De to rikeste i Cape Town utgjør mindre enn 14 prosent av byens befolkning. Likevel står de for mer enn halvparten av det totale vannforbruket.
(Foto: Shutterstock/NTB).
Rike bruker ekstremt mye vann. Det rammer fattige
Rikfolks svømmebassenger, grønne plener og bilvask betyr mer for vannmangel i storbyene enn klimaendringer eller befolkningsvekst, mener forskere.
Bare i løpet av de to siste tiårene har mer enn 80 byer i verden opplevd ekstrem tørke og vannmangel.
Vannkrisen er forventet å forverre seg. Mange byer i verden vil i framtiden mangle vann på grunn av tørke og befolkningsvekst.
I en ny studie ser forskere nærmere på hvem som bruker mest vann i storbyen Cape Town i Sør-Afrika.
De finner ekstreme forskjeller i vannforbruket mellom folk som bor der.
Deler befolkningen inn i grupper
Forskningen er ledet av forskere ved Uppsala universitet i Sverige. Også forskere fra Nederland og Storbritannia har deltatt. Sammen har de lagd en modell for å analysere vannforbruket i storbyen.
De delte folk inn i fem ulike grupper, ut fra inntekt.
De to rikeste samfunnsgruppene, det forskerne kaller eliten og øvre middelklasse, utgjør mindre enn 14 prosent av byens befolkning.
Likevel står de for mer enn halvparten av det totale vannforbruket.
De to gruppene med lavest inntekt utgjør 62 prosent av byens befolkning.
De forbruker derimot bare 27 prosent av vannet.
Bruker vannet forskjellig
De rikeste samfunnsgruppene bor vanligvis i store hus med hager og svømmebasseng.
De aller fattigste har ofte verken vannkraner eller toaletter i boligene sine. Mange bor i små hytter utenfor byen.
Forskerne finner ut at de ulike gruppene bruker vannet svært forskjellig. Det meste av vannet som blir brukt i de rikeste husholdningene brukes til vanning av hager, bilvask og til å fylle private svømmebassenger.
Det meste av vannet som forbrukes av de med lavest inntekt, blir brukt til drikkevann og personlig hygiene.
Hvorfor Cape Town?
Det er to grunner til at forskerne velger å studere Cape Town.
For det første er dette en by med ekstreme sosiale forskjeller. De ulike samfunnsgruppene er bosatt på ulike steder i byen.
For det andre har byen flere ganger de siste årene opplevd en ekstrem tørke som har utviklet seg til en vannkrise uten sidestykke.
Senest i 2018 holdt vannmagasinene til storbyen på å gå helt tomme. Kommunen innførte da strenge vannrestriksjoner for å unngå «Day Zero», dagen da hele byen ville ha gått tom for vann.
Større tilgang til alternative kilder
Resultatene av denne studien viser også at de ulike samfunnsgruppene opplever tørkeperiodene svært ulikt.
I tørkeperioden fra januar 2015 til juli 2017 halverte de med lavest inntekt sitt vannforbruk.
Selv om de rike husholdningene også reduserte vannforbruket sitt kraftig, ble de mindre rammet av tørken. Blant annet fordi mange hadde tilgang til alternative vannkilder, som private brønner.
Dette er svært lite bærekraftig, mener forskerne. De private brønnene kan på sikt tømme grunnvannskildene for hele byen, mener forskerne.
Kan ramme andre byer
Cape Town er langt fra unikt, mener forskerne.
Vannmangel og ulik tilgang på vann er et globalt problem og kan ramme mange andre storbyer i verden. De nevner Miami, Tokyo, Istanbul, Kairo og Beijing som eksempler.
Men også europeiske byer som London, Barcelona er i faresonen, mener de.
Modellen forskergruppen har utviklet kan brukes på andre storbyer i verden, mener de.
– Har blitt skremt
Fjorårets sommer var den varmeste som noen gang er registrert i Europa, viste tall fra EUs klimaovervåkningstjeneste.
Det førte til at hele kontinentet ble rammet av en historisk tørke.
Ekstremværet forverrer seg nå raskere enn forskerne hadde ventet.
– Jeg er personlig blitt litt skremt av det vi har sett i år. Det sa Tore Furevik, professor ved Universitetet i Bergen og direktør ved Nansensenteret i en sak på forskning.no i fjor.
Må tenke nytt
Det er behov for å tenke nytt om vannforvaltningen for å hindre overforbruk og store ulikheter, mener forskerne.
I dag er løsningene på vannmangel i byene først og fremst rettet inn mot tekniske løsninger.
Å behandle symptomene og ikke de bakenforliggende årsakene er en dårlig strategi, mener de.
Vi må heller fokusere på å redusere vannforbruket blant eliten for å kunne håndtere slike kriser i framtiden.
Forskerne mener at de kan påvise at sosial ulikhet har større innvirkning på tilgjengelighet av vann enn tørke knyttet til klimaendringer eller befolkningsvekst.
Kilde:
Elisa Savelli m.fl: Urban water crises driven by elites’ unsustainable consumption, Nature Sustainability, april 2023
