- Dette er den første geotermiske energikonferansen i Norge. Og det er ganske spesielt når du tenker på at vi faktisk produserer 3,5 terawatttimer geotermisk energi i året til oppvarming, sier Inga Berre.

Hun er matematiker, arbeider på Christian Michelsen Research og Universitetet i Bergen og har ledet det uformelle nettverket av norske forskere som arbeider med denne energiformen.

- Det er jo en vesentlig energikilde, men det har ikke vært satt noe særlig søkelys på det, sier Berre.

Det håper forskerne at denne konferansen skal gjøre noe med.

Naturlig kjernekraftverk

Geotermisk energiproduksjon utnytter varmen i bakken. Denne varmen finnes lettest tilgjengelig i områder der jordskorpeplatene møtes, som for eksempel på Island.

Men geoenergi er ikke bare damp som som bokstavelig talt spruter opp fra bakken, og kan tas i bruk nesten uten videre. I Norge kommer mesteparten av varmen i bakken fra radioaktivitet.

- Granitt er en god bergart for geoenergi, forteller Berre. Hun står sammen med sin lille forskergruppe med fjellet Løvstakken i bakgrunnen.

- Løvstakkgranitten inneholder stoffer som kalium, thorium og radium. Rundt 80 prosent av varmen i jordskorpa kommer fra den langsomme nedbrytingen av disse radioaktive stoffene, forklarer hun.

Prøveboring etter varme

Men for å komme ned til høye temperaturer, må ingeniørene bore dypt. Og det holder vi på med akkurat nå, i løvstakkgranitten i Fyllingsdalen ikke langt fra konferansen, forteller Odleiv Olesen fra Norges geologiske undersøkelser (NGU).

- De kom 2-300 meter nedover, så fikk de tekniske problemer og flyttet boringen, opplyser Olesen. Målet er å nå tusen meter.

Grunn geoenergi

300 meter er lite i geoenergi-sammenheng. Men mange anlegg går ikke dypere. Og da er ikke jorda særlig mye varmere. Men anleggene utnytter små temperaturforskjeller i et varmepumpeanlegg.

Slik skaffer for eksempel Sentralsykehuset i Akershus energi til oppvarming. Og Gardermoen flyplass henter energien i varmen fra grunnvannet under flyplassen.

- Vi har akkurat vært i kontakt med Spar-kjøp på Kokstad her i Bergen, for de har akkurat boret et mindre anlegg, og har veldig gode erfaringer med det, sier Berre.

- De fikk faktisk ikke støtte fra Enova fordi anlegget er for lønnsomt, forteller hun.

Underjordisk nabokrangel

Et kart over slike grunne geoenergianlegg viser tydelig suksessen. De har poppet opp som paddehatter i de siste årene.

I Oslo truer de med å gjøre kommunale gravearbeider vanskelige. Og hvor langt ned i berggrunnen går egentlig en tomt?

Noen steder i foregangslandet Sverige har geoenergi-anleggene kommet så tett at ett anlegg truer med å suge varmen fra hagen til naboen.

- Vi anbefaler minst 20-25 meters avstand, sier geologen Randi Ramstad.

Spennende i dypet

Den grunne geoenergien trenger altså ikke fødselshjelp fra forskerne. Den vokser og stortrives allerede.

Men når borekjernene skal dypere, da blir det både dyrere, vanskeligere og mer løfterikt. Det er denne dype geovarmen på opptil fem-seks kilometers dyp som er spennende for forskerne.

Her nede kan temperaturen komme opp i godt over 100 grader. Høyere temperatur betyr mer energi.

Energien utnyttes på flere måter, for eksempel i fjernvarmeanlegg og til elektrisitetsproduksjon.

Drillingen dyrest

Første dag av konferansen tok for seg utfordringene med å hente varme så dypt nedefra.

Eksperter på oljeboring presenterte nye og bedre metoder for å trenge ned i dypet. Drilling er den største kostnaden ved slike prosjekter.

Simuleringseksperter fortalte om hvor vanskelig det er å lage datamodeller som forutsier hvor det er best å drille.

Og når borehullet først er åpnet, så overtar den skitne virkeligheten for de rene teoretiske modellene. Rørene blir gjenproppet av kjemiske avleiringer fra berggrunnen.

Men over alle utfordringene lokker løftet om en stor, stabil og miljøvennlig energikilde.

- Ubetydelig potensial

Problemet er bare at ikke alle ser det sånn. Vidar Havellen fra Norconsult hadde laget en rapport om geoenergi. Den sendte frostilinger ned i borehullene til geoenergi-entusiastene.

Det er ubetydelig potensiale for dyp geotermisk energi i Norge idag, på grunn av høye borekostnader, konkurranse fra andre og billigere energiformer og for lav temperatur til at de kan tilsluttes fjernvarmeanleggene, lød de viktigste konklusjonene hans.

- Amatørmessig, lød en kommentar fra salen.

Det ble innvendt at rapporten har alvorlige feil. Den er heller ikke endelig godkjent av oppdragsgiveren Enova.

- Framtidas fjernvarmeanlegg vil kunne klare seg med lavere temperatur. Og temperaturkartene for berggrunnen i Norge er ikke pålitelige nok, innvendte andre.

