Ftalater er navnet på en gruppe kjemiske stoffer som brukes i en rekke produkter, som gulvbelegg, maling, bilpleieprodukter, regnklær, leker, emballasje, kosmetikk og medisinsk utstyr. Stoffene er særlig egnet til å gjøre plast mykt.
Men de siste åras forskning har koblet noen av disse forbindelsene til helseproblemer som fedme, hjertesykdom og diabetes. Flere av stoffene har vist seg å ha hormonforstyrrende virkning og andre er koblet til endringer i forbrenningen i kroppen.
I dag er det forbud mot å bruke flere ftalater. Men mange andre er i bruk, og de fleste mennesker er eksponert for dem i hjemmet og nærmiljøet. Dette ble for eksempel omtalt i en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2020.
Nå har en gruppe forskere gjort en ny undersøkelse av den mulige sammenhengen mellom mengden ftalater i kroppen og risiko for sykdom og død.
Økt risiko for å dø for tidlig
Leonardo Trasande fra New York University og kollegaene hans har brukt data fra den store befolkningsstudien NHANES i USA.
Deltagerne i undersøkelsen leverte urinprøver da de ble med i studien i årene mellom 2001 og 2010. Trasande og kollegaene sammenlignet spor av ftalater i urinen med hvordan det gikk med helsa ti år senere, da deltagerne var mellom 55 og 64 år.
Resultatene viste at deltagerne med mest rester fra ftalater i urinen hadde høyere risiko for å dø i løpet av perioden, sammenlignet med de minst eksponerte.
Dette gjaldt spesielt for ftalater med høy molekylvekt, som typisk brukes i gulvbelegg, plastemballasje og plastslanger som brukes på sykehus.
Deltagerne som hadde høyest nivå av slike stoffer i urinen, hadde nesten 50 prosent høyere risiko for død, sammenlignet med deltagerne med lavest nivå.
Forskerne har beregnet at dette trolig betyr at 100 000 amerikanere i aldersgruppen 55 til 64 år dør for tidlig, og at den økte risikoen for sykdom og død koster samfunnet 40 milliarder dollar hvert år.
Støtter tidligere forskning
Ketil Hylland er professor ved Universitetet i Oslo og forsker nettopp på hvordan miljøgifter virker på dyr og mennesker. Han har ikke vært med på den nye studien, men mener den føyer seg inn i en rekke undersøkelser som antyder at ftalater kan ha negative virkninger på helsa.
– Fra studier på dyr vet vi at ftalater har ulike effekter som er bekymringsfulle. Noen av ftalatene er hormonhermere og andre har innvirkning på fettmetabolismen cellene.
– Den nye studien har stor betydning fordi den viser påvirkning på mennesker.
Forskerne kan ikke gjøre eksperimenter der de utsetter mennesker for ftalater, men observasjonsstudier som denne kan likevel gi viktig kunnskap om hvordan stoffene kan påvirker oss, sier Hylland.
Han minner likevel om at slike studier har begrensninger.
Vi vet veldig lite
– Problemet er at mange andre faktorer kan påvirke resultatene, sier Hylland.
Menneskene som har høye nivåer av ftalater kan for eksempel også ha fått i seg mer av andre stoffer. Kanskje er det disse stoffene som gir en uheldig effekt på helsa.
Likevel mener Hylland vi bør redusere bruken av ftalater.
– Problemet er at vi i virkeligheten vet veldig lite om hvordan disse stoffene påvirker oss.
Stoffene har gått igjennom testing før de ble godkjent. Men mange effekter vil man ikke kunne oppdage i slik testing, mener Hylland. I stedet kommer de fram i ettertid, i studier som den Trasande og kollegaene utførte.
Trenger vi dette stoffet?
Hylland mener hele prosessen med å vurdere nye stoffer begynner i feil ende.
– Vi tenker: Hvor mye tåler mennesker av dette stoffet. Så gjør vi undersøkelser for å finne ut av dette, og justerer grensen for giftighet litt ned for å være på den sikre siden.
– Men dette er en helt feil tilnærming. Vi finner ut gang på gang at stoffer har effekt ved lavere konsentrasjon enn vi opprinnelig tror. Så flytter vi oss fra skanse til skanse.
– Jeg mener vi heller burde spørre: Trenger vi virkelig dette stoffet?
Akkurat dette spørsmålet setter imidlertid fingeren på noe av problemet: I hverdagen er vi veldig begeistret for det ftalatene gjør for oss.
Nyttige egenskaper
Stoffer som ftalater gir materialene vi bruker nyttige egenskaper. Vi får emballasje som holder maten ferskere, fleksible gulvbelegg og neglelakk som ikke sprekker. Kan vi leve uten alt dette?
Det er ikke enkelt å finne andre løsninger som gir oss de samme egenskapene.
Kanskje kan vi finne andre stoffer som gir de samme fordelene. Men det er kostbart og tidkrevende å få godkjent nye stoffer, og selv etter godkjenning kan jo også disse stoffene vise seg å ha sine egne uheldige egenskaper.
Forbud mot stoffene vi bruker i dag kan betyr dårligere produkter og utfordringer for industrien.
– Har gått for langt
Representanter for kjemisk industri har ikke overraskende uttalt seg svært kritisk om den nye studien.
– Slike studier vurderer ikke ftalatene individuelt, og ignorerer eller nedtoner konsekvent eksistensen av forskningsbaserte, offisielle konklusjoner om sikkerheten av ftalater med høymolekylvekt, sier Eileen Conneely fra The American Chemistry Council, som representerer industrien, ifølge en artikkel fra CNN.
Men Hylland argumenterer imot:
– Spør hvem som helst om hva som er viktigst – folks helse eller at selskaper kan tjene penger?
Han mener at vi bør være mye mer kritiske til alle syntetiske modifikasjoner og være oppmerksomme på at de kan påvirke mennesker og natur.
– Jeg synes vi har latt det gå for langt, og tillater for mye. Jeg tror at vi må gå litt den andre veien og bruke mer naturlige produkter, som tre, glass og metaller.
Referanse:
L. Trasande, B. Liu & W. Bao, Phthalates and attributable mortality: A population-based longitudinal cohort study and cost analysis, Environmental Pollution, oktober 2021. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
