Å ha en mobil tilgjengelig hele døgnet og vite at det når som helst kan tikke inn noe negativt, kan i seg selv være ganske angstfremmende, mener forsker. (Foto: Shutterstock)
Å ha en mobil tilgjengelig hele døgnet og vite at det når som helst kan tikke inn noe negativt, kan i seg selv være ganske angstfremmende, mener forsker. (Foto: Shutterstock)

Mobbing på nett gir symptomer på posttraumatisk stress

Mange barn og unge har mobilen med seg i senga når de legger seg om kvelden. For noen er det helt nødvendig. De vet aldri når det tikker inn en melding fra en mobber.

Published

Søndag er den verste dagen.

Da jobber mange barn som er utsatt for alvorlig mobbing på nett med å finne på unnskyldninger overfor foreldrene for hvorfor de ikke skal gå på skolen på mandag.

– En av hovedstrategiene til et barn som opplever mobbing er å unngå skolen. Forskning finner en sammenheng mellom mobbing og skolevegring, forteller Ida Risanger Sjursø.

Redsel, engstelse og angstanfall

Sjursø er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Hun har funnet ut at barn som opplever digital mobbing opplever mer redsel, engstelse og angstanfall enn ofre for tradisjonell mobbing. Dette skrev forskning.no om i 2015.

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en tilstand hvor man kan få "flashbacks" og sterke minner om noe traumatisk som har skjedd. Noen kan også få hodepine, svimmelhet, kvalme og høy puls.

(Kilde: helsenorge.no)

Nå har hun gått videre og sett på hvordan det går med de som opplever mobbing på nett over lengre tid. Sammen med kolleger har hun intervjuet unge i Norge og i Irland som har vært utsatt for digital og tradisjonell mobbing over en periode på mellom ett og sju år.

– Vi finner at de beskriver en del symptomer som ligner posttraumatisk stress. Det viser hvor alvorlig dette er og hvor mye det går innpå barn og unge.

Det er ofte et stort overlapp mellom å bli mobbet på nett og det å oppleve tradisjonell mobbing. Rundt halvparten av de som blir utsatt opplever begge deler. Dette er en spesielt utsatt gruppe i forhold til utvikling av emosjonelle problemer, mener forskeren.

Mobbingen har mange ansikter

Innholdet i mobbing på nett er veldig forskjellig avhengig av hvor gamle barna er.

Allerede fra barn er sju–åtte år kan de begynne å oppleve vanskelige ting knyttet til bruk av digitale medier.

For de aller yngste handler det ofte om å bli utestengt fra spill, forteller Sjursø. Spill er en viktig del av hverdagen for barn og det å ikke få være med å spille online, kan være tøft for en sjuåring.

Når barn blir eldre, blir mobbingen mer avansert og handler i større grad om krenkende ord på sms eller sosiale medier. For både de yngste og de eldre kan det også dreie seg om bildedeling eller tyveri av passord, for eksempel.

Det kan komme en negativ melding når som helst

Hvorfor den digitale mobbingen fremmer mer angst enn den tradisjonelle, vet ikke forskerne noe sikkert om.

Sjursø tror det har sammenheng med tilgjengeligheten.

Ida Risanger Sjursø finner at digital mobbing fremmer mer angst enn tradisjonell mobbing (Foto: UiS)
Ida Risanger Sjursø finner at digital mobbing fremmer mer angst enn tradisjonell mobbing (Foto: UiS)

– Barn og unge har med seg mobilen overalt, og de tar den med seg når de skal legge seg. Det er et nødvendig onde for noen fordi de opplever en del negative ting der. Å ha en mobil tilgjengelig hele døgnet og vite at det når som helst kan tikke inn noe negativt, kan i seg selv være ganske angstfremkallende.

Det kan også publisering og spredning.

Ved tradisjonell mobbing har du mer kontroll. Du vet du hvem som var der da det skjedde. Men om noen legger ut en negativ kommentar eller et bilde av deg på nettet, har du ingen kontroll med hvor mange som har sett dette.

Skjer ofte anonymt

Mye digital mobbing skjer anonymt. Den som blir utsatt kjenner kanskje mobberen, men vet ofte ikke hvem han eller hun er. Personen har ofte en anonym profil, et skjult nummer eller later som om den er en annen.

