Forskerens favoritt: Karpenes beskytter

Hvorfor er forskningssjefen på Maihaugen så fascinert av de gamle karpedammene på museet?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hans-Jørgen Wallin Weihe midt i en av karpedammene. (Foto: Camilla Damgård/Maihaugen)

FORSKERENS FAVORITT

I denne spalten ber vi forskere vise oss sin favorittgjenstand innenfor sitt fagfelt.  

Fakta om karussen:

Carassius carassius er en beinfiskart i karpefamilien.

Den har en avrundet, plump kroppsform og en lang ryggfinne.

I små vann med lite næring danner de en dvergform som kalles damkaruss, mens den i større, mer næringsrike vann kan bli nesten en halv meter lang og veie opp mot 3,5 kilo.

Man vet ikke helt hva slags områder den opprinnelig lever i, da den har vært satt ut av mennesker i lang tid.

Man antar at karuss, og den asiatiske sølvkarussen stammer fra en felles fisk, og at den en gang i tiden levde ved det Kaspiske hav.

Den er vidt utbredt i Norge, og lever mest i dammer og småtjern.

Den var en populær matfisk frem til 1800-tallet.

Karussen kan overleve i lengre perioder uten oksygen, noe som gjør at den kan overleve i tjern og dammer som blir frie for oksygen om vinteren.

Kilde: snl.no  

Blant stabbur, fjøs og setergrender på Maihaugen lever det karusser – en karpefisk som i sin tid var et statussymbol for aristokratiet og overklassen.

- Karpedammene representerer på en måte møtet mellom de kontinentale tradisjonene og de lokale bondetradisjonene, sier Hans-Jørgen Wallin Weihe, forskningssjef på Maihaugen i Lillehammer.

Han har valgt karpedammene som sin favoritt ved museet som er mest kjent for Garmo stavkirke.

Wallin-Weihe forteller at dammene ble gravd ut under etableringen av Maihaugen helt på begynnelsen av 1900-tallet. På den tiden var det et statussymbol å ha karpedammer, og det var også på moten å spise karpe.

- Det norske borgerskapet var veldig tysk- og kontinentalpreget på denne tiden, og blant overklassen, blant annet prester som hadde røtter til Danmark og Tyskland, så var karpen en populær fisk å spise.

Han forteller at karpe fortsatt er tradisjonell julemat i Tsjekkia og Sør-Tyskland.

Hardfør fisk i fare

Karussen er en karpefisk som finnes over store deler av Europa. Her i landet lever den stort sett i dammer og i brønner, hvor den gjør nytte som vannrenser. (Foto: Karelj/Wikimedia Commons)

Karussen er en karpefisk som greier seg godt gjennom den norske vinteren, blant annet fordi den kan produsere sin egen frostvæske, i form av etanol. Den kan også, som mange andre karper, leve i ekstremt oksygenfattige kulper.

I dag lever fiskene i beste velgående i dammene på Maihaugen, men de har ikke alltid hatt det like lett.

Wallin Weihe forteller at Maihaugens direktør på sekstitallet forsøkte å kvitte seg med karpedammene, fordi han mente de ikke passet inn i det tradisjonelle norske bondelandskapet - i alle fall ikke i Gudbrandsdalen.

Olemic Thommessen, som i dag sitter i Kulturkomiteen på Stortinget for Høyre, får æren for å ha reddet karussene.

Etter at direktøren ved Maihaugen hadde tømt karpedammene for vann, lå fisken på bunnen og gispet. Thommessen, som da var en liten gutt, syntes synd på fisken, og bar dem opp til en liten dam som var utenfor direktørens rekkevidde.

- Der satte han dem ut, og da karpedammene igjen ble fylt med vann, så flyttet han dem ned igjen. Siden har de levd og formert seg her.

Kontinentale impulser

I tillegg til å illustrere møtet mellom norsk og kontinental tradisjon, mener Wallin Weihe at karussene representerer et møte mellom ulike museumstradisjoner – på den ene siden den norske tradisjonen der man skal dyrke det opprinnelige bondelandskapet, og på den andre de som var opptatt av inntrykk fra resten av verden.

- Anders Sandvig, som var Maihaugens første direktør, var ikke fremmed for kontinentale impulser. Han hadde blant annet også traner her. Hvis de hadde hatt økonomi til det, hadde vi nok også hatt krokodiller på Maihaugen.

Wallin Weihe peker også på at karussen lenge har vært definert som en uspiselig fisk her i landet, selv om den frem til begynnelsen av 1900-tallet var blant den flotteste fisken man kunne få på tallerkenen.

- Men nå begynner den å bli moderne igjen, nok en gang på grunn av impulser fra andre steder i verden.

Powered by Labrador CMS