Hjerte for gammel grønn hardhaus

FORSKERENS FAVORITT: Under ultrahøyt trykk 100 kilometer ned i jordskorpa ble denne bergarten dannet, for flere hundre millioner år siden.

Publisert
- Denne eklogitten er fra en av de  vakre lokaliteter blant gneisene i Nordfjord, forteller Ane Engvik ved NGU. (Foto: Andreas R. Graven)
- Denne eklogitten er fra en av de vakre lokaliteter blant gneisene i Nordfjord, forteller Ane Engvik ved NGU. (Foto: Andreas R. Graven)

Forskerens favoritt

I denne spalten ber vi forskere vise oss sin favorittgjenstand innenfor sitt fagfelt.

Eklogitt:

Metamorf, plagioklasfri bergart som består av to hovedmineraler: dyp rød granat og gressgrønn natrium- og aluminiumrik pyroksen (omfasitt).

Kyanitt, rutil og kvarts kan opptre i enkelte eklogitter. Coesitt, en høytrykksmodifikasjon av kvarts , er også påvist.

Bergarten er ganske tung. Eklogitter er dannet under meget høye trykk, men under varierende temperaturforhold. De  har oppstått i forbindelse med nedfolding eller nedpressing av jordskorpen til store dyp.

I Norge forekommer eklogitter som inneslutninger i gneiser og andre bergarter påvirket av den kaledonske fjellkjededannelsen lengst vest i landet. Særlig vakre forekomster er kjent fra Nordfjord og Møre og Romsdal.

Kilde: Store norske leksikon

Geolog og forsker Ane Engvik ved NGU i Trondheim forelsket seg tidlig i bergarten eklogitt. Hun er en av få forskere i Norge som jobber med den.

- Eklogitten er verken spesielt verdifull eller veldig sjelden, men vi som jobber med denne bergarten synes den er verdens vakreste, sier Engvik.

Mens NGU-forskeren snakker kjærlig om den grønnrøde steinen, er eklogitten selv en hardhaus som er vanskelig å knuse.

Ane Engvik. (Foto: NGU)
Ane Engvik. (Foto: NGU)

Den har varierte bruksområder, og er blant annet brukt i bygging av diker i Nederland, og som prydstein i smykker.

En eldre historie

Engvik og eklogitten fant hverandre da Ane skulle velge tema for hovedoppgaven sin.

Hun ble raskt fortapt og tema for den senere doktoravhandlingen ga seg selv.

Selve tilblivelsen av bergarten er en mye eldre historie. Da kontinentalplatene drev rundt og kolliderte for mer enn 400 millioner år siden, ble deler av den norske  jordskorpa presset ned i dypet.

Denne prosessen ble starten for bergarten som den gang utviklet seg på 45-100 kilometers dyp, men som i 2013 kan ses på overflaten. 

Det røde og det grønne

I dag ligger eklogitter spredt på over Vestlandet fra Bergensbuene rundt Bergen, videre nordover ved Sognefjorden, via Kristiansund og til Trondheimsfjorden.

Det røde i en eklogitt er granat, og det grønne en type pyroksen som heter  omfasitt. Noen ganger er den litt mindre grønn, og da har steinen fått mer av amfibol i seg, et vanlig mørkt mineral.

De to mineralene granat og omfasitt gir henhodsvis fargene rødt og grønt til bergarten eklogitt. (Foto: Andreas R. Graven)
De to mineralene granat og omfasitt gir henhodsvis fargene rødt og grønt til bergarten eklogitt. (Foto: Andreas R. Graven)

Eklogitten kan vi finner i gneisene, i størrelse fra små linser på bare noen centimeter opp til større belter på flere hundre meter.

- Bergarten ble først beskrevet i Norge for om lag 100 år siden, og etter den tid har forskere fra hele verden besøkt Vestlandet for å lære mer om eklogitten, forteller Engvik.

Forteller om berggrunnens dannelse

For fagfolk er eklogitter lette å peke ut, men også et utrent øye kan avdekke denne bergarten, som altså har en ganske så ekstrem tilblivelse.

Bare tenk på at det skjedde ti mil ned i jordskorpa for nesten en halv milliard år siden. Slike tall er vanskelig å fatte.

- De fleste andre bergarter er blitt til mye lenger opp i jordskorpa, og ikke under så høyt trykk. Eklogitter gir innblikk i hvordan berggrunn dannes, det er hendelser dypt i jordskorpa som vi kan lese i bergartenes forskjellige strukturer.

I mikroskopet kan NGU-forsker Ane Engvik studere strukturer i tynne skiver av eklogitt. I slike strukturer er det mulig å lese hendelser dypt i jordskorpa for lenge siden. (Foto: Andreas R. Graven)
I mikroskopet kan NGU-forsker Ane Engvik studere strukturer i tynne skiver av eklogitt. I slike strukturer er det mulig å lese hendelser dypt i jordskorpa for lenge siden. (Foto: Andreas R. Graven)

- Ved å studere eklogitten og omgivende bergarter, kan vi forstå mer om som  skjer i dypet under en fjellkjededannelse, sier Engvik.

- Hvis man er på tur og finner eklogitter, er det fint å ta med seg en liten bit. Men noen flotte lokaliteter er fredet, og man skal være klar over hvilke disse er, sier Engvik.