- Kan redde liv med datatilgang og sosiale medier

YouTube-videoer, data om hvor mobiltelefoner befinner seg og frivillige på nettdugnad kan hjelpe fredsbevarende styrker, mener norsk forsker.

Publisert
John Karlsrud forsker på fredsbevarende operasjoner hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt. (Foto: Georg Mathisen)
John Karlsrud forsker på fredsbevarende operasjoner hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt. (Foto: Georg Mathisen)

Hvis flyktninger overfører mer penger tilbake til hjemlandet, kan det være et tegn på at situasjonen er i ferd med å bli vanskeligere. Hvis store mengder mobiltelefoner beveger seg i samme retning, er sannsynligvis noe i ferd med å skje.

Hvis de som skal bevare freden i de områdene det skjer, får tilgang til slike data, kan det redde liv, mener norsk forsker.

Det er langt fra Gaza i 1956 til Afghanistan i våre dager. Under den kalde krigen var en fredsbevarende operasjon en militær styrke som var satt til å overvåke en fredsavtale.

Nå går de fredsbevarende styrkene mer grunnleggende til verks. I tillegg til å beskytte sivile og holde fred – med tvang, om så skal være – går oppdraget deres gjerne ut på å bygge opp hele stater med alle samfunnets institusjoner under og etter en konflikt.

Men fredsbevarerne henger ikke med i dagens digitale virkelighet, konstaterer Nupi-forsker John Karlsrud. I en fersk bok om cyberrommet og internasjonale relasjoner har han skrevet et kapittel om fredsbevaring 4.0 – hvordan sosiale medier og datainnsamling kan gjøre det mulig å reagere raskere og riktigere, og dermed redde flere liv.

Selv kjenner han utviklings- og fredsbevaring i både teori og praksis, etter to år som spesialassistent for FNs spesialutsending til Tsjad og erfaring fra FNs utviklingsprogram UNDP. Nå arbeider han med en doktorgrad på FNs fredsbevarende operasjoner.

I desember tok FN i bruk de første dronene sine øst i DR Kongo. Her er det sjefen for FNs fredsbevarende operasjoner, Hervé Ladsous (til høyre) som inspiserer en av dem under en seremoni i Goma. (Foto: Sylvain Liechti, Monusco)
I desember tok FN i bruk de første dronene sine øst i DR Kongo. Her er det sjefen for FNs fredsbevarende operasjoner, Hervé Ladsous (til høyre) som inspiserer en av dem under en seremoni i Goma. (Foto: Sylvain Liechti, Monusco)

Mulighetene er mange, og det skjer mye akkurat nå, konstaterer Karlsrud. Han peker på at FN nettopp har fått de første dronene sine – i det minste de første som er offisielt kjent. I Kongo har verdensorganisasjonen nå droner med kameraer og sensorer for å samle informasjon.

– Overvåkingsdroner gir mer informasjon, men de legger også større press på FN for å sørge for at Genèvekonvensjonen og prinsippet om å beskytte sivile blir fulgt. FN blir ofte beskyldt for ikke å beskytte sivile godt nok, og forklarer det med frykt for bakholdsangrep eller mangel på informasjon.

– Nå kan de gå inn med droner og sjekke først, forklarer Karlsrud.

Allerede før bruken av de første dronene er ferdig evaluert, ønsker FN å gjøre det samme i Sør-Sudan og Elfenbenskysten.

Kartlegger på dugnad

Men bedre teknisk utstyr er bare en liten del av den teknologien som fredsbevarerne kan bli flinkere til å benytte seg av. Erfaringer fra valgopptøyer i Kenya og jordskjelv i Haïti kan overføres til militære fredsoperasjoner:

– Nettstedet Ushahidi, som betyr «bevis» på swahili, ble opprettet etter urolighetene rundt valget i Kenya i 2008. Alle som har tilgang til digital kommunikasjon, kan rapportere inn hendelser, og nettstedet brukte under krisen i Kenya rapportene for å kartlegge voldelige episoder, sier Karlsrud.

Under jordskjelvet i Haïti i 2010 kom det mengder av tekstmeldinger fra mennesker som var fanget i ruinene etter bygninger som hadde rast sammen.

– Ofte var meldingene på haitisk kreol. Frivillige ved Fletcher School of Law and Diplomacy på Tufts University i Massachusetts plasserte dem på kartet og fikk dem oversatt ved hjelp av 1200 haïtiere som bor i USA, forteller han.

Selve kartet måtte også lages på nytt. Mengder av frivillige arbeidet med å lage detaljerte kart.

– De kombinerte veikart, satellittbilder og observasjoner, og på kort tid fikk hovedstaden Port-au-Prince kart som er noe av det beste og mest detaljerte man kan se noe sted.

Fare for misbruk

Når det er en konflikt som truer liv, og ikke en naturkatastrofe, er det flere hensyn å ta. Karlsrud bruker Syria som eksempel. Syria Tracker bygger på tekst, bilder og filmer som lastes opp til nettstedet, men også på oppdateringer fra for eksempel YouTube, Facebook og Twitter.

Faren er at når løpende oppdateringer om angrep og voldshendelser plasseres på kartet og legges ut offentlig, så kan også de som vil angripe motstandere eller plyndre svake grupper, få fersk informasjon om hvor de kan slå til.