En av de siste appene som har blitt populære blant unge, er den anonyme chatte-appen Tellonym. Denne har blitt omtalt som en «mobbeapp», blant annet i en artikkel i VG.

Sjursø viser til tidligere forskning som viser at elever som har foreldre som ikke viser interesse i barnets digitale liv har større risiko for å bli utsatt for digital mobbing. De har også større risiko for å utsette andre for digital mobbing.

– Som foreldre må man erkjenne at man ikke klarer å følge med på alt, men bare det å vise interesse og snakke med ungene om det som skjer på nettet kan være ganske forebyggende, sier hun.

Ida Risanger Sjursø

– Som foreldre må man erkjenne at man ikke klarer å følge med på alt, men bare det å vise interesse og snakke med ungene om det som skjer på nettet kan være ganske forebyggende, sier hun.

Trenger digital kompetanse

Ida Risanger Sjursø mener at også skolen må jobbe mer med denne problemstillingen. Det er mye en lærer kan gjøre i klasserommet for å lære elevene digitale ferdigheter som kan stoppe mobbingen.

De bør for eksempel lære dem hvordan de kan blokkere andre og hvordan de kan rapportere mobbing. De bør også gi dem verktøy for hvordan de kan bli bedre rustet til å reagere på negative hendelser.

– For eksempel kan det å svare tilbake få veldig negative følger. Da kan snøballen begynne å rulle og det kan komme ut av kontroll.

Mobbing på nett er den største utfordringen

Gréta Björk Guðmundsdóttir er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er med i et pågående europeisk forskningsprosjekt som prøver å kartlegge utviklingen av lærerstudentes digitale kompetanse. I tillegg underviser hun lærerstudenter.

Gréta Björk Guðmundsdóttir mener at lærere synes digital mobbing er veldig vanskelig å håndtere. (Foto: UiO)
Gréta Björk Guðmundsdóttir mener at lærere synes digital mobbing er veldig vanskelig å håndtere. (Foto: UiO)

Hun mener at mobbeproblematikken er den mest alvorlige og den vanskeligste for dem å ta hånd om når det gjelder digital kompetanse.

– De synes det er utfordrende. Den digitale mobbingen er så usynlig. Den er på arenaer som lærere og foreldre ikke ikke har tilgang til og som elevene følger døgnet rundt. Men uansett om den digitale mobbingen skjer på skolen eller hjemme må lærerne kunne håndtere dette. Den har nemlig stor betydning for læringsmiljøet på skolen. Derfor må de se faresignalene og sette igang tiltak.

Vanskelig å undervise i å være medmenneske

Mye digital dømmekraft er knyttet til lov- og regelverk, for eksempel personvern, opphavsrett og kildekritikk.

Men på nett mobbing handler også om det relasjonelle.

Først og fremst må derfor lærerne jobbe med holdningene til elevene for å forebygge mobbingen, mener Guðmundsdóttir.

– Det er ikke enkelt å undervise i det å være medmenneske. Det er begrenset hvor mye lærerstudenter kan trenes i dette i studiene på campus. Her må de lære av erfaringer. Jeg tenker at det derfor svært viktig at de er ute i praksis og møter reelle situasjoner. Det er her de møter yrket og får brynet seg på slike ting.

Bør ha en trygg voksen å si fra til

Ida Risanger Sjursø mener at det skjer mye bra ute i skolene i dag når det gjelder den tradisjonelle mobbingen. Mye av denne kunnskapen kan overføres til den digitale mobbingen, mener hun.

– Det er viktig å si fra. Vi vet at venner står høyt på listen, men det kan være viktig å vektlegge at en voksen kan hjelpe på en annen måte enn en venn.

Elevene bør ha en trygg voksen på skolen som de føler de kan si fra til, mener hun. I tillegg er mange medelever tilskuere til det som skjer på nettet. Når de er vitner til noe skjer som ikke er greit, bør de ha en voksen å si fra til.

Det handler om mennesker

Det digitale har kommet for å bli. Det er derfor ikke noe vi kan kjempe mot med forbud, mener Sjursø.

– Det livet våre barn lever på nettet er ganske sidestilt med det livet de lever ellers. Det er viktig med et positivt fokus på det digitale. Vi må bare finne ut hvordan ungene kan bruke det på en bra måte mener hun.

– Vi må minne dem på at det er mennesker som står bak det som skjer på nett. Derfor er det de samme reglene som gjelder der som ellers i livet.