Olkiluoto kjernekraftverk produserer elektrisk kraft og ligger sørvest i Finland. (Foto: kallerna / Wikimedia Commons)
Olkiluoto kjernekraftverk produserer elektrisk kraft og ligger sørvest i Finland. (Foto: kallerna / Wikimedia Commons)

Atomkraft løser klimatrussel

Kina flagget økt satsning på atomkraft i FNs generalforsamling denne uken, og flere land følger etter. Jens Stoltenberg ønsker derimot ikke mer kjernekraft. Men hvilke alternativer har vi?

Publisert

Kjernekraft

USA og Frankrike er størst på atomkraft i verden, med henholdsvis 20 prosent og 75 prosent av totalt energiforbruk dekket av kjernekraft.

I følge World Nuclear Association var 439 kommersielle kjernereaktorer i drift per 30.09.2008, og den samlede produksjon var i 2007 på 2608 TWh. En slik produksjon tilsvarer omkring 20 ganger Norges årlige kraftproduksjon, ifølge Statnett.

(Kilde: Wikipedia og forskning.no)

 

IFE Institutt for energiteknikk

IFE er et internasjonalt forskningsinstitutt for energi- og nukleærteknologi.

Instituttets hovedformål er på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag å drive forskning og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren, og å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge.

Instituttet arbeider for et mer klimavennlig energisystem basert på fornybar og CO2-fri energi.

(Kilde: www.ife.no)

CICERO Senter for klimaforskning

CICERO Senter for klimaforskning ble grunnlagt av regjeringen i 1990 og opprettet av Universitetet i Oslo.

CICERO er en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo.

CICERO skal drive forskning, utredning, rådgiving og informasjon om nasjonale og internasjonale klimaspørsmål og klimapolitikk.
 

(Kilde:www.cicero.uio.no)

Tirsdag denne uken møttes FNs generalforsamling i New York om veien videre mot klimatoppmøtet i desember i København. Det var en bred enighet om at CO2-utslippene må ned.

Kinas president Hu Jintao deltok i generalforsamlingen for første gang. Han sa at Kina vil forsøke å utvide andelen ikke fossile brennstoff, slik at disse skal utgjøre rundt 15 prosent av landets hovedenergikilder i 2020. For å oppfylle dette kravet, vil landet satse tungt på atomkraft.

Også i Europa ser vi en opptrapping i kjernekraften.

Vår egen statsminister Jens Stoltenberg roser Kinas klimaløfter, men er skeptisk til utviklingen av mer atomkraft.

Myte i Norge

Spørsmålet er om vi har noe alternativ. Atomkraftverk gir ingen CO2-utslipp, men innebærer risiko for radioaktive lekkasjer.

Viktor A. Wikstrøm, informasjonssjef, Institutt for energiteknikk (foto:IFE )
Viktor A. Wikstrøm, informasjonssjef, Institutt for energiteknikk (foto:IFE )

I Norge henger vi fortsatt igjen i en myte, sier informasjonssjef Viktor A. Wikstrøm ved Institutt for energiteknikk.

- Det har vært en sterk motstand mot atomkraft i Norge, og mye skyldes Tsjernobyl ulykken på 1980-tallet. Det er riktignok ikke gjort en meningsmåling om kjernekraft i Norge i det siste, men det har alltid vært kontroversielt i det politiske landskapet.

- Det hersker for eksempel en myte om at man ikke har løst avfallsteknologien. Men dette har både svenskene og finnene løst ved bygge store lagre i fjell, sier Wikstrøm til forskning.no.

En joker i ermet

Han mener at vi ikke kan avvise kjernekraft som en løsning på klimautfordringene:

- Vi kan etter mitt syn ikke kritisere andre land for å bygge ut kjernekraften. Jeg mener at kjernekraft absolutt må vurderes som miljøvennlig, og for mange land er kjernekraft en sikker og økonomisk måte å skaffe seg energi på.

- Dessuten vil det for mange land gjøre deres energiforsyning uavhengig av andre land. Det er ingen grunn til å tro at kineserne ligger etter i teknologien.

- Kineserne kan i tillegg fornye kullkraftverkene. Dette vil nok halvere utslippene av CO2. Men man kan selvsagt frykte at kineserne bygger ut kjernekraften i tillegg til å fortsette utvinning av kullkraft, det er selvsagt ikke ideelt.

Knut H. Alfsen, forskningsdirektør ved CICERO Senter for miljøforskning, ser på atomkraften som en nødvendig løsning på klimakrisen:

- Klimatrusselen tilsier at vi bør ha kjernekraften tilgjengelig som et joker i ermet, sier han.

- Det beste er selvsagt at vi bygger ut fornybare energikilder som solenergi, vindkraft, vannkraft og solenergi. Men ingen av disse alternativer kan i dag skaffe tilstrekkelig energi for vårt forbruk.

- Det ville være dumt å skrinlegge kjernekraft som et alternativ. Det er mye bedre at vi bygger ut atomkraft enn at vi bruker kullkraft, sier Alfsen til forskning.no.

