Ekstrem sydenturisme

Hvert år reiser rundt 40 000 turister til Antarktis. Norsk ekspert mener det kan føre til konflikter mellom forskere og turister.

Publisert
Det er mange containere med utstyr på den norske utposten i Antarktis, og det er ingen tvil om hvilke land de kommer fra. (Foto: Lars H. Smedsrud)
Det er mange containere med utstyr på den norske utposten i Antarktis, og det er ingen tvil om hvilke land de kommer fra. (Foto: Lars H. Smedsrud)

For 20 år siden var Antarktis fortsatt et svært eksotisk reisemål, og bare noen hundre turister tok turen dit hvert år. Forrige vinter besøkte over 40 000 mennesker isødet.

Machiel Lamers, ved De Universiteit Maastricht, har i sin doktorgradsstudie sett på hvordan utviklingen av sydpol-turisme kan gjøres bærekraftig, skriver Politiken.

Her kan du lese mer om prosjektet hans

Større og flere cruisebåter

Den vanligste formen for turisme i Antarktis er såkalte ekspedisjonscruise. Skip med mellom 50 og 300 turister seiler rundt og legger til på steder hvor guidene kan vise frem pingvinkolonier eller forskningsstasjoner.

Lamers legger vekt på at det blir både større og flere slike turistbåter.

I tillegg kan man reise hit for å drive med fjellklatring, kajakkpadling, dykking, camping eller for å ta en tur i et helikopter og nyte utsikten.

Skeptisk til traktatsystemet

Antarktis er ikke en selvstendig stat, men styres av 28 land som har undertegnet Antarktistraktaten. Den forbyr militær aktivitet og mineralressursvirksomhet, men støtter forskningsarbeid, og hvert år besøker flere tusen forskere kontinentet.

Lamers problematiserer denne styringsformen og spør om man egentlig skal tillate alle typer turisme i denne sårbare delen av verden.

- Skal vi tillate at det bygges permanent infrastruktur for turisme her? Eller skal vi begrense turismen, spre den, eller kanskje konsentrere den rundt noen få populære steder? spør Lamens, ifølge en pressemelding fra den nederlandske forskningsorganisasjonen NWO.

Christian Sidor fra University of Washington leter etter fossiler av firbeinte dyr - tetrapoder - i Allan Hills, sør i området Victoria Land i Antarktis, januar 2006.
Christian Sidor fra University of Washington leter etter fossiler av firbeinte dyr - tetrapoder - i Allan Hills, sør i området Victoria Land i Antarktis, januar 2006.

Ifølge Lamers studie er ikke dagens traktatsystem godt nok egnet til å beskytte kontinentet. Landene som har undertegnet traktaten er avhengige av konsensus for å kunne ta beslutninger og Lamers mener det må lages langsiktige planer og klare regler for polarturismen.

- Flere nordmenn til Antarktis

Birgit Njåstad er seksjonsleder på miljøforvaltningsseksjonen ved Norsk Polarinstitutt. Hun forteller at det blir mer og mer populært også for nordmenn å dra til Antarktis, særlig etter Hurtigruta begynte å seile dit.

Hun sier 40 000 turister kan høres veldig mye ut, og at det meste av trafikken er konsentrert rundt Antarktishalvøya. Her er det med andre ord mye aktivitet, men ser man hele kontinentet under ett er 40 000 mennesker veldig lite.

Det at trafikken er konsentrert rundt et mindre område har også noen fordeler fordi redningskapasiteten på kontinentet er relativt beskjeden.

Her finnes ingen politi eller ambulanser, og skulle det skje en ulykke er det forskere og andre turistbåter som må til pers. Da er det en fordel at det er folk i nærheten.

- Dette er foreløpig ikke noe problem, men hvis det skjer ulykker for hyppig, så kan det bli en belastning for forskningsoperatørene, sier hun til forskning.no.

Forskere og turister

Njåstad tror foreløpig ikke den økte turismen ødelegger for forskningsarbeidet, men peker på noen områder hvor det kan oppstå konflikt mellom forskere og turister.

- I seg selv, så lenge turistvirksomheten skjer innenfor reglene, så er den ikke veldig ødeleggende for forskningen, men turistene er gjerne interesserte i å komme til biologiske hotspots, for eksempel en pingvinkoloni, og dette er områder hvor det også kan være forskningsinteresse.

Hun mener også at kontinentet blir forvaltet godt gjennom Antarktistraktaten. Hun forteller om mekanismer i traktaten som gjør at det kan lages retningslinjer for bestemte områder, og at det i 1998 ble utformet en miljøvernprotokoll som verner Antarktis som et naturreservat.

Hun er heller ikke redd for at turismen skal ta overhånd.

- De siste årene har turisme vært en av hovedsakene på agendaen på traktatmøtene, og det betyr at man har fokus på problemstillingen og ikke blir tatt på senga, avslutter hun.