Plast fra restavfall slippes ned på samlebåndet for optisk sortering i en av de 13 maskinene fra det norske firmaet TiTech, på anlegget til Romerike avfallsforedling (ROAF). Anlegget er ifølge ROAF det første i Europa som sorterer plast fra restavfall fra husholdninger. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Plast fra restavfall slippes ned på samlebåndet for optisk sortering i en av de 13 maskinene fra det norske firmaet TiTech, på anlegget til Romerike avfallsforedling (ROAF). Anlegget er ifølge ROAF det første i Europa som sorterer plast fra restavfall fra husholdninger. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Farvel til den blå søppelposen

Plasten kastes i restavfallet på Romerike. Maskiner plukker ut plasten etter vekt og fargenyanser, og finsorterer til gjenvinning.





En ladning med frynsete plastbiter deiser ned på transportbåndet. Få sekunder blir rester av bæreposer, matfolie og annet avfall flombelyst av en blåhvit halogenlampe.

Så knatrer det illsint, som en mitraljøse av luftpistoler. Plastbitene skvetter til værs med velrettede skudd fra en luftsøyle, flyr i bue og lander i en beholder. Dette er de utvalgte flakene, som består av riktig type plast. De andre faller bare rett ned, i en annen beholder.

Tre meter i sekundet raser transportbåndet framover. Det ser ut som om plasten virvler tilfeldig opp, men dette er presisjonsskyting, styrt av lynrask elektronikk. Ti tonn avfall flombelyses og blåses ut i riktig haug hver time. Bare to prosent havner feil.

Plast sammen med restavfallet

Maskinene står i en enorm hall på det nye gjenvinningsanlegget til Romerike avfallsforedling (ROAF), nord for Oslo. De gjenkjenner forskjellige typer plast ut fra fargene som plasten reflekterer fra lysskjæret til halogenlampen.

– Takket være disse maskinene kan husholdningene kaste plasten i det vanlige restavfallet. Vi slipper de blå posene, sier Beate Langset, avdelingsdirektør for informasjon og forvaltning i ROAF.

For at det skal være mulig, må restavfallet først gjennom en trommelsikt, der annet og tyngre avfall skilles fra. Så blir den lettere plasten blåst ut, revet opp og ført videre til plastsorteringen.

Sorterer plast for gjenvinning

– Avfallet passerer 13 slike maskiner på rekke og rad, forklarer Ole Onsrud.  Han er teknisk sjef i selskapet TiTech, som nå er en del av Tomrakonsernet, kjent blant annet for returautomatene i dagligvarebutikker.

– Maskinene skyter ut hver sine typer plast. Den første skyter ut rester av plastfolie fra for eksempel krympeplast og bæreposer. Den neste skyter ut PET, en plasttype som er vanlig blant annet i brusflasker. Så følger polypropylen og andre plasttyper som kan gjenvinnes og brukes om igjen, fortsetter han.

Opprevede plastbiter går fra transportbåndet til sorteringsmaskinen, der de blir belyst av en halogenlampe. Det reflekterte lyset har sin helt spesielle fargesignatur, som er karaktistisk for plasttypen. Sensoren i TiTechs sorteringsmaskin registrerer om fargesignaturen er den riktige. I så fall blåser en dyse plastbiten i en bue opp i en beholder. Plastbiter av feil type faller rett ned i en annen beholder (rød pil). (Foto: (Prinsippskisse: Arnfinn Christensen, forskning.no, basert på original fra TiTech))
Opprevede plastbiter går fra transportbåndet til sorteringsmaskinen, der de blir belyst av en halogenlampe. Det reflekterte lyset har sin helt spesielle fargesignatur, som er karaktistisk for plasttypen. Sensoren i TiTechs sorteringsmaskin registrerer om fargesignaturen er den riktige. I så fall blåser en dyse plastbiten i en bue opp i en beholder. Plastbiter av feil type faller rett ned i en annen beholder (rød pil). (Foto: (Prinsippskisse: Arnfinn Christensen, forskning.no, basert på original fra TiTech))

Fargesignatur

Sorteringsmaskinene fra TiTech utnytter det faktum at ethvert materiale har sin helt spesielle måte å reflektere lys på. Noen fargenyanser reflekteres mye, andre reflekteres lite. Materialene har sin spesielle fargesignatur.

Øyet kan ikke skille fargenyansene godt nok til å bestemme signaturen. Derfor har TiTechs sorteringsmaskin 32 forskjellige sensorer som er finavstemt på en bestemt farge eller bølgelengde på lyset.

