Bitcoin

UNDER RADAREN: Internettvaluta uten reell verdi, lyder kritikken. Akkurat som andre penger, kanskje?

Publisert

Blipp som glapp


 

I denne kommentarspalten flyr forskning.nos journalist Arnfinn Christensen lavt under nyhetsradaren og kretser over grenselandet mellom teknologi, naturvitenskap og filosofi.

Nylig spant en melding sine tråder ut over nettet. Det tyske finansministeriet hadde anerkjent valutaen Bitcoin.

Bitcoin er penger som overføres direkte fra sender til mottaker over internett. Det er ingen sentral formidler eller overvåker av pengestrømmene.

Pengestrømmene er krypterte digitale bits, enere og nuller. Derav navnet Bitcoin.

Digital seddelpresse

Det er lett å kritisere Bitcoin. Anonymiteten gjør den velegnet til svart handel av våpen og narkotika. Manglende sentralstyring får vekslekursen til å flagre som en hundrelapp i motvind.

Og motvinden har virkelig blåst mot Bitcoin. 15. august 2010 ble en svakhet i overføringssystemet utnyttet.

En bruker dro i gang den digitale seddelpressa. 184 milliarder bitcoins ble skapt av ingenting, og overført til to kontoer, før feilen ble oppdaget og transaksjonen slettet fra loggen.

Bekjempe eller omfavne

I mai i år stengte amerikanske myndigheter en Bitcoin-operatør i Costa Rica, etter mistanke om hvitvasking av skurkepenger.

Amerikanske myndigheter er fortsatt skeptiske til Bitcoin, tross nylige møter med Bitcoin Foundation.

If you can´t beat them, join them, lyder et amerikansk ordtak. Kanskje burde USA gjøre som Tyskland.

At en av verdens mest solide valutaer nå anerkjenner en av de mest flagrende, er en klar melding om at Bitcoin og tilsvarende virtuelle penger ikke lenger kan ignoreres eller bekjempes.

Bussen og landskapet

Hva beveger seg, bussen eller landskapet? Svaret avhenger av om du opplever bevegelsen fra bakken eller fra bussen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Hva beveger seg, bussen eller landskapet? Svaret avhenger av om du opplever bevegelsen fra bakken eller fra bussen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Og hvilken valuta er det egentlig som flagrer? Bitcoin eller dollar? Svaret blir like relativt som opplevelsen av bevegelse under kjøring. Er det landskapet som suser forbi, eller bussen?

- Den amerikanske regjeringens reaksjon på Bitcoin viser at regjeringen selv ser at dollaren er sårbar, konkluderer den politiske analytikeren Peter Ferrara på nettstedet The Heartland Institute, en konservativ, libertarianistisk tenketank.

Dollaren er som landskapet rundt bussen. Landskapet holdes på plass av massen til jorda. Dollaren holdes på plass av Amerikas autoritet, og statusen som internasjonal valuta.

Avhengige av tillit

For mange investorer har for mye å tape på at dollaren flagrer. Derfor kan USA gjøre tillate seg å gjøre det som ble stanset i Bitcoin-land: Trykke opp stadig flere sedler. I alle fall inntil videre.

Ferrara tviler nemlig på at dollaren står på stødig grunn. For å bruke bildet med bussen: Når tilstrekkelig mange har hoppet om bord, og turen har startet, opplever de virkeligheten på en ny måte.

For hva er egentlig penger? Tilsynelatende noe svært solid og viktig i våre liv. Men penger får bare sin tyngde som betalingsmiddel fordi mange nok mennesker er villige til å godta dem.

Sedlenes sim salabim

En gang for mange år siden laget jeg en radioreportasje fra Norges Bank. Den gangen hadde banken ennå et seddeltrykkeri i kjelleren.

Der inne i trykkeriet så jeg hundrelapper flagre i store flak ut av seddelpressen. Feiltrykk lå i en haug for seg. Bare en av disse abnorme hundrelappene alene ville sikkert være verd millioner for samlere.

Men feiltrykkene ble makulert. Alt her inne var definert som verdiløst. Først i det pengesedlene passerte en godt bevoktet sluse, fikk de som ved et trylleslag sin verdi.

