Dyrehagen i Audubon Nature Institute inneholder mange sjeldene og trua dyrearter - sumatratiger, gorilla, gaur, fiskerkatt og Bairds tapir for å nevne noen få.

Men i motsetning til vanlige dyrehager er ikke Audubon Nature Institute i New Orleans utprega spennende for besøkende – i hvert fall ikke i tradisjonell forstand – dyrene er representert kun ved dypfryst arvemateriale.

• Les også: Tilbake fra de utdødde

Gener i nitrogen

Den dypfryste dyrehagen fungerer som en genbank - et slags sikkerhetsnett for trua dyrearter.

– Kloning er den eneste teknologien vi kjenner til som gjør oss i stand til å få tilbake en dyreart som er utdødd, sier Martha Gomez, som jobber som forsker ved instituttet, til NRK.no.

• Les også: Enda nærmere mammut-kloning

For å klone trenger man arvemateriale, og det har Audubon Center for Research of Endangered Species (ACRES) masse av. Sperm, egg, embryoer, stamceller og vevsprøver ligger i tanker fylt med flytende nitrogen.

Tankene holder -196°C, noe som gjør at mye av innholdet er brukbart i uoverskuelig framtid.

Kattesuksess

ACRES åpna i 1996, og selv om kryobanken inneholder mange forskjellige dyreslekter er det arbeidet de har gjort med katter som har fått mest oppmerksomhet:

I 1999 ble embryoet til en trua afrikansk villkatt satt inn i en vanlig huskatt, noe som resulterte i at Jazz ble født – som første prøverørskatt som ble født av en annen art.

I 2003 klona de Jazz, noe som resulterte i Ditteaux - verdens første klona afrikanske villkatt. To år senere parret de Ditteaux med en annen klonet katt med åtte kattunger som resultat, det var første gang to klona pattedyr formerte seg på naturlig vis.

I senere år har de blant annet utmerka seg med å være de første til å klone en sandkatt, og å få en huskatt til å føde en svartfotkatt ved hjelp av prøverørsunnfangelse.

– Krever mange forsøk

Hittil har ACRES nøyd seg med å klone eksemplarer fra arter som fortsatt eksisterer, men i teorien skal de kunne utrydde arter som dør ut – selv om det er vanskelig.

– Resultatet avhenger av den fylogenetiske avstanden mellom arten som skal klones og eggdonoren, og den fylogenetiske avstanden til surrogatmora, forklarer Gomez.

Fylogenetisk avstand handler om genetisk likhet - en elefant kan være potensiell surrogatmor for en mammut, det kan ikke et ekorn, naturlig nok.

– Hvis den fylogenetiske avstanden er kort nok er det mulig å bringe tilbake en utdødd art, selv om det krever mange forsøk.

Kontroversielt og kostbart

Én ting er å klone fram et dyr, noe annet er å introdusere det til dets naturlige habitat. De fleste kattene som er klona fram på ACRES bor fortsatt der, eller er flytta til tradisjonelle dyrehager.

– Det er vanskelig å få dyr som er født i fangenskap til å fungere i det fri. Målet er å få klona embryoer plassert i ville dyr i nasjonalparker, sånn at dyra blir født i sine naturlige habitat.

Kloning er både kontroversielt og kostbart. ACRES sier ikke noe om hvor mye det koster å klone et dyr, men The Verge hevder at det å klone en vanlig huskatt - en relativt billig prosedyre sammenligna med afrikansk villkatt-kloning - koster mellom to og fire millioner norske kroner.

• Les: I ferd med å gjenopplive munnfødende frosk

Penger som kunne ha blitt brukt til å sørge for at dyr ikke blir utrydda i utgangspunktet, hevder kritiske røster.

– Det er selvfølgelig viktig å bevare habitat. Men forskning viser at vi har lagt så mye press på enkelte dyrearter gjennom habitatødeleggelse og krypskyting at det rett og slett ikke er nok å bare jobbe for dette, sier Gomez.