Artikler i ulike medier har skapt inntrykk av at sot i Arktis er et økende problem.

Teorien har gått ut på at dette kan forklare økt smelting av snø og is i Arktis, og at sot dermed er en medvirkende årsak til global oppvarming.

Nå har norske forskere for første gang sett grundig på sotpartiklene i Arktis.

Overrasket kan de slå fast at sotmengden på Svalbard er halvert sammenlignet med for 25 år siden. Disse målingene er gjort utenfor Ny-Ålesund.

Forskning gjort på Grønland peker i samme retning. Borekjerner fra innlandsisen der forteller nemlig at det kom dobbelt så mye sot til Grønland i 1920 som det gjør i våre dager.

– Det later altså ikke til å være hold for dramatiske meldinger om økte mengder sot som legger seg på snø og is i Arktis, sier professor Terje Berntsen ved CICERO.

Mer kutt

Men kutter vi utslippene ytterligere, slik at vi får enda mindre sot i Arktis, kan det fortsatt bli et viktig klimatiltak, understreker Berntsen.

Han legger til at målinger av mengden sotpartikler i luften på Svalbard de siste fem årene, tyder på at konsentrasjonene igjen kan være på vei oppover.

Berntsen og kollegene hans har også sett på hva sotpartiklene faktisk gjør med snøen. Tidligere har vi bare hatt teoretisk kunnskap om dette.

Ved hjelp av instrumenter har forskerne nå foretatt målinger som gir oss sikrere kunnskap om snøens albedo-effekt. Det vil si hvor mye stråling som reflekteres av snøen.

Nest viktigst

Sotpartikler (black carbon) antas – ved siden av metan – å være den nest viktigste bidragsyteren til global oppvarming etter CO2.

Forenklet forklart gjør sotpartikler klimaet varmere på to måter:

For det første har soten en virkning på snø og is i Arktis, hvor den har falt ned og lagt seg.

For det andre bidrar sotpartiklene i atmosfæren til å øke solstrålenes oppvarming av lufta.

Sot er som kjent svart og når solstrålene treffer en svart overflate, enten det er i atmosfæren eller nede på bakken, så øker oppvarmingen.

Forskerne antar at klimaeffekten av sot i atmosfæren er omtrent fire ganger så viktig for den globale oppvarmingen som klimaeffekten av sot på snø og is.

Norsk prosjekt

Men det er svært mye annet vi til nå ikke har visst om sammenhengen mellom sot og klima.

Å følge verdens sotutslipp ”fra vugge til grav” har derfor vært målet for det norske forskningsprosjektet Climate effects of reducing black carbon emissions. Forskere fra CICERO, Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Oslo har deltatt.

Forskerne er antakelig først i verden med å sette sammen et globalt helhetsbilde av hvordan sotpartikler (black carbon) påvirker klimaet – og se dette i sammenheng med hva det vil koste å gjøre noe med problemet.

Flere overraskende konklusjoner er kommet ut av prosjektet.

Kort levetid

For å forstå hvordan sot påvirker klima, er det viktig å huske på at sot har svært kort levetid. Kuttet verden alle sotutslipp i dag, ville sot som klimaproblem være nesten helt vekk om 2-3 uker.

Dette står i skarp kontrast til dagens CO2-utslipp, som kommer til å følge oss i minst 100 år framover.

Sot kan bli brakt over lange avstander gjennom atmosfæren. Men ikke ubegrenset langt. Til forskjell fra CO2, er sotpartiklene derfor ikke jevnt fordelt i atmosfæren rundt Jorden. Det er store regionale forskjeller.

Over Antarktis er det ingenting. Over Arktis er det en del. Over Kina og Himalaya er det mye.

Tiltaler politikere

Effekten av sotpartikler på klimaet kom for alvor på dagsordenen da president George W. Bush brukte dette som en av begrunnelsene for at USA ikke sluttet seg til Kyoto-avtalen om reduksjon i utslippet av CO2 og andre drivhusgasser.

I det siste har igjen både medier og politikere vært opptatt av sot som legger seg på bakken i Arktis og smelter snø og is. Her hjemme har miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og utenriksminister Jonas Gahr Støre engasjert seg i problemet.

Sot er – i kontrast til CO2 – en klimafaktor hvor tiltak vil kunne få nesten umiddelbar effekt. Slikt tiltaler politikere på jakt etter løsninger.

