Sårbare Kongsfjorden

Miljøgifter, klimaendringer og forsuring av vannmassene truer det sårbare miljøet i Kongsfjorden på Svalbard. Mye forskning gjenstår før man vet hvordan dette påvirker dyre- og plantelivet. I sommer ledet Polarinstituttet to omfattende forskningstokt i området.

Publisert
"Forskerne ser på Kongsfjorden som et mikrokosmos av hva som skjer med det arktiske økosystemet når temperaturen stiger og andelen atlantiske vann øker. (Foto: Thor S. Larsen, Norsk Polarinstitutt)"
"Forskerne ser på Kongsfjorden som et mikrokosmos av hva som skjer med det arktiske økosystemet når temperaturen stiger og andelen atlantiske vann øker. (Foto: Thor S. Larsen, Norsk Polarinstitutt)"

Alkekongeprosjektet:

Drives av Norsk Polarinstitutt, Institute of Oceanology ved det polske vitenskapsitstituttet, universitetet i Gdansk og universitetssenteret på Svalbard.

Prosjektet kartlegger ulike deler av næringskjeden i Kongsfjorden og i havet utenfor Spitsbergen for å studere klimaendringenes innvirkning på det arktiske marine økosystemet.

Én del av sommerens tokt var å kartlegge alkekongepopulasjoner i ulike områder, men på grunn av problemer med GPS-senderne på fuglene ble ikke dette gjennomført.

I stedet ble hovedfokuset for forskningstoktet prøver av dyreplankton, som er maten til alkekongen.

Kilde: Alkekongeprosjektets nettside

COPOL-prosjektet:

Står for Contaminants in Polar Marine Ecosystems og hovedfokuset er på Kongsfjorden på Spitsbergen.

Er et internasjonalt prosjekt som studerer og sammenligner opptak og transport av miljøgifter i næringskjeder.

Den norske delen av prosjektet er et samarbeid mellom Polarmiljøsenteret, Forskningssenter for miljø og samfunn og NTNU.

Prosjektet startet i 2007 og årets tokt var det siste før dataene nå skal analyseres og settes inn i modeller.

Kilde: COPOLs nettside

Kongsfjorden, som leder inn til Ny-Ålesund på vestsiden av Spitsbergen, ses på som et perfekt laboratorium for studier av forurensning og klimaendringers påvirkning på dyr og planter.

Fjorden ligger svært langt unna forurensningskilder på fastlandet, og ligger omtrent akkurat der de atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet.

Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt ledet Alkekongeprosjektet i sommer. Det var et prosjekt som studerte ulike deler av næringskjeden i Kongsfjorden og langs iskanten mellom Svalbard og Grønland. Målet er å kunne si noe om hvordan klimaendringene påvirker de forskjellige artene, og særlig alkekongen.

Fuglen er nemlig på toppen av sin næringskjede, og i den kan man kan se konsekvensen av hva som skjer lenger ned i systemet. 

- For å skjønne hva som skjer, må vi også forstå basisen i næringskjeden, og det er det vi driver med nå.

- Det er i basisen av næringskjeden all biomassen og næringen er. Hvis det skjer store strukturelle endringer nederst i næringskjeden, så vil det få konsekvenser på toppen, sier Hop til forskning.no.

Fjord i endring

Og Kongsfjorden er i endring. Hop forteller at fjorden senest i 2002 var full av kaldt vann og is, men i 2006 kom en kraftig innstrømning av varmt atlantisk hav. Nå har det vært tre nesten isfrie vintre på rad i Kongsfjorden, mens isen vanligvis er opptil en meter tykk i vintermånedene.

- Det finnes data som viser at det har vært enkelte vintre med lite is også før i tiden, men dette er første gang det observeres tre nesten isfrie vintre på rad.

I år var det noe is, men den lå ikke særlig lenge. Hop forteller at klimaet svinger mye, men at vi nå skal være på vei inn i en liten kuldeperiode.

- Det som er interessant nå er å se hvor varmt det blir i neste varmeperiode, da trenden klart peker oppover. Sannsynligvis vil den bli veldig varm.

