Det framgår av en ny, stor undersøkelse der en forsker har gått gjennom tidligere forskning på barns forhold til naturen.

– Det er sterke bevis for at barn er lykkeligere, sunnere, mer velfungerende, vet mer om miljøet, når de oppholder seg i naturen, sier professor emerita Louise Chawla i en pressemelding.

Forskeren ved University of Colorado har oppsummert forskningen på området, fra fagfellevurderte artikler, studier og bøker.

Men selv med alle de positive virkningene av naturopplevelser, finnes det også skyggesider.

– Min gjennomgang viser at det å knytte bånd med naturen er en kompleks opplevelse som kan skape bekymringsfølelser, i tillegg til lykke, sier forskeren.

Tilknyttet naturen

Studien er publisert i tidsskriftet People and Nature, og resultatene antyder at det å knytte bånd til naturen støtter opp under trivselen til unge.

Flere studier pekte også på at desto mer barn oppholder seg i naturen, desto mer tilknyttet naturen føler de seg.

Resultatene tyder også på at de som bruker mye tid i naturen som barn gjør mer aktive grep for å beskytte naturen når de vokser opp.

Engstelse

Men det er ikke bare gull å være i grønne skoger, oppdaget Chawla.

– Vi må ha i tankene at barn arver en biosfære som går opp i limingen, og mange av dem vet dette, sier forskeren i pressemeldingen.

– Forskning viser at når ungdom reagerer med håpløshet, så er det mindre sannsynlig at de gjør noe for å ta tak i utfordringene.

For å kontre følelser som dette gir forskeren bak den nye studien sin støtte til strategier for å hjelpe ungdom med å lære hva de kan gjøre for å beskytte naturen – både som enkeltmennesker og i fellesskap med andre.

Natur i nærheten

Funnene støtter også politikk som sørger for at ungdom har tilgang til villmark, parker, hager eller naturområder ved skolen.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har tidligere skrevet på forskning.no om hvordan skolers uteområder stadig blir mindre og mer asfalterte, til forskernes bekymring.

– Det finnes detaljerte arealkrav for størrelsen på toalettene i skolene, men ingen krav for uteområdene, sa forsker og landskapsarkitekt Kine Halvorsen Thorén den gang.

Samtidig som naturområdet blir mindre, presses flere barn inn på samme plass – en plass som oftest er gummibelagt.

En undersøkelse av trukket fram den gangen viste at 60 prosent av barnehagene til Private barnehagers landsforbund (PBL) hadde gummidekke i sine områder.

– Trær kan for eksempel gi skygge samtidig som at de er fine å klatre i. Det vil beskytte barna fra sola og kan være en gøyal lekeaktivitet, sa Thorén.

Adskilte forskningsbaner

Chawla konkluderer med at et av de mest overraskende funnene gjort i analysen, var hvor lite to forskningsfelt samarbeidet.

Det var rett og slett fullstendig mangel på kontakt mellom forskningen på tilknytning til naturen i barndommen, og forskningen på barns reaksjon på miljøtrusler.

– De som forsker på barns tilknytning til naturen, og de som studerer hvordan de takler med miljøfarer, har gått i forskjellige retninger uten å henvise til eller kontakte hverandre, sier Chawla.

– Forskere på begge sider må vie oppmerksomhet til hverandres arbeid, og lære fra hverandre, oppfordrer professoren i pressemeldingen.

Referanse:

Louise Chawla: Childhood nature connection and constructive hope: A review of research on connecting with nature and coping with environmental loss, People and Nature, august 2020

Saken er oppdatert 26/8-20 kl 0900