NORKLIMA

Forskningsprosjektet Climate effects of reducing black carbon emissions har vært en del av Norges forskningsråds NORKLIMA-program. Det har brakt sammen geofysikere, matematikere og økonomer.

Hovedmålet med det ambisiøse prosjektet har vært å informere beslutningstagere og andre om hvor vi først bør sette inn anstrengelsene, om vi virkelig vil redusere effekten av sot på klimaet.

Forskerne har sett på hvor sotutslippene skjer og de har kjørt ulike modeller på superdatamaskiner for å beregne hvordan sotutslippene sprer seg i atmosfæren.

På Svalbard har forskere målt effekten av sot som ligger på snø. De har samarbeidet med amerikanske forskere som har gjort tilsvarende i Alaska.

Andre forskere i prosjektet har utført økonomiske beregninger for å sammenligne hva det vil koste å kutte sotutslippene i ulike deler av verden. Beregningene er sett i sammenheng med hva en antar er politisk mulig å få til.

Mindre fra Øst-Europa

Sotpartiklene som havner på snø og is i Arktis kommer i første rekke fra Sibir og Europa. Når målinger nå viser at sotnedfallet i Arktis er redusert, setter forskerne dette ikke minst i sammenheng med reduserte utslipp fra Øst-Europa etter kommunismens fall.

Det mest overraskende for vår del av verden i hvor stor grad bønders brenning av biomasse ute på jorder bidrar til å øke mengden sot i atmosfæren.

– Vanlig vedfyring står også for en stor andel av sotutslippene i Europa og Sibir. I tillegg har skogbranner ganske stor betydning. Industri og biltrafikk er også viktige kilder, men trolig ikke like dominerende som de andre, sier Berntsen.

Kina og India

Selv om mengden sot fra Europa og Sibir er blitt redusert, betyr ikke det at utviklingen har vært den samme globalt.

– I deler av verden øker mengden sot som slippes ut.

- Den sterke økonomiske veksten i Kina, India og andre utviklingsland gjør at det brennes stadig mer kull, og at det ruller av gårde stadig flere anleggsmaskiner, traktorer og dieselbiler uten filtre.

Hvor gjøre noe?

En vesentlig del av forskningsprosjektet har vært å se på hvor i verden det vil være mest kostnadseffektivt å sette inn tiltak mot sot.

For å få fram realistiske tall, har forskerne ikke bare sett på hvor tiltak mot utslipp av sot er billigst å gjennomføre, men også satt tallene i sammenheng med ulike økonomiske og politiske muligheter i Europa, Kina og flere land.

Konklusjonene fra denne delen av prosjektet er klare.

Uansett hvordan forskerne snur og vender på tallene, finner de at det er absolutt gunstigst å sette inn tiltak mot sotutslipp framfor alt i Kina og delvis i India.

Kina kan alene stå for så mye som en tredel av verdens samlede utslipp av sot, et faktum som viser seg i form av store mengder smog ikke bare over byer som Shanghai, men langt innover Himalaya.

Kina er viktigst!

Nathan Rive er stipendiat ved CICERO. Han har forsket på hvor vi bør sette inn tiltak mot sot.

– For verden sett under ett er det veldig mye mer kostnadseffektivt å sette inn tiltak mot sot i Kina og en del andre utviklingsland, enn å betale for enda flere tiltak i Europa og resten av den vestlige verden.

– Årsaken til at Kina er så viktig, er at utslippene her er så mye større enn andre steder og at de kan komme til å bli enda større. I Kina er dessuten luftforurensning fra kull, både innendørs og utendørs, et enormt helseproblem.

-  Derfor er det trolig både politisk og sosialt mulig å få til endringer spesielt i Kina. Slike tiltak omfatter alt fra kinesiske hjem med små kullfyrte ovner, til store stålverk basert på brenning av kull, sier Rive.

Han mener det enkleste og rimeligste å gjøre noe med først, er utslippene fra kinesisk industri. Her kan mye endres med teknologi som er blitt brukt i Vesten i flere tiår allerede.

– Å få til endringer i millioner av kinesiske hjem der maten blir laget over en åpen kullovn, kan bety enda mer for klimaet globalt enn tiltak i kinesisk industri. Men her står vi overfor sosiale utfordringer som nok gjør det vanskeligere å få til noe like raskt.