Froskedød koblet til graviditetstest

Kan trusselen mot verdens amfibier være knyttet til en pussig graviditetstest fra 1930-tallet? Ikke usannsynlig, mener flere forskere, som i så fall ser en mulighet for et mottrekk.

Publisert

Hver tredje art frosk, padde og salamander er truet, uten at forskerne helt har hatt grepet på hvorfor.

Amfibiene trues antagelig fra flere hold samtidig. Blant de viktigste truslene har vi tidligere nevnt ødeleggelse av leveområder, avskoging, klimaendringer, forurensning og, ikke minst, sykdommer.

Som vi nevnte i en artikkel vi publiserte forrige uke, i anledning en global handlingsplan for amfibier, er den mest alvorlige enkeltsykdommen chytridiomycose. Denne sykdommer forårsakes av soppen Batrachochytrium dendrobatidis.

Denne soppen har infisert amfibier over store deler av verden, men forskerne har så langt ikke kunnet forklare hvordan og hvorfor.

Graviditetstest

På møtet som sist helg drøftet den ovenfor nevnte planen, diskuterte forskerne en oppsiktsvekkende teori om hvordan soppen har spredd seg: En sørafrikansk frosk ved navn stor klofrosk, Xenopus laevis, ble på 1930- og 1940-tallet brukt i graviditetstester over store deler av verden.

Metoden gikk ut på å injisere kvinners urin under froskens hud. hvis kvinnen var gravid, ville hormoner i hennes urin få frosken til å produsere egg.

Ved å undersøke museumseksemplarer av klofrosken, fant en gruppe austalske forskere bevis på at arten var infisert med soppen Batrachochytrium dendrobatidis allerede i 1938.

I balanse

Minst like viktig er det at de mener å kunne påvise at antall tilfelle av soppinfeksjon hos klofrosken ikke har økt siden 1938. Dette tyder på at frosk og sopp på den tiden allerede var i en slags balanse, altså at frosken hadde tilpasset seg angrepene fra soppen.

Dette igjen, tyder på at frosken har vært utsatt for soppangrep i lang, lang tid. Dermed står den store klofrosken fram som et mulig opphav for smitte til andre amfibier verden rundt.

Da legene fant ut at man kunne bruke klofrosken som graviditetstest, ble den eksportert til Europa, Amerika, Australia og Asia i store mengder. Smitten kan ha skjedd gjennom rømte individer, døde dyr eller liknende.

Og mens stor klofrosk på den tiden hadde et relativt avslappet forhold til soppen Batrachochytrium dendrobatidis, gjalt ikke det for andre amfibier - som dermed døde.

Økologisk imperialisme

Verdens amfibier kan altså være truet av en froskenes utgave av økologisk imperialisme: Da europeerne kom til Amerika, smittet de urbefolkningen med antatt uskyldige europeiske sykdommmer.

Men disse sykdommene, som vi europeere hadde tilpasset oss gjennom hundre tusener av års evolusjon og sameksistens, var nye og livsfarlige for indianerne.

Millioner av indianere døde følgelig av sykdommer. Langt flere enn de som døde av krig og mer bevisste forsøk på folkemord.

En kur?

- Ideen kan ha noe for seg, sier dr Peter Daszak, en av mennene bak intiativet for en global handlingsplan, til BBC.

I så fall gir dette håp. Den store klofrosken er immun mor soppangrep. Dette kan være utgangspunkt for å utvikle behandlinger og kanskje til og med vaksiner.

For svært mange amfibier er situasjonen imidlertid så kritisk at vi ikke har tid til å vente på slikt. Oppdrett i fangenskap kan på kort sikt være den eneste, om enn dyre, løsningen for disse artene.