Den 14. januar ble det kjent at Venstre går inn i regjering med Høyre og Frp. Ett av kravene Trine Skei Grande og Venstre fikk gjennomslag for, er at det de neste fire årene ikke skal bli oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. (Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)
I Nord-Norge er over 70 prosent imot oljeboring i Lofoten og Vesterålen
Motstanden mot mer oljeboring øker over hele landet. Mest i Nord-Norge.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) har det som heter Norsk medborgerpanel, siden 2014 undersøkt nordmenns holdninger til oljeutvinning.
Ett av spørsmålene har vært om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.
I flere år har knappe 50 prosent av befolkningen vært motstandere av boring. Drøye 30 prosent har vært tilhengere.
Men våren 2017 skjedde det noe. Nesten 60 prosent var blitt imot boring utenfor Lofoten og Vesterålen.
Flest imot i Nord-Norge
Nå er tallene fra den aller siste spørreundersøkelsen klare. Den ble gjort høsten 2017.
For første gang har andelen motstandere passert 70 prosent i Nord-Norge.
– Det er interessant hvordan motstanden har holdt seg stabil i lengre i tide, før den altså gjorde et hopp oppover i 2017, sier Berit Kristoffersen.
Forskeren ved Universitetet i Tromsø har i ti år fulgt debatten om oljeboring i Nord-Norge. Hun tror den økte motstanden handler om at flere nå ser at oljen ikke kommer til å vare evig.
– Da er det også flere som tenker at det ikke er verd risikoen.
Mye går bra i Nord-Norge
Kristoffersen tror økt motstand mot oljeboring også handler om at mye annet nå går bra i Nord-Norge.
–Det skjer mye positivt innenfor blant annet fiskeindustri og reiseliv. Dermed passer ikke oljen lenger inn i framtidsbildet mange har av Nord-Norge.
Medborgerpanelet er siden 2014 blitt spurt om Norge bør tillate olje- og gassutvinning i områdene ved Lofoten og Vesterålen. Fra 2017 har prosentandelen som ønsker vern økt. (Tall og figur: Medborgerpanelet/UiB)
Samfunnsforskeren tror også at lav oljepris kan ha noe å si. Færre ser for seg at investeringer knyttet til oljen vil føre til lokal utvikling.
Nordmenn delt på midten
Medborgerpanelet hos Universitetet i Bergen har også spurt nordmenn om oljenæringen enten bør (A) være som i dag/vokse eller (B) bli mindre/avvikles i løpet av de neste 20 til 30 årene.
Berit Kristoffersen er forsker ved Institutt for samfunnsvitenskap på Universitetet i Tromsø. (Foto: UiT)
Her deler det norske folk seg på midten.
Annonse
Knapt halvparten (48 prosent) ønsker status quo eller vekst i oljenæringen.
Drøyt halvparten (52 prosent) ønsker reduksjon eller avvikling.
Olje- og gassvirksomheten møter størst motstand i Nord-Norge og i Oslo/Akershus.
Bare på Vestlandet har virksomheten flere tilhengere enn motstandere.
Endre Tvinnereim, forsker ved Rokkansenteret og Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen, synes det er interessant at argumentet om at oljenæringen vil bringe flere arbeidsplasser ikke slår bedre an i Nord-Norge.
– Mange er åpenbart skeptiske til at det vil skje. Det er iallfall det folk sier.
– Samtidig ser vi jo at når olje- og gassindustrien har størst støtte blant folk på Vestlandet, så passer det godt med hypotesen om at arbeidsplasser er viktig for hva folk mener.
Tvinnereim viser til tidligere forskning han selv har vært med på å utføre. Den konkluderte med at hvor folk arbeider, påvirker hvilke klimatiltak de støtter.
Dette har forskeren ved UiB vært med på å skrive en artikkel om i tidsskriftet Energy Policy. Artikkelen kan du lese her.