Borer for oljeindustrien

Å kartlegge temperaturene bedre er altså NGU i ferd med å gjøre, i Fyllingsdalen ikke langt fra konferansen.

Men NGU borer ikke for geoenergiforskerne. Oppdragsgiver har vært Forskningsrådet og en rekke oljeselskaper.

For det er den mektige oljeindustrien som har råd til den slags eksesser i undergrunnen. De har boret flere slike hull på land, fordi det også kan si noe om forholdene under havbunnen i Nordsjøen, der oljen er.

- Uten å vite det, har Forskningsrådet støttet dyp geotermisk energi, sa Olesen fra NGU, til latter fra salen.

En plass ved døren

Og mer støtte fra Forskningsrådet er usikker de nærmeste årene. Det viktige styringsdokumentet Energi 21 har riktignok for første gang tatt dyp geotermisk energi inn i varmen, men energiformen er bare henvist til en plass ved døren.

Trond Moengen fra Energi 21 la fram den nye utgaven av rapporten, som kom før sommeren.

Dyp geotermisk energi får laveste plassering på rankinglisten over lovende energier. Den regnes verken som særlig lønnsom eller realistisk.

- En dødsdom

Energi 21 er et viktig dokument. Det er styrende for Forskningsrådets penger og prioriteringer.

- En dødsdom over dyp geoenergi, langt på vei, lød en av kommentarene fra salen.

Likevel var de fleste på konferansen fornøyd med å bli inkludert i Energi 21. Vi er ett skritt videre på vei, og nå skal vi videre, mente Inga Berre.

Men det uformelle forskernettverket som Berre leder, må nok fortsatt leve på idealisme, almisser fra industrien og støtte til drift fra arbeidsgiveren Christian Michelsen Research.

Moengen fra Energi 21 innrømmet ihvertfall at dyp geoenergi kunne blitt rangert høyere som en mulig framtidsindustri i Norge.

Statoil satser, men ikke i Norge

Og Svein Roar Engelsen fra Statoils enhet for geotermisk energi ga ham rett.

- Olje og gasselskaper har kompetansen innomhus som setter oss i spesielt god stand til å utnytte denne ressursen, sa han, og tenkte naturligvis på erfaringen med boring etter olje i Nordsjøen - men også styring av store prosjekter.

Heller ikke Engelsen hadde tro på dyp geoenergi i Norge. Men han fortalte at Statoil ville satse på framtidige prosjekter i USA og Indonesia. Dette er to land der jordskorpen stedvis er tynnere og de høye temperaturene ligger grunnere enn i Norge.

Gå internasjonalt

- Vil dere samarbeide med norske leverandører i disse prosjektene, lød et håpefullt spørsmål fra salen.

Men Engelsen mente at Statoil først måtte gjennom en læreperiode før de eventuelt kunne ta på seg å sette kontrakter ut til andre.

- Jeg vil anbefale dere som har gode ideer å hoppe ut på internasjonale markedet på egen hånd, sa Engelsen.

Europa driller mot dypet

Og kanskje var dette et lurt råd. For selv om hjemlige myndigheter lar den dype geovarmen ligge i fred på dypet, så satser EU langt sterkere gjennom sjuende og åttende rammeprogram, kunne Volker Oye fra NORSAR fortelle.

- EU har vist stor interesse for flere norske geoenergi-prosjekter som er nedprioritert av Forskningsrådet, sa han videre.

- Søk på EU-midler, oppfordret Oye, og la tørt til at EU-signalene trolig blir lyttet til av Energi21 og andre paneler for fornybar energi.

To nye dype geoenergi-anlegg blir trolig bygget i Europa delvis for EU-midler; ett i Ungarn i 2020 med borehull helt ned til seks kilometer, og ett litt mindre i Tsjekkia, kunne han også fortelle.

Og i Frankrike har Europa lenge hatt sitt forsøksanlegg for dyp geoenergi. Tyskland har Europas første kommersielle anlegg i Laundau, halvannen times kjøring sør for Frankfurt. Og Australia skal bygge flere anlegg.

Utbredt i U-land

Dyp geoenergi er altså en energiform som det satses på i flere land.

- Ikke minst i flere U-land, der alternativet er dieseldrevne aggregater, forteller Inga Berre. Hun er optimist, og mener det tross alt er bedre å sitte ved døra i Energi21 enn å være ute i kulda.

- Det norske firmaet Green Energy Group har levert modulære kraftverk på 5 megawatt til Kenya i april i år. Og flere kraftverk skal leveres til både Kenya, Nicaragua og Indonesia, forteller Berre.

Disse kraftverkene utnytter varmen i grunnvann på flere tusen meters dybde.

Men i Fyllingsdalen måtte prøveboringen i Løvstakkgranitten altså stanses for et par døgn siden, på grunn av tekniske problemer etter vanskelige grunnforhold.

Boringen måtte begynne på nytt, i et nytt hull ved siden av. Men nå er de i gang igjen. Og hvem vet om de ikke treffer den gylne heten, der inne i berget det grå?

Lenker:

Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER) - Det uformelle nettverket som Inga Berre leder.

Energi 21, med lenke til ny versjon av strategidokumentet