Når du er en mobber, mister du gradvis venner.

– Det kan gå greit så lenge du er «høy og mørk». Men når årene går møter du ofte deg selv i døren, og plutselig er du alene i verden, sier mobbeforsker Erling Roland. (Foto: NTB scanpix/Shutterstock)
Når du er en mobber, mister du gradvis venner. – Det kan gå greit så lenge du er «høy og mørk». Men når årene går møter du ofte deg selv i døren, og plutselig er du alene i verden, sier mobbeforsker Erling Roland. (Foto: NTB scanpix/Shutterstock)

Mobbing går hardt ut over både mobberen og den som blir mobbet

Også de som har vært slemme mot andre som barn eller ungdom, får det vanskeligere i livet, viser norsk studie.

Publisert

I Norge blir rundt 60 000 skoleelever mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Tallene har lenge vært ganske stabile.

Vi vet etter hvert mye om hvor skadelig mobbing er for den psykiske helsen til barn og ungdom. Men de fleste studier av mobbing skjer i skolen. Det er få studier som har fulgt opp hvordan det går med de som har blitt mobbet som barn og unge når de blir voksne.

En forskergruppe ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) har gjort det.

Fikk tak i halvparten som voksen

Johannes Foss Sigurdson la nylig fram noen resultater fra denne forskningen på et arrangement i regi av Rådet for psykisk helse under Forskningsdagene i Oslo.

Johannes Foss Sigurdson finner at ungdommer som blir utsatt for mobbing har en mye risiko for å ta sitt eget liv som voksen. (Foto: NTNU)
Johannes Foss Sigurdson finner at ungdommer som blir utsatt for mobbing har en mye risiko for å ta sitt eget liv som voksen. (Foto: NTNU)

Sigurdson leverte også nylig en doktorgrad om mobbing. Her har han sett på hvordan det går med den som blir mobbet. Men han har også vært nysgjerrig på hvordan det går med den som er aggressiv mot andre. Noen få, rundt 40 personer, hadde både vært offer for mobbing og vært aggressive mot andre.

Sigurdson sammenlignet disse tre gruppene med en gruppe som ikke hadde vært involvert i mobbing i det hele tatt.

Forskerne ved RKBU Midt-Norge begynte denne undersøkelsen allerede i 1998. Da var ungdommene i gjennomsnitt 14 år. De gjentok den et år senere.

Da Sigurdson kom inn i studien, var ungdommene blitt rundt 27 år. Han gjorde da en innsats for å få tak i dem igjen. Totalt 1266 personer svarte på spørreskjema, omtrent halvparten av dem som deltok i studien i utgangspunktet.

Alle blir tapere på mobbing

Resultatene viser at det ikke bare er den som blir mobbet som har større risiko for å få dårligere livskvalitet som ung voksen.

Alle som har vært involvert i mobbing på en eller annen måte, rapporterte om at de hadde flere psykiske problemer enn de som ikke hadde vært i mobbesituasjoner.

Forskerne hadde ikke «mobbing av andre» som et direkte mål i undersøkelsen. De har spurt deltakerne i studien om de har vært aggressive mot andre. Et av fellestrekkene ved denne gruppa er at de som voksne hadde fått vesentlig lavere utdanning enn de som ikke hadde vært involvert i mobbing, justert for foreldrenes bakgrunn.

De hadde også nesten tre ganger så høy risiko for å være arbeidsledig og for å motta sosialhjelp og nesten dobbelt så stor risiko for å bruke illegale rusmidler. De rapporterte også om at de hadde større problemer på jobb eller i utdanning.

Aggressive en større gruppe enn mobbere

Erling Roland er professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsker ved Universitetet i Stavanger. Han er en av landet ledende forskere på mobbing.

Roland kjenner ikke studien til Sigurdson men sier at det ikke finnes så mange gode studier av langtidsvirkninger av mobbing.

– Vi vet en del om hvordan det går med de som har blitt utsatt for mobbing, men det finnes mye mindre forskning på dem som er mobbere.

Han mener at det å være aggressive mot andre, som Sigurdson har spurt om i sin studie, favner mye videre enn det å mobbe andre.

– Mobbing er en spesiell form for aggresjon som er å angripe en person som ikke kan forsvare seg gjentatte ganger. Aggresjon generelt kan å være i slåsskamp, for eksempel. Dermed kan han ikke vite om han har fanget opp bare mobberne.

Et annet problem i denne forskningen er at det er vanskelig å vite om det er det faktum at mobberne har skadet andre gjør at vedkommende får problemer senere i livet eller om det er fordi de «bare er sånn».

– Men det er noen studier som med stor sikkerhet sier at det å mobbe andre i seg selv skaper risiko, sier Roland.

Mobberen sukrer samvittighetspillen

Det skjer en slags moralsk glidning hos mobberen, mener Roland.

