Astronom oppklarer mysterium fra den amerikanske borgerkrigen
Uflaks har fått skylden for at general Stonewall Jackson ble skutt av sine egne under slaget ved Chancellorsville. Nå peker en amerikansk astronom på Månen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Thomas Stonewall Jackson. Bildet er tatt bare syv dager før han ble skutt under slaget ved Chancellorsville. (Foto: Wikimedia commons)
«Kaptein Smith løp til hans side, og i det han hevet hodet hans, kjempet en sterk stråle av månelys seg igjennom det tykke løvverket og hvilte på det bleke ansiktet til den lidende. Kapteinen ble forskrekket av dets blekhet og ropte ut: «Åh! General, er du alvorlig såret?» «Nei,» svarte han, «ikke bry deg, min venn, med meg.» – Dr. Hunter McGuire
Kvelden den 2. mai 1863, under slaget ved Chancellorsville, ble en av den amerikanske borgerkrigens mest prominente skikkelser, general Stonewall Jackson, alvorlig skadet av geværild.
Generalen døde senere av skadene - et katastrofalt slag for sørstatene, som dermed mistet en av sine djerveste strateger og General Lees høyre hånd like før det avgjørende slaget ved Gettysburg.
Men Jackson var ikke offer for fiendtlig ild. Det var hans egne soldater, the 18. North Carolina Regiment, som hadde åpnet ild mot generalen i mørket.
Regimentet, som under Jacksons ledelse hadde blitt harde krigsveteraner og en del av Jacksons berømte«foot cavalry», skulle for ettertiden i stedet bli kjent som regimentet som såret Stonewall Jackson, ifølge historikeren James Gillispies bok Cape Fear Confederates.
Månen får skylden
Så hvordan kunne de garvede krigsveteranene gjøre den katastrofale feilen og skyte sin egen general? Uflaks har tidligere fått skylden, men nå har en amerikansk astronom brakt en ny gjerningsmann på banen: Månen, skriver space.com.
– Jeg husker at jeg leste at Stonewall Jackson ble skadet av vennlig ild, og at det skjedde om kvelden, forteller Don Olson, Astronom ved Texas State University, til space.com.
Sammen med historikeren Laurie E. Jasinski, brukte Olson programvare for å regne ut månens fase kvelden det skjedde. De fant også ut nøyaktig hvor både Jacksons lag og the 18. North Carolina Regiment befant seg under skytingen, rundt klokken 21.
De brukte almanakker og kart over kampene, tegnet opp av historiker Robert Krick, en ekspert på slaget ved Chansellorsville og Stonewall Jackson.
– Så fort vi hadde regnet ut kompassretningen til månen og sammenliknet denne med de detaljerte kampkartene av Robert Krick, ble det raskt åpenbart hvordan the 18th North Carolina Regiment ville sett Stonewall Jackson som en mørk silhuett fra deres ståsted, forteller Olson.
Dette er ikke første gang Olson har løst historiske mysterier ved hjelp av månen skriver space.com.
– Vi er alltid interessert i historiske begivenheter som skjer om kvelden. Veldig ofte spiller månen en viktig rolle, som her, forteller han.
«Lee's perfect battle»
Hendelsene som førte opp til Stonewall Jacksons død medvirket til at sørstatenes styrker overvant en militær styrke som var langt overlegen deres egen, i det som skulle bli kjent som Lee's perfect battle.
Generalmajor Joseph "Fighting Joe" Hooker fikk kallenavnet sitt på grunn av en journalistisk feil. Men navnet ble værende. (Foto: Mathew Brady / wikimedia commons)
Natten før 2. mai 1863, planla sørstatenes øverste general Robert E. Lee sammen med sin nestkommanderende, Thomas Stonewall Jackson, en manøver som var fullstendig utenkelig blant datidens militære strateger.
De ville splitte sine styrker i to i møte med overlegne militære styrker.
Annonse
Mot slutten av april 1863 var nordstatenes soldater nedbrutte og slitne etter nederlag på nederlag mot innbitte sørstatssoldater. President Lincoln byttet på grunn av dette ut den daværende Generalen Ambrose Burnside med «Fighting Joe» Hooker, som arbeidet utrettelig for å gjenreise armeens nedbrutte moral. På sin side hadde han en hær som var dobbelt så stor som styrkene sørfra.
Hooker ønsket å bruke sin tallmessige overlegenhet til å innta en defensiv stilling, og ved å utflankere og kutte av sørstatsstyrkenes forsyningslinjer, tvinge dem til å angripe eller trekke seg tilbake.
