Mangler spilleregler for CO2-lagring

Teknologien for å lagre CO2 under bakken virker. Men det mangler klare politiske spilleregler, hevdet forskere på dansk konferanse.

Publisert
CO2-lagring i havbunnen under Sleipner. (Foto: Alligator film /BUG / StatoilHydro)
CO2-lagring i havbunnen under Sleipner. (Foto: Alligator film /BUG / StatoilHydro)

CCS

Tilnærmingen til CO2-lagring og effektivisering av kullkraftverkene sees som en tretrinnsrakett (Combustion, Carbon cappture and Storage, CCS):

1) Forbrenning (Effektiviteten skal opp)

2) Karbondioksidoppsamling fra forbrenningen

3) Lagring av karbonet.
 

Visste du

På Nord-Jylland bygger Vattenfall det første fullskala CO2-lagringsanlegget i verden. Anlegget skal lagre 90 prosent av den CO2-en som ellers ville blitt sluppet ut i atmosfæren.

Karbondioksidet sendes deretter 30 kilometer til Vedbæk, hvor den via lange, tynne rør sendes ned i underjordiske hulrom.
 

Visste du

Ifølge Kyoto-protokollen skal EU i 2050 bare stå for bare åtte prosent av verdens utslipp av drivhusgasser. I 2000 var andelen 14 prosent.

Mindre utslipp av drivhusgasser er én metode for å nå dette målet, men også lagring av CO2 har etter hvert tiltrukket seg en del oppmerksomhet.

I dag anser FNs klimapanel IPCC CO2-lagring for å være et viktig redskap i kampen mot klimaendringer.
 

Ville det ikke være flott hvis vi kunne feie et av verdens største problemer, de menneskeskapte utslippene av CO2, inn under gulvteppet og så holde skitten der til evig tid?

Det er tanken bak CO2-lagring. Ideen er å pumpe en betydelig del av all den CO2-en som for eksempel kullkraftverk slipper ut i atmosfæren, ned i hulrom under bakken. Ved å flytte nok karbondioksid vil man kunne redusere den menneskeskapte drivhuseffekten betydelig.

Spørsmålet er om teknologien overhodet er moden til det, og det var også emnet for den internasjonale konferansen «Combustion, Carbon capture and Storage», som DTU kjemiteknikk arrangerte tidligere denne måneden.

Blant deltakerne var en rekke ledere fra noen av Nordens største energiselskaper, som Mærsk, Vattenfall og Haldor Topsøe, samt et bredt utvalg energiforskere fra europeiske universiteter.

Til stede var også representanter fra Klima- og energidepartementet og CO2-lagringsmotstanderne fra Greenpeace.

For selv om konferansen primært hadde fokus på de tekniske utfordringene, så er CO2-lagring et kontroversielt miljøpolitisk tema. Dette ble også tydelig i løpet av dagens mange innlegg.

Første europeiske fullskala-anlegg i Danmark

Det store nordeuropeiske energiselskapet Vattenfall er verdensledende innen CO2-lagring. Sjefgeolog Niels Peter Christensen fra Vattenfall Nordic, som eier flere danske kraftverk, er overbevist om at teknologien har en framtid:

– I 2030 skal Danmark være CO2-nøytralt, men selv om vi innfører fornybare energikilder, vil vi fremdeles være avhengige av kull i mange tiår framover. Alle løsninger, som for eksempel CO2-lagring, må derfor tas i bruk for å ta hånd om C02-utslippene, sa han i sitt foredrag.

For å demonstrere hvor kraftig teknologien er, tok han utgangspunkt i Vattenfalls mest ambisiøse prosjekt i Danmark, CCS Demo Denmark, som går ut på å utstyre et anlegg på Nord-Jylland for å lagre kraftverkets CO2-utslipp i undergrunnen.

Han la ikke skjul på at det koster ekstra energi å fange opp CO2 fra røyken fra kraftverket, og at de derfor kommer til å bruke mer brensel enn normalt. Likevel viser sluttregnskapet at man ved å innføre slike anlegg i Danmark årlig vil kunne spare atmosfæren for et utslipp på nesten to millioner tonn CO2.

Regnskapet blir enda bedre hvis man erstatter en tredjedel av kullforbruket med CO2-nøytral biomasse, noe man også har planer om for det nye anlegget.

Taktikken gir store muligheter, mener Christensen. Siden Danmark hvert år slipper ut om lag 52 millioner tonn CO2, vil man med slike anlegg kunne redusere utslippet med fire prosent årlig, og dermed vil Danmark leve opp til kravet i Koyoto-avtalen.

Greenpeace er skeptiske

Det regnestykket er miljøorganisasjonen Greenpeace imidlertid ikke enige i.

Regnestykket forutsetter at det virkelig kan la seg gjøre å holde karbondioksidet fanget i lagrene under jorden, og Emily Rochon fra Greenpeace International etterlyste på konferansen dokumentasjon for at det lagrede karbondioksidet holdes nede under bakken og ikke stiger opp til jordoverflaten igjen.

