Selv med alle de positive virkningene av naturopplevelser, finnes det også skyggesider.

Barn er lykkeligere og sunnere om de er mye i naturen

Samtidig er båndet til naturen komplekst, og kan føre til negative følelser, ifølge ny forskning.

Det framgår av en ny, stor undersøkelse der en forsker har gått gjennom tidligere forskning på barns forhold til naturen.

– Det er sterke bevis for at barn er lykkeligere, sunnere, mer velfungerende, vet mer om miljøet, når de oppholder seg i naturen, sier professor emerita Louise Chawla i en pressemelding.

Forskeren ved University of Colorado har oppsummert forskningen på området, fra fagfellevurderte artikler, studier og bøker.

Men selv med alle de positive virkningene av naturopplevelser, finnes det også skyggesider.

– Min gjennomgang viser at det å knytte bånd med naturen er en kompleks opplevelse som kan skape bekymringsfølelser, i tillegg til lykke, sier forskeren.

Tilknyttet naturen

Studien er publisert i tidsskriftet People and Nature, og resultatene antyder at det å knytte bånd til naturen støtter opp under trivselen til unge.

Flere studier pekte også på at desto mer barn oppholder seg i naturen, desto mer tilknyttet naturen føler de seg.

Resultatene tyder også på at de som bruker mye tid i naturen som barn gjør mer aktive grep for å beskytte naturen når de vokser opp.

Engstelse

Men det er ikke bare gull å være i grønne skoger, oppdaget Chawla.

– Vi må ha i tankene at barn arver en biosfære som går opp i limingen, og mange av dem vet dette, sier forskeren i pressemeldingen.

– Forskning viser at når ungdom reagerer med håpløshet, så er det mindre sannsynlig at de gjør noe for å ta tak i utfordringene.

For å kontre følelser som dette gir forskeren bak den nye studien sin støtte til strategier for å hjelpe ungdom med å lære hva de kan gjøre for å beskytte naturen – både som enkeltmennesker og i fellesskap med andre.

Natur i nærheten

Funnene støtter også politikk som sørger for at ungdom har tilgang til villmark, parker, hager eller naturområder ved skolen.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har tidligere skrevet på forskning.no om hvordan skolers uteområder stadig blir mindre og mer asfalterte, til forskernes bekymring.

– Det finnes detaljerte arealkrav for størrelsen på toalettene i skolene, men ingen krav for uteområdene, sa forsker og landskapsarkitekt Kine Halvorsen Thorén den gang.

Samtidig som naturområdet blir mindre, presses flere barn inn på samme plass – en plass som oftest er gummibelagt.

En undersøkelse av trukket fram den gangen viste at 60 prosent av barnehagene til Private barnehagers landsforbund (PBL) hadde gummidekke i sine områder.

– Trær kan for eksempel gi skygge samtidig som at de er fine å klatre i. Det vil beskytte barna fra sola og kan være en gøyal lekeaktivitet, sa Thorén.

Adskilte forskningsbaner

Chawla konkluderer med at et av de mest overraskende funnene gjort i analysen, var hvor lite to forskningsfelt samarbeidet.

Det var rett og slett fullstendig mangel på kontakt mellom forskningen på tilknytning til naturen i barndommen, og forskningen på barns reaksjon på miljøtrusler.

– De som forsker på barns tilknytning til naturen, og de som studerer hvordan de takler med miljøfarer, har gått i forskjellige retninger uten å henvise til eller kontakte hverandre, sier Chawla.

– Forskere på begge sider må vie oppmerksomhet til hverandres arbeid, og lære fra hverandre, oppfordrer professoren i pressemeldingen.

Referanse:

Louise Chawla: Childhood nature connection and constructive hope: A review of research on connecting with nature and coping with environmental loss, People and Nature, august 2020

Saken er oppdatert 26/8-20 kl 0900

Powered by Labrador CMS