Kåre Kullerud er konservator i geologi ved Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg.

Kullerud har gransket flere gamle malmklumper hos museet på Kongsberg. Han har også undersøkt malm fra Kongsberg som oppbevares i Naturhistorisk museum i Oslo og hos Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm.

– Jeg tror det kan være mye gull i berget rundt Kongsberg som ikke er oppdaget, konkluderer Kullerud overfor forskning.no.

Lønnsom gullutvinning

Forskeren på Kongsberg har også gått gjennom flere hundre år gamle rapporter som ligger oppbevart i arkivene hos Bergverksmuseet. Også her finner han mange spor etter gullfunn.

– Jeg tror ikke det er stor sjanse for å finne forekomster av gull på overflaten av berget. Men gjør noen systematiske undersøkelser med bor, så kan det hende at de treffer på gull.

Om det er nok til å sette i gang lønnsom gullutvinning er alltid usikkert, understreker forskeren.

Gullgruve med lite gull

Allerede i 1630 – få år etter at de første sølvgruven åpnet på Kongsberg i 1623 – fant man gull i Braunschweig-gruven.

Gullfunnene ble ansett for å være så lovende at det senere på 1600-tallet ble investert mye penger i gullgruven Beständige Liebe. Den ligger i Svartås-området om lag 3 kilometer fra Kongsberg sentrum.

Gruva ble drevet helt ned til 70 meters dyp. Men gullet man fant rakk bare til å få laget noen få gullmynter.

Det hele utviklet seg til en økonomisk skandale på 1600-tallet. Og det ble slutten på all videre gulleting i Kongsberg.

– Det finnes mer

– Jeg er likevel helt overbevist om at det finnes mer gull i Kongsberg-fjellet, sier konservatoren i geologi på Bergverksmuseet.

Kullerud forteller at det ikke er snakk om rent gull, men en naturlig legering (blanding) av gull og sølv kalt elektrum.

Antikkens grekere kalte elektrum for «hvitt gull» – i motsetning til «foredlet gull». I Egypt ble elektrum brukt allerede for 5000 år siden, blant annet til å lage dødsmasker på mumier.

Mengden gull i elektrumet fra Kongsberg varierer mellom 20 prosent og 80 prosent, forteller forskeren i bergverksbyen.

– Mye av gullet i verden er funnet som elektrum, altså som en blanding av gull og sølv. Har elektrumet over 20 prosent gull i seg så får det en tydelig gullfarge. Er forekomsten av gull mindre, så kan elektrum forveksles med rent sølv.

Kåre Kullerud har nesten klar manuskriptet til en forskningsartikkel om gullfunnet på Kongsberg. Han hadde egentlig tenkt å vente med å fortelle om dette til etter at artikkelen er blitt publisert, men avslører nå gullfunnene sine overfor forskning.no.

Gullet ble dannet før sølvet

Kullerud kan også slå fast at det ligger helt forskjellige geologiske prosesser bak dannelsen av sølvet og gullet på Kongsberg.

– Gullprøvene er helt forskjellige fra de normale sølvprøvene.

– Derfor konkluderer jeg med at helt ulike malmdannende prosesser må ligge bak. Gullet ble dannet under geologiske prosesser som fant sted før prosessene som førte til at sølvet på Kongsberg ble dannet.

1350 tonn sølv hentet ut

I mer enn 300 år ble det hentet sølv ut av gruvene i Kongsberg, inntil de ble nedlagt i 1958.

I alt 1350 tonn sølv er brakt ut av til sammen 130 store og små gruver rundt byen i Buskerud.

En del forskning ble gjort på mineralforekomstene i Kongsberg mens de fortsatt var i produksjon. Men etter 2. verdenskrig er lite publisert.

De senere årene er det framfor alt amatørgeologer og mineralsamlere som har vist interesse for gruvene i Kongsberg.

Trådsølv fra Kongsberg

Gruvene i Kongsberg er i dag verdensberømt for sitt vakre trådsølv.

Trådsølv blir funnet i mange sølvgruver i verden. Likevel trekker eksperter ofte fram trådsølvet fra Kongsberg som det aller vakreste.

Det trådformede sølvet er formet slik av naturen. Ingen sølvsmed har pyntet på det.

Trådsølvet fra Kongsberg står utstilt i naturhistorisk museer over hele verden. Men Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har selv verdens største samling på sitt museum.

Kilder:

Geoforskning.no

Norsk Bergverksmuseum sine nettsider

Wikipedia-artikkel om sølvgruvene på Kongsberg og om elektrum

Jana Kotková, Kåre Kullerud m.fl: «The Kongsberg silver deposits, Norway: Ag-Hg-Sb mineralization and constraints for the formation of the deposits», Mineralium Deposita, 2017. Artikkelen.