Geolog og forsker Ane Engvik ved NGU i Trondheim forelsket seg tidlig i bergarten eklogitt. Hun er en av få forskere i Norge som jobber med den.

- Eklogitten er verken spesielt verdifull eller veldig sjelden, men vi som jobber med denne bergarten synes den er verdens vakreste, sier Engvik.

• Les også: Jakter mineraler i jord i nord

Mens NGU-forskeren snakker kjærlig om den grønnrøde steinen, er eklogitten selv en hardhaus som er vanskelig å knuse.

Den har varierte bruksområder, og er blant annet brukt i bygging av diker i Nederland, og som prydstein i smykker.

En eldre historie

Engvik og eklogitten fant hverandre da Ane skulle velge tema for hovedoppgaven sin.

Hun ble raskt fortapt og tema for den senere doktoravhandlingen ga seg selv.

Selve tilblivelsen av bergarten er en mye eldre historie. Da kontinentalplatene drev rundt og kolliderte for mer enn 400 millioner år siden, ble deler av den norske  jordskorpa presset ned i dypet.

Denne prosessen ble starten for bergarten som den gang utviklet seg på 45-100 kilometers dyp, men som i 2013 kan ses på overflaten. 

Det røde og det grønne

I dag ligger eklogitter spredt på over Vestlandet fra Bergensbuene rundt Bergen, videre nordover ved Sognefjorden, via Kristiansund og til Trondheimsfjorden.

Det røde i en eklogitt er granat, og det grønne en type pyroksen som heter  omfasitt. Noen ganger er den litt mindre grønn, og da har steinen fått mer av amfibol i seg, et vanlig mørkt mineral.

Eklogitten kan vi finner i gneisene, i størrelse fra små linser på bare noen centimeter opp til større belter på flere hundre meter.

- Bergarten ble først beskrevet i Norge for om lag 100 år siden, og etter den tid har forskere fra hele verden besøkt Vestlandet for å lære mer om eklogitten, forteller Engvik.

Forteller om berggrunnens dannelse

For fagfolk er eklogitter lette å peke ut, men også et utrent øye kan avdekke denne bergarten, som altså har en ganske så ekstrem tilblivelse.

• Les også: Skattejakt i gamle bergarter

Bare tenk på at det skjedde ti mil ned i jordskorpa for nesten en halv milliard år siden. Slike tall er vanskelig å fatte.

- De fleste andre bergarter er blitt til mye lenger opp i jordskorpa, og ikke under så høyt trykk. Eklogitter gir innblikk i hvordan berggrunn dannes, det er hendelser dypt i jordskorpa som vi kan lese i bergartenes forskjellige strukturer.

- Ved å studere eklogitten og omgivende bergarter, kan vi forstå mer om som  skjer i dypet under en fjellkjededannelse, sier Engvik.

- Hvis man er på tur og finner eklogitter, er det fint å ta med seg en liten bit. Men noen flotte lokaliteter er fredet, og man skal være klar over hvilke disse er, sier Engvik.