Økonomi og teologi

Med andre ord: Norske pengesedler, og amerikanske dollar, er akkurat like virtuelle i utgangspunktet som Bitcoin.

Slik sett er har økonomifaget mer til felles med teologi enn med realvitenskap. Begge fagområder baserer sin lære på tro, det være seg på penger eller på Gud.

Verdensøkonomien har i mange år steget som en blå ballong på oppstrømmer av denne troen. Finanskrisen var kalddusjen som sendte ballongen i bakken.

Tilbake til realverdier

Den viser at når troen svikter, svikter også pengene. De blir ikke lenger et nyttig språk som kan få ledige hender og uløste oppgaver til å finne sammen.

Duger ikke dollar og euro, vil folk prøve å finne andre måter å overleve på. Bitcoin og andre virtuelle valutaer er ett av internettalderens forsøk på å løse problemene. Ferrara tror ikke på den løsningen.

Han mener at verden trenger en ny valuta som er basert på realverdier, ikke abstraherte krypterte bits, som for Bitcoin, eller spekulasjon og statlig styring, som for dollaren.

Som den konservative libertarianer han er, vil han tilbake til Amerikas grunnverdier, den gang da dollaren var et uttrykk for hardt slit og skaperevne.

Ferrara vil koble dollaren til en variert samling verdifulle basisvarer, som gull, sølv, kobber, olje og diamanter.

Fra realverdier til aksjer

Eller - kunne man kanskje foreslå: Ny grønn teknologi.

For her lander diskusjonen rundt Bitcoin og andre volatile valutaer rett ned i den norske valgkampen. Søkkrike Norge gjør det motsatte av hva Ferrara anbefaler.

Vi pumper opp og selger realverdier i form av olje, og kjøper det som kan vise seg å bli like verdifullt som gårsdagens teologiske lirium lurium: aksjer i internasjonale selskaper.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Surrealistisk

På en internasjonal konferanse om geotermisk energi i Bergen fortalte Ketil Solvik Olsen om Fremskrittspartiets planer for å investere mer av oljepengene spesialiserte fond, blant for å utvikle energi- og miljøteknologi for eksport.

Det var nesten surrealistisk å høre diskusjonen på denne konferansen.

Her stod en mann fra partiet som forsvarer frihandel og snakket varmt for langsiktige investeringer i dyp geotermisk energi og annen miljøteknologi, mens hans motpart fra Arbeiderpartiet avviste den samme teknologien fordi den ikke var bedriftsøkonomisk lønnsom på kort sikt.

Statsstøtte i USA

Men kanskje var ikke diskusjonen så surrealistisk likevel. Det som i sin tid bygget velstanden i Fremskrittspartiets forbilde USA, økonomien som Ferrara så nostalgisk vil tilbake til, var nemlig ikke bare det frie marked.

Det ble jeg først oppmerksom på for mange år siden, da jeg fikk intervjue sjefen for den brasilianske flyfabrikken Embraer, Maurício Botelho.

Han forklarte hvor vanskelig det var for Brasil å konkurrere med de amerikanske flyfabrikkene. De fikk jo stor statlig støtte i form av militære kjøp.

Offentlige investeringer har også bidratt på andre måter til den amerikanske suksessen. Det militære forskningsinstituttet DARPA utviklet i sin tid teknologien bak internett og grafiske brukergrensesnitt.

Boblene fosser fram

Hva disse teknologiene har betydd for verdensøkonomien, er nesten umulig å bedømme. Og nå har altså internettet også skapt nye valutaer, blant dem Bitcoin.

At Tyskland omfavner Bitcoin, er interessant nok. Enda mer interessant er det kanskje at Kenya, som for øvrig også utvikler geotermisk energi i eksplosivt tempo, nå er i ferd med å koble Bitcoin til sin mobiltelefonvaluta M-Pesa.

Bitcoin er kanske en boble. Men boblene kan få det til å skumme ganske friskt i mange år til, når nye deler av verden fosser fram for full maskin.

Lenker:

Germany lends real value to bitcoin virtual money, Deutsche Welle

The Federal Government’s Reaction To Bitcoin Is An Acknowledgement Of The Dollar’s Vulnerability, Peter Ferrara, blogg på nettstedet til The Heartland Institute

In Kenya, Bitcoin linked to popular mobile payment system, IT-magasinet CIO