Studenter bygger elektrisk fartsmonster

Lynraske Gnist med motor i hvert hjul gjør null til hundre på to sekunder – eller mindre.

Publisert

Den er raskere en Porsche 918 Spyder. Den er raskere enn Bugatti Chiron. Den er raskere enn Formel 1-biler.

Den eneste bilen som kan slå NTNU-studentenes nye elektriske racerbil Gnist, er en tysk elektrisk racerbil – også laget av studenter.

GreenTeam Uni Stuttgart klarte null til hundre på 1,779 sekunder sommeren 2015, ifølge nettstedet til Guinness World Records.

– Vi har store ambisjoner om å slå dem, sier kommunikasjonsansvarlig Paul Huynh ifølge en pressemelding fra NTNU Revolve.

Ny bil på åtte måneder

Revolve er et prosjekt der NTNU-studenter håndplukkes for å bygge en racerbil fra bunnen av i løpet av åtte måneder.

– Vi velger folk som kan arbeide sammen, som er villige til å jobbe hardt. Læringsutbyttet er enormt, sier teknisk leder Eirik Johannes Larsen til forskning.no.

Motor i hvert hjul

Han forteller at årets bil – den femte i serien av Revolve-biler – er den mest høyteknologiske som NTNU-studentene noensinne har bygget.

– Hele bilen er redesignet for firehjulsdrift med elmotor i hvert hjul. De tidligere modellene hadde bare en motor, forteller Larsen.

Elmotor i hvert hjul stiller store krav til elektronisk styring. Dette har studentene arbeidet mye med.

– Vi har mange sensorer som registrerer alt fra utslag på støtdempere til optiske instrumenter som måler farten direkte mot bakken under, sier Larsen.

– Disse dataene spyttes så inn i dataprogrammet som regner ut best mulig kraft på hvert hjul, fortsetter han.

Krappere svinger og mindre forbruk

Fordelen er god kontroll i alle situasjoner. Innerhjulene kan for eksempel bremse i en sving, slik at bilen kan gjøre mye krappere svinger.

Motor i hvert hjul gir også muligheten til å hente bremseenergi til batteriladning – det som kalles regenerative bremser – uavhengig på hvert hjul.

Uten drivaksling spares enda mer energi. Det eneste som er mellom motor og hjul, er et gir med fast utveksling – også utviklet av studentene.

Tyner hvert gram

Gnist er likevel ikke bygget for maksimal rekkevidde. Snarere tvert imot. Bilen skal klare å fullføre et baneløp på 22 kilometer. Her er batterivekt ofret for maksimal akselerasjonsevne.

Den svenske sportsbilen Koenigsegg One:1 har ifølge firmaets egne nettsider en effekt på en hestekraft per kilo bil, målt med full bensintank. Gnist matcher dette med rundt sju prosent mer.

– Vi har tynt hvert gram vekt der vi kan. Vi velger karbonfiber framfor aluminium, forteller Larsen.

Ingen Tesla

Så veier også Gnist bare 175 kilo. Bilen er altså ingen Tesla. Deres modell S veier til sammenligning 2108 kilo, ifølge nettsidene til Tesla Motors.

Den aller raskeste modell S klarer likevel å akselerere fra null til hundre kilometer i timen på 2,8 sekunder, ifølge nettsidene til Tesla Motors.

Modell S har også firehjulsdrift, men ikke individuelt på hvert hjul. En motor driver framhjulene og en annen bakhjulene.

Langt foran kjøpebiler

De tekniske løsningene i Gnist er ennå langt fra produksjonsbåndet til elbiler du kan kjøpe i bilforretningen.

– Vi har bygget en demonstrator for avanserte teknologier, understreker Larsen.

Den tøffeste konkurransen

Til sommeren skal Gnist ut i verden og konkurrere på Formel 1-racerbaner. I noen av løpene vil den konkurrere bare mot andre elbiler. I Storbritannia får den også prøve seg mot bensindrevne studentbiler.

Konkurransene handler ikke bare om å komme først i mål eller om energieffektivitet. Også ingeniørdesign er viktig når bilen skal bedømmes.

– Dommerne er veldig kompetente folk. De spør og spør om alt mulig. Hvorfor har du gjort dette valget, hvorfor har du valgt en slik motor, et slikt hjuloppheng, et slikt batteri …

– De spør til du ikke kan svare lenger. De gjør alt de kan for å stikke hull på designet ditt. Likevel kom vi på tredjeplass sist sommer under konkurransen i Storbritannia, forteller Larsen.

– Gnist er den råeste bilen vi noensinne har laget. Jeg gleder meg enormt til å prøve den ut, sier han.

Lenke:

Magasin fra NTNU som presenterer Revolve-prosjektet, i elektronisk form