På morgenkvisten starter nordstatsstyrkens lange flankemarsj mot sørstatssoldatene som holder til nær byen Fredericksburg, øst for Chancellorsville. Med seg har de rasjoner for åtte dager, slik at etter fire dager med marsj, vil styrkene fortsatt ha nok mat til å kjempe i fire dager uten forsyninger. General Lee har ingen anelse om hva som skjer, og kaller ikke til seg forsterkninger.
Unionsgeneral Sedgwick manøvrerer sine styrker mot de sørstatssoldatene fra øst for å holde dem fast til Hooker og hovedstyrken kan komme inn mot de sørstatsstyrkenes bakside. Men Lee mistenker at Sedgwiks manøver er en distraksjon og sender styrker mot Chancellorsville for å møte nordstatsstyrkene som kommer fra vest.
En dristig plan
Hooker, som regner med at sørstatenes forsyningslinjer er kuttet, slår seg ned i en defensiv posisjon i Chancellorsville. General Lee og Stonewall Jackson forstår at de står ansikt til ansikt med overlegne styrker og legger den dristige planen om å splitte sin egen styrke i to.
Jackson skal ta med seg en del av styrken og manøvrere rundt nordstatenes styrker som har slått seg ned i Chancellorsville. Flankemarsjen er en suksess og Jackson påfører nordstatene store tap.
Kart over kampene den 2. mai 1863. Legg merke til Jacksons flankemarsj til høyre i bildet. (Foto: (Illustrasjon: Hal Jespersen / www.cwmaps.com))
Da mørket faller på, tar Jackson med seg en gruppe soldater for å bedømme mulighetene for et nattangrep i månelyset. Han ønsket å utnytte sin fordel før nordstatsstyrkene rakk å omgruppere. Det er da han returnerer fra dette oppdraget at the 18th North Carolina Regiment med månen i øyene skyter på og skader generalen.
General Robert Edward Lee. Konføderasjonens øverstekommanderende. (Foto: Julian Vannerson / wikimedia commons)
Stonewall Jackson blir truffet i armen og i hånden og må senere amputere. Han pådrar seg lungebetennelse etter å ha slitt med en forkjølelse i dagene før, og dør i sykeseng den 10. mai. Hans siste ord var i følge hans lege Dr. Hunter McGuire «La oss krysse elven og hvile i skyggen fra trærne.»
Men flankeangrepet hans var en stor suksess og medvirket til at Hooker og hans styrker ble presset ut av Chancellorsville og til slutt tapte slaget. Hooker ble senere fratatt sin kommando, tre dager før slaget ved Gettysburg.
Gleden over seieren mot en overlegen styrke ble dog dempet av Jacksons skader. Og general Lee skrev i et brev til Jackson før han døde at «Kunne jeg ha styrt hendelsene ville jeg valgt, for nasjonens beste, å falt i ditt sted.»
Annonse
«Old Jack»
General Thomas Jonathan Stonewall Jackson virker å ha vært en bemerkelsesverdig mann på godt og vondt. Tilnavnet Stonewall fikk han som en følge av at han fremsto som en steinvegg i møte med fienden.
Historikeren Theodore A. Dodge, som selv var soldat under borgerkrigen, beskriver ham i boken The Campaign of Chancellorsville, som en mann av få ord med fatalistiske tendenser som likevel fikk til utrolige ting med sine soldater som kalte ham «Old Jack».
Maleri av Thomas Stonewall Jackson på sin hest, Little Sorell. (Foto: (Illustrasjon: David Bendann / wikimedia commons))
«Jack var i besittelse av den særegne magnetismen som hisser opp soldaters blod til kokepunktet. Få ledere har noensinne vært hans like når det gjelder kontroll av sine tropper,» skriver Dodge.
«I felt var han tålmodig, hardtarbeidende, skjødesløs med seg selv og full av omtanke for sine menn; ingen kunne dog kreve og få så mye overdrevent arbeid, under marsj eller i kamphandlinger, av sine tropper.»
Dodge bemerker også at denne nevnte omtanken for sine soldater medvirket til hans død. I følge ham slet nemlig Jackson med en forkjølelse han hadde pådratt seg etter å ha lånt bort sin frakk til en av sine soldater. Forkjølelsen førte igjen til lungebetennelsen som Jackson, svekket av skadene fra geværilden, til slutt døde av.
Southern Historical Society Papers. Vol. XIV. Richmond, Va., January-December. 1886. Death of Stonewall Jackson. BY DR. HUNTER McGUIRE, MEDICAL DIRECTOR OF JACKSON'S CORPS.