16 av disse sensorene oppfatter farger i synlig lys, og 16 i det nære infrarøde området, altså farger bortenfor det røde i regnbuespekteret. Dett er farger som øyet ikke kan se, men som gir viktige bidrag til fargesignaturen.

De 32 fargene i hver sensor er finjustert for å skille ut en bestemt fargesignatur, og dermed en bestemt type plast. Denne finjusteringen må av og til endres, etter som nye plasttyper kommer til.

– Vi har justert sensorene noe for å få til best mulig sortering, men vi har ikke hatt noen større innkjøringsproblemer, forteller Langset. Men selv om maskinene gjør jobben sin bra, gir den også utfordringer.

Problemplast

– Svarte og veldig mørke materialer er et problem, siden de ikke reflekterer mye lys, sier Onsrud.

– Vi har også et problem med emballasjer der plast er blandet med andre materialer, for eksempel kaffeposer og chipsposer med metallfolie, supplerer Langset. –De som kjøper plasten av oss for gjenvinning, ønsker ikke slike materialer.

– Også blandinger av forskjellige typer plast kan skape problemer. Det samme kan plastdekkede produkter, for eksempel bleier. Vi må justere maskinene slik at de ikke sorterer ut dette for gjenvinning, fortsetter hun.

Tilgriset plast er derimot ikke noe stort problem, ifølge Langset. –De som tar i mot skitten plast, har egne vaskeanlegg, og de er fornøyd med kvaliteten de får fra vårt sorteringsanlegg, forteller hun.

Fortsatt grønne poser for matavfall

Ole Onsrud, teknisk sjef i TiTech. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Ole Onsrud, teknisk sjef i TiTech. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Tilgrisingen består for det meste av matavfall.  Onsrud forteller at TiTechs teknologi også brukes til å kontrollere matvarer, for eksempel mengden av fett og vann i kvernet kjøtt. Så hvorfor ikke bruke optisk sortering også til matavfall, og glemme også de grønne posene?

– Det har aldri vært aktuelt. Da ville restavfallet blitt mye mer tilgriset i vårt anlegg. Grønne poser gir den beste kvaliteten på både matavfallet og restavfallet, sier Langset.

– Dessuten ser vi at folk blir mer bevisste på hvor mye mat de faktisk kaster når de må bruker grønne poser. Dermed kaster de mindre, fortsetter hun.

Papirsortering

– Også papiravfall egner seg for optisk sortering, forteller Onsrud. Foreløpig skjer dette bare industrielt, blant annet på anlegg utenfor Tønsberg, i Bergen og Trondheim.

– Anleggene kan skille mellom papp, drikkekartonger og papir med forskjellige typer trykksverte, sier han.

Første i Norge

Teknologien bak disse optiske sorteringsmaskinene var utviklet av TiTech allerede i 1997,og har lenge vært brukt på industriavfall.  Men anlegget til ROAF er det første i Europa hvor husholdningsavfall blir sortert på samme måte, ifølge Langset.

– Da Oslo kommune skulle bygge sitt gjenvinningsanlegg på begynnelsen av 2000-tallet, hadde vi møter med dem for å presentere vår teknologi, men de valgte en annen løsning, forteller Onsrud.

Denne løsningen består i å bruke blå poser til plastavfall. Hver blå pose blir veid, og tunge poser blir sortert vekk, fordi de trolig inneholder mye annet enn plast. Heller ikke forskjellige plasttyper blir finsortert, som på Romerike.

Ifølge ROAF er deres løsning bedre enn metoden som brukes i Oslo.

– Teknologien ikke moden nok

– Vi vurderte mange teknologier da vi skulle velge sorteringsteknologi i 2006, og fant at teknologien til TiTech ikke var moden nok, kommenterer kommunikasjonsdirektør Kristin Bergersen i renovasjonsetaten, Oslo kommune til forskning.no.

Hun mener at metoden med optisk sortering av blå poser som Oslo bruker, gir god gjenvinningsprosent, og fungerer godt i en storby.

– Romerike har færre husholdninger og færre store boligblokker. Deres løsninger kan ikke uten videre oppskaleres til Oslo, fortsetter Bergersen.

– Vi synes det er bra at TiTechs teknologiske løsninger fungerer godt for Romerike. Det gir muligheter, også for Oslo, når vi i fremtiden skal utvikle vårt system videre. Teknologisk utvikling på avfallsområdet, slik som ROAF-anlegget, kommer hele avfallsbransjen til gode, sier hun.

Lenker:

TiTechs informasjon om sorteringsmaskinen

Hva skjer med avfallet du leverer? Informasjon på nettsidene til ROAF

Plukkanalyser, rapporter om gjenvinning på ROAF fra 2010, 2012 og 2014

Powered by Labrador CMS