I det hele tatt er Greenpeace avvisende overfor ideen om å lagre CO2. Organisasjonen frykter at det vil bli en unnskyldning for bare å bruke stadig mer kull. Altså en slags symptombehandling, uten at man gjør noe med selve problemet.

Men den kritikken avviste Christensen.

– Vi kan ikke unnvære kull i mange tiår framover, og derfor gir det heller ingen mening å avvise teknologier som CO2-lagring. Vi føler oss sikre på at det blir nede under jorden når det først er kommet ned dit, sa han og kastet seg ut i en lang forklaring på hvorfor:

Så snart karbondioksidet er ført ned i lagrene, så er det geologiske prosesser som bestemmer hva som skjer med det. Og geologiske prosesser foregår ekstremt langsomt, over millioner av år.

Dessuten er det snakk om en forholdsvis moden teknologi, som med stor suksess er brukt på lagring av naturgass, slik at alt tyder på at lagringen vil være svært sikker, understreket han.

Christensen slo imidlertid fast at man selvfølgelig må overvåke CO2-lageret ved hjelp av forskjellige geologiske teknikker, slik at man kan slå alarm og gripe inn hvis det er det minste tegn på lekkasje.

Den danske Vattenfall-geologen fikk støtte av underdirektør Hanspeter Rohner fra Schlumberger, et ledende serviceselskap for oljesektoren:

– Det virkelige problemet er ikke teknologien, men motstanden mot den i befolkningen. Denne motstanden bunner i stor grad i mangelfull informasjon. Der har vi virkelig en utfordring foran oss, sa han til videnskab.dk.

Offshore-lagring ikke lønnsomt

Mens det var en utbredt optimisme omkring CO2-lagring til lands, var stemningen betydelig mer skeptisk overfor offshore-lagring, hvor kraftverk transporterer karbondioksid langt ut på havet og ned i hulrom langt under havbunnen.

At offshore-lagring er en stor teknologisk utfordring og en kostbar investering, ble understreket av visedirektør i Energistyrelsen, Anne Højer Simonsen. Likevel argumenterte hun for at CO2-lagring i oljelagre på havet kan forlenge den perioden hvor vi kan få opp olje.

– Hvis offshore-lagring skal bli noe av, så har vi et 10-15 års vindu til å få i gang teknologien og gjøre den lønnsom. Etter den perioden er lagrenes oljeproduksjon for liten til at man vil kunne få noe ut av det, sa hun.

Til gjengjeld så at hun ikke noen tidsbegrensing på å lagre CO2 til lands, heller ikke hvis Danmark på sikt blir uavhengig av fossile energikilder.

– Det er gode muligheter for å bruke teknologien likevel, ved for eksempel å lagre CO2 fra forbrenning av biomasse og på den måten få fjernet noe av den CO2-en som er i atmosfæren, sa Simonsen.

Klare politiske tilbakemeldinger savnes

Fra Energistyrelsen var meldingen altså klar: CO2-lagring er en teknologi vi bør satse på.

Men spør man Niels Peter Christensen fra Vattenfall, så mangler det fortsatt et avgjørende element fra politisk side for at bedriftene for alvor tør å investere i teknologien: klare spilleregler.

– FNs klimapanel IPCC har sagt klart ifra om at CO2-lagring er verdt å satse på, men danske myndigheter nøyer seg med å si at det er en mulighet.

- Men hvis det skal bli noe av, må myndighetene oppmuntre bedriftene til å investere i, utvikle og satse på området, for det er en god del som skal til før man har overvunnet de siste teknologiske utfordringene og har oversikt over hvor mye det faktisk koster, sa Christensen til videnskab.dk.

Økonomien er et av de ømme punktene ved CO2-lagring, noe som også kom tydelig fram på konferansen.

– Prisen på hvor mye det koster å lagre et tonn CO2 svinger kraftig opp og ned, alt avhengig av hvilken vitenskapelig artikkel du ser i, eller hvem du spør. På det området hersker det stor usikkerhet og uenighet, sa Vattenfalls danske sjefgeolog og fortsatte:

– Men spørsmålet er helt avgjørende når man som bedrift skal vurdere om man vil virkelig vil satse på den teknologien, eller om det er bedre å investere i for eksempel vindmøller eller solenergi.

Christensen illustrerte sitt poeng ved å si at bare de færreste virksomhetene vil bygge en buss når de ikke vet om det vil bli noen vei å kjøre på.

– En forutsetning for å kunne lage det regnestykket er at man bygger opp en rekke demonstrasjonsanlegg, som til sammen kan gi et overblikk over hvor mye det faktisk koster.

- Og det er den prosessen vi er i gang med nå. Men den prosessen kan politikerne støtte opp om ved melde klart fra om det er en teknologi som Danmark virkelig skal satse på, lød Christensens avsluttende oppfordring.

Lenker

Vattenfalls danske CCS-prosjekt, med fullskala demonstrasjon på Nord-Jylland

Video fra Vattenfall om CO2-lagring

Energistyrelsen om CO2-lagring

GEUS om CO2-lagring

Artikler fra Ingeniøren om CO2-lagring

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.