"Toktleder på Alkekongeprosjektet, Haakon Hop, sier at vi nå er på vei inn i en kuldeperiode, men at trenden er at temperaturen i arktiske områder stiger. (Foto: Philip Riel, Norsk Polarinstitutt)"
"Toktleder på Alkekongeprosjektet, Haakon Hop, sier at vi nå er på vei inn i en kuldeperiode, men at trenden er at temperaturen i arktiske områder stiger. (Foto: Philip Riel, Norsk Polarinstitutt)"

Krykkjas nye diett

Endringene de siste årene har allerede fått konsekvenser for arter i begge ender av næringskjeden. Måkearten krykkje har lagt om kostholdet etter at fjorden i 2006 ble full av lodda som kom inn med det atlantiske vannet og tok over for polartorsken.

Hop mener dette tyder på at krykkja kan omstille seg, men han er også bekymret for at diettendringen kan få konsekvenser for fuglens reproduksjon.

- Spørsmålet er også hvor tilgjengelig lodde egentlig er for disse fuglene. Det blir interessant å se om dette fortsetter – om det er lodda har tatt over for polartorsken i fjorden, og om det blir hovedføden til krykkja.

Ringselen var også et vanlig syn i Kongsfjorden før. De legger ungene sine i huler oppå isen for å beskytte de mot vær, vind og bjørn, men nå som isen er borte ser man ikke lenger noen selunger her.

Hop sier at man vet veldig lite om vandringsmønsteret til ringselen, men at de sannsynligvis flytter seg opp til iskanten og får unger der.

Det kan også hende de rett og slett hopper over reproduksjonen noen år frem til isen er tilbake.

Miljøgifter og klimaendringer

Klimaendringer påvirker ikke bare artene direkte, men også hvordan miljøgiftene virker. Prosjektet COPOL (Contaminations in Polar Regions)  samlet prøver i Kongsfjorden i sommer for å se om temperaturendringer kan forsterke opptak og effekter av miljøgifter i de marine økosystemene.

- Dette med klimaendringenes innvirkning på miljøgiftbelastningene er et svært nytt forskningsfelt, og her ligger vi helt i forkant, sier Geir Wing Gabrielsen som leder den norske delen av COPOL-prosjektet.

"Geir Wing Gabrielsen forteller at det har blitt oppdaget flere nye miljøgifter i de arktiske vannmassene de siste årene. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Geir Wing Gabrielsen forteller at det har blitt oppdaget flere nye miljøgifter i de arktiske vannmassene de siste årene. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Han forteller at det har vært en reduksjon av de miljøgiftene som nå er regulert, som industrikjemikalene PCB og sprøytemiddelet DDT. 

DDT ble ulovlig i Norge i 1970 men det vi ser nå er en økning av DDE, en metabolitt av DDT. Det kan skyldes utstrakt bruk av sprøytemidler i Afrika og Asia, men klimaendringer kan også spille en rolle. 

- Mer varme vinder, forurenset atlantisk vann inn i fjordene og mer smelting av breer er også med på å bidra til dette bildet, sier han til forskning.no.

Nye gifter

I de arktiske vannmassene ser man også en økning av nye miljøgifter, blant annet bromerte flammehemmere, som brukes i plastkomponenter i elektriske og elektroniske som kretskort, kontakter og brytere. Disse stoffene er påvist i isbjørn, polarmåke, havhest og i eggene til gråmåke, lomvi og krykkje.

I tillegg er stoffet siloksan påvist i både polarmåke og torsk. Det brukes i sjampo, solkrem, deodoranter og andre kosmetiske produkter. Wing Gabrielsen sier det er vanskelig å vite eksakt hva konsekvensene av de nye miljøgiftene er.

- På polarmåker har vi dokumentert en rekke effekter, blant annet på immunsystemet, hormoner, adferd og reproduksjon. Vi vet at miljøgiftene har effekter, men det er vanskelig å vite hvilke stoffer som gjør hva, og de stoffene som gir effekter trenger heller ikke å være de det finnes mest av.

De siste årenes endringer i Kongsfjorden gjør at forskerne nå kan få et innblikk i hva som skjer med miljøgiftbelastningen når temperaturen stiger.

- Temperaturøkningen er veldig interessant for oss. Dataene vi samler inn på dette toktet skal inn i en modell sammen med tidligere data, og så skal vi forsøke å gjøre prediksjoner for fremtiden.

Les mer:

Miljøstatus i Norge: Informasjon om PCB

Miljøstatus i Norge: Informasjon om bromerte flammehemmere