Hele dagen grilles klodens overflate med energirike solstråler. Noen av dem reflekteres og forsvinner ut i rommet igjen, men mange absorberes i jordoverflata. Dermed øker temperaturen her nede. Akkurat hvor varmt det blir, er avhengig av hvor mye av solenergien som tas opp, og forskjellige landskap absorberer strålene svært ulikt.

Egen avkjøling

Dessuten har terrenget egne avkjølingstriks på lager. Jord og vekster avgir
nemlig vanndamp, og man kan nesten si at landskapet svetter på samme måte som oss mennesker. Fordamper det mye vann fra overflata mister hele området energi, og temperaturen synker.

Dr Roger Pielke, og hans team fra Colorado State University mener at forandringer av landskapene antageligvis påvirker jordas temperatur mer enn utslipp av drivhusgasser.

Mange eksempler

Regnskogen svetter enorme mengder vanndamp, og mange hundre liter vann kan transpirere (fordampe) fra ett enkelt tre i løpet av en dag. Dermed synker temperaturen i området. Korn, derimot, har en mye lavere transpirasjon, og hogger man skogen for å plante korn i stedet, vil temperaturen i området stige.

drivhuseffekten
		Atmosfæren er helt avgjørende for temperaturen på jorda. Mange solstråler reflekteres i atmosfæren, slik at det ikke blir alt for varmt her nede midt på dagen. Samtidig hindrer atmosfæren varmestråler i å slippe ut igjen, og det betyr at kloden holder på varmen også om natten. Men atmosfæren er flinkere til å stoppe varmestråler på veg ut enn solstråler på veg inn, og blir gassene der oppe for tjukke slipper alt for lite varme ut igjen. Temperaturen stiger. Vanndamp og CO2 er to av gassene som reflekterer varmestrålinga fra jorda.

Lager man kunstige vanningsanlegg vil mer vann fordampe, og temperaturen synker. Dessuten blir luftfuktigheten mye høyere, og det kan forandre skydannelsen.

Skogplanting ikke bare bra?

Planting av skog er heller ikke farefritt, forklarer Pielke. Planter man trær i et område med mye snø om vinteren kan man få problemer. De mørke trærne vil nemlig absorbere mye mer solenergi enn den hvite snøen, og området vil samlet bli varmere.

Generelt vil nyplanting av skog også føre til mye høyere fordamping, og vanndamp er faktisk den gassen som er aller viktigst for drivhuseffekten.

Må tas med i klimavurderinger

- Landendringene vi mennesker har foretatt gjennom de siste 300 årene kan allerede ha forandret klimaet mer enn en dobling av CO2 i atmosfæren ville ha gjort, mener forskerne. Og derfor er det umulig å spå framtidas temperaturer uten å ta denne faktoren med i beregninga.

De foreslår nå en ny metode for å anslå menneskenes påvirkning av jordas klima, hvor både utslipp av drivhusgasser og skogplanting er med i regnskapet.