Mange tror at den oppvoksende generasjonen bryr seg mest om miljøet. Men det er ikke sant, viser ny spansk forskning. I hvert fall ikke i praksis.

Et studie gjennomført ved universitetet i Granada viser nemlig at til tross for opplysningskampanjer som skal lære oss å ta hensyn til miljøet, henger ikke studentene med i timen.

Mamma, derimot, får stjerne i boken fordi hun er så flink til å resirkulere.

Forskningen er utført av doktor María del Carmen Aguilar Luzón fra Universidad de Granada. Hun undersøkte vaner og holdninger til resirkulering av glass blant 525 universitetsstudenter og 154 husmødre.

Late studenter, flittige husmødre

Luzon fant ut at problemet ikke handlet om studentenes kunnskapsnivå, men at de ikke klarer å omsette kunnskapen til praksis.

- Studentene rapporterer om hindringer og problemer som gjør det vanskelig for dem å opprettholde gode vaner, sier Luzón i en pressemelding fra det spanske universitetet.

Et eksempel på slike hindringer er, i følge undersøkelsen, å måtte gå den lange veien til returstasjonene med tunge glassflasker. Derfor orker ikke studentene å bære flaskene ut og kaster dem i stedet i søppelkassa.

Husmødrene lar derimot ikke en liten spasertur hindre dem i å ta et tak for miljøet. Undersøkelsen viser at hjemmeværende kvinner resirkulerer mer enn studenter.

Norske eldre er mer miljøbevisste

En norsk undersøkelse gjennomført av Bonnier Responsmedier for magasinet Vi i Villa i mars 2007 viser liknende resultater. Statistikken viser at vi resirkulerer mest når det er lettvint, og at det er flere eldre enn unge som resirkulerer.

En viktig forskjell fra Norge til Spania er at studentene i sydlige strøk kanskje ikke har like mye å tjene på å samle flasker som norske studenter. Panteordninger er ikke særlig utbredt, i følge den spanske ambassaden i Norge. Og mens norsk ungdom generelt er sinker på gjenvinning, er de flinke til akkurat å pante flasker, viser den norske undersøkelsen.

Den spanske forskeren skriver i en epost til forskning.no at de norske resultatene stemmer godt med lignende studier.

- Det er sant at eldre resirkulerer mer enn yngre. Studier indikerer at unge folk resirkulerer når de får en belønning for det, mens eldre ikke trenger slike belønninger, skriver Luzon.

Per R. Mortensen er administrerende direktør i Bonnier Responsmedier. Han sier til bladet Vi i Villa at folk resirkulerer mer når kommunene legger godt til rette til det.

Virker pekefingeren?

Undersøkelser viser at moralske normer og forventningspress fra andre ikke har noe å si for hvor flinke vi er til å resirkulere.

- Noen ser på seg selv som miljøvernere, likevel er det lite miljøvern å spore i handlingsmønsteret deres. Og en som er flink til å resirkulere glass er ikke nødvendigvis så dyktig på å resirkulere papir, supplerer Luzon.

Det er altså ikke sikkert at det hjelper å rette pekefingeren mot studenter og andre som er slappe med resirkuleringen.

Likevel mener forskeren at vi trenger flere studier av hvordan holdninger påvirker våre miljøvaner og hun mener at våre personlige og moralske overbevisninger spiller en rolle.

- Hvis man utvikler programmer for å øke folks bevissthet om hvilke konsekvenser resirkulering (og manglende resirkulering) fører til, ville folk antagelig handle mer miljøvennlig, mener den spanske forskeren.