Den samme risikoen gir det at flere og flere data kommer i formater som kan kobles sammen:

Kartet viser FNs fredsbevarende operasjoner i øyeblikket. Også andre internasjonale organisasjoner driver fredsbevarende operasjoner. Det gjelder for eksempel Nato (ISAF i Afghanistan og KFOR i Kosovo) og Den afrikanske union (Amisom i Somalia). (Foto: (Illustrasjon: FN-sambandet))
Kartet viser FNs fredsbevarende operasjoner i øyeblikket. Også andre internasjonale organisasjoner driver fredsbevarende operasjoner. Det gjelder for eksempel Nato (ISAF i Afghanistan og KFOR i Kosovo) og Den afrikanske union (Amisom i Somalia). (Foto: (Illustrasjon: FN-sambandet))

– Det blir mer sårbart hvis det kommer i feil hender og blir brukt til motsatt formål av det som er tenkt. Det gjør at aktører som samler inn dataene, i økende grad er nødt til å vurdere sårbarheten sin og om de beskytter dataene godt nok, sier Karlsrud, som også konstaterer at FN-systemet lekker som en sil.

Penger og telefoner

Oversiktene som for eksempel banker og telefonselskaper sitter med, kan også gi viktig informasjon som setter fredsbevarerne istand til å reagere raskt. Men det er slett ikke sikkert at firmaene vil gi fra seg slike data. Og hvis de gjør det, er det en stor forskjell på å gi fra seg data om mennesker som kan identifiseres, og å gi fra seg data som bare viser de store trekkene, ifølge Nupi-forskeren.

– Når folk begynner å sende mer penger hjem til familien i hjemlandet, kan det være et tegn på at sårbarheten er på vei opp. Det kan være sviktende avlinger, eller det kan være andre ting som gjør at vi bør være på vakt. Det samme ser vi når de bruker mindre og mindre beløp for å fylle på kontaktkortet sitt. Når de fyller opp med to dollar i stedet for ti dollar, betyr det gjerne at de har mindre penger å rutte med.

Smarttelefonene sprer seg nemlig også i verdens fattigste områder. De er billige, og de gjør det mulig å følge med på store folkeforflytninger. Men slik data kan også gi et dilemma. Som under konflikten i Darfur fra 2003, for eksempel:

– The Sentinel Project, som bygger opp et system for å kunne varsle mulig folkemord på et tidlig stadium, leide satellitter til å fly over Darfur slik at de kunne se hvor det var brent ned landsbyer. De blir øyenvitner fra verdensrommet, men kan de stoppe det som skjer på bakken? spør John Karlsrud.

Følger bevegelser

Men telefondata kan være til stor nytte, også:

– Hvis for eksempel en gruppe som driver kveg, er på den årlige migrasjonen sin, og vi ser på hvor de befinner seg i forhold til mobiltelefonmastene at de beveger seg rett mot en rivaliserende stamme, da kan de fredsbevarende soldatene gå inn mellom dem og passe på at det ikke blir trefninger, sier han.

FN har startet Global Pulse, et initiativ for å overvåke sosiale og økonomiske kriser med digital teknologi og sanntidsanalyser. I november lanserte Global Pulse en ny veiledning for hvordan analyser av telefondata kan gi verdifull informasjon til utviklingsarbeid og humanitære formål. (Foto: (Illustrasjon: Global Pulse))
FN har startet Global Pulse, et initiativ for å overvåke sosiale og økonomiske kriser med digital teknologi og sanntidsanalyser. I november lanserte Global Pulse en ny veiledning for hvordan analyser av telefondata kan gi verdifull informasjon til utviklingsarbeid og humanitære formål. (Foto: (Illustrasjon: Global Pulse))

Et annet eksempel: – Etter et jordskjelv kan telefondata hjelpe oss med å se hvor folk relokaliserer, og så kan vi sende hjelp til riktig sted bare ved å se på mobiltelefonene hvor de har flyttet seg. I det hele tatt er det bare opp til fantasien å finne ut hvordan dataene kan brukes.

Sosiale medier

Når en sykdomsepidemi, for eksempel sesongens influensa, er i ferd med å spre seg, så vil tallene for hvem som twitrer om influensa, gi en 96 prosent riktig oversikt over hvor langt sykdommen er kommet. Og den oversikten kan skaffes i sanntid, mens den offisielle statistikken tar uker eller måneder.

– Google samarbeider allerede med FN. Også Facebook og Twitter kan gjøre det samme. Hvis de for eksempel finner kraftig vekst i hvordan hat-termer uttrykkes på nett, så kan vi se at her kommer det til å smelle, forklarer Karlsrud.

FN er ikke kjent for å handle raskt og effektivt. Samtidig har ikke lekkasjene fra Edward Snowden og hacking-rapportene om amerikanske NSA gjort folk flest spesielt vennlig stemt overfor overvåking av data. Men det skjer ting likevel:

– Norge sender nå 15 analysefolk til Mali, og på bakken skal det være 70 etterretningssoldater fra Nederland. Dette er første gang FN har et taktisk etterretningsteam som samler inn informasjon og faktisk kaller det «etterretning», forteller Karlsrud.

Referanse:

John Karlsrud, Peacekeeping 4.0: Harnessing the Potential of Big Data, Social Media, and Cyber-technology, i Kremer, J. F. & Müller, B. (red.), Cyber Space and International Relations. Theory, Prospects and Challenges, Berlin, Springer (2013).