De fleste mennesker, også overgriperen, vet at mobbing er moralsk feil. Men hvis du begår overgrep gjentatte ganger, så venner du deg til det. Mobberen bearbeider skyldfølelsen sin og finner gode begrunnelser for det han eller hun gjør, forteller han.

– Den begrunnelsen som normalt brukes er at det er offerets skyld. Det er en måte for mobberen å sukre samvittighetspillen sin. Etter hvert blir mobberen mer kald og kynisk overfor andre mennesker. Det virker som om dette drar med seg andre problemer, for eksempel depresjoner.

Når du er en mobber, mister du dessuten gradvis venner.

Erling Roland mener at det skjer en moralsk glidning hos en mobber. (Foto: Læringsmiljøsenteret)
Erling Roland mener at det skjer en moralsk glidning hos en mobber. (Foto: Læringsmiljøsenteret)

– Det kan gå greit så lenge du er «høy og mørk». Men når årene går møter du ofte deg selv i døren, og plutselig er du alene i verden. Det drar på seg psykiske problemer.

Mye høyere risiko for selvmord

I Norge er selvmord den største årsaken til død blant både kvinner og menn mellom 15 og 24 år. I 2017 var det 89 selvmord i denne aldersgruppen, 66 menn og 23 kvinner tok sitt eget liv.

Sigurdson har vært interessert i å finne ut om de som ble mobbet i ungdomsårene har en større risiko for å ta sitt eget liv. I en studie publisert i tidsskriftet Canadian Journal of Psychiatry i 2010, som oppsummerer det som finnes av forskning på feltet, konkluderer nemlig forskerne med en sterk sammenheng mellom mobbing og selvmord.

Sigurdson spør deltakerne i studien om de har drevet med selvskading, om de har hatt selvmordstanker eller om de har forsøkt å ta sitt eget liv.

Han finner ut at det å bli mobbet i ungdomsårene som ungdom gir en sterk økning i risikoen for at du skal tenke på selvmord eller forsøke å ta ditt eget liv. Det gjelder både for jenter og gutter.

Forskjeller mellom kjønn

Kvinner som var mobbet i ungdomsårene, hadde høyest risiko for selvmordstanker.

Men menn gjør oftere selvmordsforsøk enn kvinner. Menn som var blitt mobbet hadde seks ganger så høy risiko for å forsøke å ta livet av seg sammenliknet med de som ikke blir mobbet da de var 27 år i gjennomsnitt.

– Så selv om kvinner sliter mer med depresjon, som vi vet utgjør en risiko for selvmord, finner de kanskje mer sosial støtte rundt seg. De søker oftere hjelp enn menn. Dessuten er de mindre brutal i sin atferd når de forsøker å ta sitt eget liv enn menn.

Sigurdson presiserer at dataene på gruppenivå.

Ikke alle som har blitt mobbet har selvmordstanker eller gjør forsøk på å ta livet sitt. Mange klarer seg også bra senere i livet, sier han.

Tidoblet selvmordstanker

Erling Roland bekrefter at mange studier viser at unge som blir mobbet, har et stort lidelsestrykk. Både i form av angst, depresjon, posttraumatiske stressyndrom og selvmordstanker.

Han har selv studert ungdom som blir mobbet og spurt dem om selvmordstanker mens mobbingen fortsatt pågikk. Han fant ut at risikoen for alvorlige selvmordstanker var tidoblet i denne gruppen sammenliknet med de som ikke ble mobbet.

– Jeg fant at 17 prosent av de som ble mobbet, hadde alvorlige selvmordstanker. Blant de som både hadde dårlige skoleresultater og ble mobbet var det over 30 prosent som hadde slike tanker.

Må følges bedre opp etter mobbingen

Roland mener det er svært viktig at lærere og skoleverket er oppmerksomme på mobbing. Men det er ikke nok mener han.

Det har kommet en endring i opplæringsloven som gir eleven en forsterket rett til et trygt skolemiljø. Den stiller krav til skolen om å følge med. Det er stort trykk på at skolene skal stoppe mobbingen, men der slutter perspektivet, mener han.

– Loven er mye svakere på hva man skal gjøre etter at mobbingen forhåpentligvis har stoppet. Det er så ekstremt mange barn som blir utsatt for mobbing at psykisk helsevern har ikke mulighet til å hjelpe alle sammen. Derfor er det viktig at skolen har blikk på disse elevene og følger elevene opp når mobbingen har stoppet. For det er ofte, som også denne studien til Sigurdson viser, tunge sår. Disse elevene trenger en hånd og holde i også etterpå.

Kilde:

Johannes Foss Sigurdson: Long-term effects of bullying in adolescence: Mental health and social adaptation in adulthood, doktorgradsavhandling ved NTNU, 2019