Ikke et enten eller

Knut H. Alfsen er forskningsdirektør ved CICERO (Foto: Cicero)
Knut H. Alfsen er forskningsdirektør ved CICERO (Foto: Cicero)

Kjernekraft er i dag det eneste energialternativet som kan produsere store mengder energi uten å slippe ut CO2. Og tilgangen til energien er rask. Man kan få på plass et tilstrekkelig kjernekraftverk i løpet av få år.

- Et kjernekraftverk med et areal på 300 ganger 400 meter produserer like mye energi som 1600 vindmøller. Kravene til avstanden mellom vindmøller ligger på rundt 300 meter, så dette blir et betydelig større areal, forteller Viktor A. Wikstrøm.

Men han understreker at det ikke er snakk om at vi kun skal satse på atomkraft fremover.

- I dag kan vi med ny kjernekraftteknologi bruke brensel i mye lenger tid, og vi har uran nok til å dekke et par hundre år fremover. Men det er viktig å få frem at det ikke er et enten eller her. Vi må samtidig satse på å utvikle fornybare energikilder, sier Wikstrøm.

- Men vi kan ikke demonisere kjernekraften. For en del land vil det være fornuftig å satse på dette, som Kina, en del europeisk land og i USA.

- En viktig forutsetning for at kjernekraften skal fungere, er at landene gir åpent innsyn i virksomheten, har et solid juridisk rammeverk og kontrollinstitusjoner som fungerer.

En renessanse

I dag ser vi en renessanse innen kjernekraftproduksjonen. Gordon Browns regjering vil bygge ti nye kjernekraftverk. Italia bestemte i nasjonalforsamlingen før sommeren å endre lovgivningen slik at det igjen kan åpnes for å bygge kjernekraft.

Det bygges et nytt anlegg i Finland. I Sverige diskuteres det å bygge nytt og Finland planlegger allerede to nye anlegg.

- Det blir spennende å se hva som skjer i Tyskland etter valget. Angela Merkel og kristendemokratene ønsker å satse på kjernekraftverk, men har i samarbeidsregjeringen med sosialdemokratene ikke kunnet gjøre dette, fortsetter Wickstrøm.

Ikke lenger så stor trussel

- Det er klart at ulykker ved kjernekraft kan få katastrofale konsekvenser. Og det er alltid en risiko forbundet med å produsere energi. Men teknologien har i dag kommet veldig langt, så risikoen for ulykker er betraktelig redusert, fortsetter han.

I dag lages kjernekraft  ved fisjonering av uran. Forskerne har lenge jobbet for å heller smelte sammen atomene, såkalt fujsonskraft, hvor havvannet kan brukes som energikilde.

- På fusjonsområdet kan det skje gjennombrudd i løpet av 30- 40 år. Skjer dette, har vi løst hele verdens energibehov. Da finnes det ikke lenger risiko for farlig utslipp, fortsetter Wikstrøm.

Ulike holdninger

- Enkelte land har alltid satset tungt på atomkraft, som for eksempel Frankrike, mens Italia sa nei til dette på 1980-tallet. Hvorfor har de europeiske landene så ulik tilnærming?

- Jeg tror det skyldes både kulturelle og politiske tradisjoner. Land som Frankrike styres av sterke eliter, og folket har kanskje større tillitt til deres avgjørelser enn i andre land.

Dessuten spiller teknologiske forutsetninger inn. Samt de naturlige forutsetningene.

- Selv om Norge vurderte sterkt å bygge ut kjernekraften på slutten 1960-tallet, ble andre energikilder mer aktuelle da vi fant oljen på 1970-tallet og valgte å bygge ut vannkraften.

- Det ble ikke like maktpåliggende for norske politikere å trumfe gjennom atomkraften, fordi vi hadde andre fullverdige energikilder.

Aktuelt for Norge?

- I Norge er det ikke aktuelt å bygge ut kjernekraft nå, fordi vi har tilstrekkelig med andre energikilder.

- Det vi derimot gjør, er å bidra til bedre teknologi for sikker kjernekraftproduksjon i andre land. Vi er faktisk verdensledende når det gjelder kjernekraft og sikkerhet.

-Tror du nordmenn er skeptiske til atomkraft på grunn av mulig atomvåpenteknologi?

- Det kan være. Men vi må huske på at det finnes ingen land som først har utviklet kjernekraft som energikilde for så å lage våpen. Det har alltid vært motsatt. I USA kom atombomben først.

Spenning rundt København

Formålet med klimaavtalen i København er å komme frem til en avtale som skal avgjøre hvor store utslippskvotene må være og hvordan de skal fordeles. Wikstrøm har forventninger.

- Lederen av FNs klimapanel, Pauchauri, har sagt at kjernekraft er et positivt virkemiddel i klimasammenheng.

- Det blir spennende å se hva som skjer i København, blir kjernekraften en en del av løsningen for å kutte CO-utslippene? avslutter Wikstrøm.