Øverst på listen over trusler mot verdens biologiske mangfold, finner vi god gammeldags fysisk ødeleggelse av natur - som nedhogging av skog. Nummer to på listen er invaderende arter.

Dette er dyr og planter som vi mennesker forflytter til steder de naturlig ikke hører hjemme.

Rotta er en av de artene vi mennesker har dratt med oss rundt på kloden, og økologene har lenge visst at de utgjør en alvorlig trussel mot det lokale dyre- og planteliv. På nettsidene til Global Invasive Species Database står den oppført på lista over «Verdens 100 verste invaderende arter.»

Samme nettside kan fortelle at rottearten Rattus rattus har vært direkte ansvarlig for utryddelsen av en rekke dyrearter, fugler, små pattedyr, reptiler, insekter, andre evertebrater, og planter.

Problemet er spesielt stort på øyer, hvor populasjonene er isolerte og relativt små. Dette er en av grunnene til at en rekke Stillehavsøyer, mest kjent er kanskje Hawaii, regnes som økologiske katastrofeområder.

Bakkerugende fugl utsatt

Forskerne har også lenge visst at rottene kan utrydde sjøfugl, ved at de eter ungene i redet. Global Invasive Species Database lister en rekke sårbare arter sjøfugl som holder på å bli dyttet over kanten av invaderende rotter.

Til sammen gjelder dette minst 75 arter sjøfugl, fordelt på 10 familier. Mest utsatt er arter som hekker i hull i bakken, som petreller og lundefugl.

Denne uken publiseres nok en studie av rottenes ødeleggelser. Forskere ved University of California- Santa Cruz har studert rottenes herjinger på 32 øyer i Aleutene, øygruppen som strekker seg vestover fra Alaska og over mot Asia.

17 av øyene hadde rotter, 15 fra rottefri.

- Når du er på en øy med rotter, er det så få fugler at det er helt stille. Kontrasten er stor til kakofonien på naboøyene, sier en av forskerne bak studien, Carolyn Kurle.

Virkning under havflaten

Det oppsiktsvekkende ved denne studien er imidlertid at forskerne påviser at når rottene reduserer sjøfuglbestanden, sender dette bølger av virkninger nedover i økosystemet (På fagspråket, en trofisk kaskadereaksjon).

Virkningene av rotteinfeksjon kunne spores langt ned i tidevannssonen. Mengden tang og sjøgress ble dramatisk redusert, med tilsvarende økning av andeskjell, snegler og andre evertebrater.

Årsaken er antagelig at sjøfuglene spiser snegler og andeskjell, som igjen spiser plantene i tidevannssonen. Når rottene spiser fuglene, spiser ingen sneglene - som øker i antall og dermed utrydder tang og tare.

Neste skritt kan være en lokal kollaps av økosystemet.

Den gode nyheten er at også rottene er sårbare på øyer, av samme grunn som deres ofre. De lever på begrenset plass og i begrensede populasjoner, og kan følgelig utryddes.

Ifølge nettstedet til Nature Conservancy har man på verdensbasis utryddet invaderende rotter på 274 øyer.

Undersøkelsen publiseres denne måneeden på Proceedings of the National Academy of Sciences.

(Ingressbilde: Steve Ebbert/U.S. Fish and Wildlife Service/AP Photo)