I dag har vi ingen fullgod måte for å hente ut næringsstoffer fra kloakken på, men forskere er på saken. Det er nemlig i vannet og kloakken vi finner de store mulighetene i det grønne skiftet.

Vannet vi tar fra tjern og innsjøer i naturen kan ofte ikke brukes uten rensing.

Humusstoffer som gir den brune vannfargen og muligens inneholder smittefremkallende mikroorganismer er den viktigste grunnen vi renser vann i Norge. I mange andre land må vannet renses for partikler og skadelige stoffer fra naturen eller menneskeskapte aktiviteter.

Vannet fra naturen kan også inneholde ubehagelig lukt og smak, eller skade rør som transporterer vann til våre hus. Alle disse utfordringene kan og bør håndteres ved et renseanlegg, slik at man får renere og tryggere drikkevann uansett hvor man er i verden.

Avløp inneholder gull

Etter at vi har brukt vannet til drikke, matlaging og husvask får vi avløpsvann som må fraktes vekk. Dette vannet inneholder mye partikler og smittefarlige mikroorganismer, stoffer som forbruker oksygen som ellers skulle være tilgjengelig for fisk og andre levende organismer i elver, innsjøer eller sjø.

Avløpsvann inneholder også næringsstoffer som fosfor og nitrogen som kan forårsake algedannelse. Industribedrifter produserer ulike typer forurenset vann som ofte blandes med avløp fra husholdningene når det ankommer renseanleggene. Avløpsrenseanleggene må rense vannet slik at det kan slippes ut til naturen uten å skape miljø- og helsemessige problemer og skader.

• Les også: Skal gjenvinne livsviktig stoff fra kloakken

Vi har lenge visst at kloakken inneholder viktige ressurser som fosfor, nitrogen og organiske stoff, samt energi, selv om gjenvinning og gjenbruk kun nylig har kommet på agendaen. Forskere har dokumentert at verdens fosforreserver forsvinner innen 30-50 år. Det vil skape store utfordringer for verdens matproduksjon, da fosfor er kritisk viktig i jordbruket.

Derfor må vi gjenvinne og gjenbruke hver eneste fosforressurs, inkludert det som finnes i kloakken. NMBU jobber med forbedring av fosfortilgjengelighet i avløpsslam til planter, og flere andre norske forskere jobber med gjenvinning av fosfor fra avløpsslam.

Tungvinte løsninger i dag

I dag renses mesteparten av kloakken ved store sentraliserte renseanlegg, og det er på tide å stille spørsmål om dette er den mest hensiktsmessige løsningen. Det finnes verdifulle næringsstoffer i urent vann som vi bør utvinne til gjenbruk før det fortynnes eller renses i hjel.

Over 90 prosent av næringsstoffene befinner seg i utgangspunktet i toalettavløp (svart vann). I dag fortynnes avløpet først med alle avløpsstrømmer fra dusj, vaskemaskin og kjøkken fra en bolig, deretter fortynnes det enda mer av regnvann fra veinettet og innlekking fra grunnvann til kloakken. Dermed får vi et meget fortynnet avløpsvann til renseanleggene.

• Les også: Oppdrettsnæringen sløser med fosfor

Det rare er at vi reverserer prosessen i renseanleggene - etter at kloakken er tynnet ut - for å separere avløpsvannet til renere vann og ulike næringsstoffer. Prosessen er dermed lite hensiktsmessig. Det er mye bedre og mer økonomisk å gjenvinne så tidligere og så tett opp mot stedet kloakken kommer ut som mulig. Dette er teknologi som kommer for fullt og som gir en mer effektiv uthenting av viktige næringsstoffer.

Skal redusere kjemikaliebruk

I Norge bruker vi årlig over 100 000 tonn kjemikalier for vann- og avløpsrensing. Vi arbeider med å redusere mengden kjemikalier ved renseanlegg. Norske forskere jobber også med bruk av kjemikalier med biologisk opprinnelse – for eksempel kan avfall fra rekeindustrien benyttes i vannrensing samtidig som det løser et avfallsproblem.

Forskere ved NMBU jobber også med bruk av membranprosesser for å fjerne giftige stoffer som arsenikk – som er et problem i flere land.

Kloakkenergi

I dag produseres biogass fra avløpsslam og flere forsker på å effektivisere denne prosessen enda mer. Energien som finnes i kloakken er hovedsakelig varme som går tapt og er uutnyttet.

Flere norske miljøer ser på energigjenvinningsmuligheter. NMBU er blant annet med i et fellesprosjekt med NTNU, SINTEF og flere industripartnere om gjenvinning av næringsstoffer fra kommunalt industriavløp og slam, og produksjon av biogass fra kloakken.