Avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo har testet ut karbonfangst fra søppelbrenningen. Men det vil ta tid før Norge får et slikt anlegg i drift. Regjeringen legger opp til at det skal tas en beslutning om investering i karbonfangstanlegg våren 2019, ifølge NTB. Allerede fra 2030 bør verden være i gang med storskala fangst, mener forskere.

Hvordan skal vi fange karbon for å hindre global oppvarming?

En forsker i Oslo har en plan til politikerne.

20.8 2017 04:00

Skal vi stogge den globale oppvarmingen, holder det ikke å bare slippe ut mindre karbondioksid (CO2), vi må også fange inn og ufarliggjøre en god del av det vi produserer.

Den internasjonale klimaavtalen slår fast at vi skal holde klodens temperaturstigning til under to grader over førindustrielt nivå, og ikke bare det: Vi skal også jobbe oss ned mot maksimalt 1,5 graders temperaturstigning.

Men dette er rimelig urealistisk sett i lys av dagens situasjon, ifølge amerikanske forskere som nylig regnet på sannsynligheten.

Glen Peters, som jobber ved Cicero Senter for klimaforskning, er en av dem som mener det likevel er håp dersom vi klarer å hente inn de skadelige klimagassene fra atmosfæren og lagre dem på en trygg måte.

Nå kommer han og en kollega i England med forslag til hvordan politikerne skal få til det.

Kan sende karbonet utenlands

Mens landene som skrev under på klimaavtalen i Paris for to år siden diskuterer hvem som skal kutte mest i utslippene, er samtalen om karbonfangst langt mer abstrakt, hevder de to. Ingen har konkrete planer for hvordan akkurat de skal bidra.

Det henger jo ikke på greip ettersom også slike grep må gjøres lokalt. Derfor er første forslag at politikerne begynner å snakke sammen om hvor stort ansvar de ulike landene skal ha for å fjerne CO2 fra lufta. De som fanger gassene i hvert land, må lokkes med økonomiske belønninger.

Så må landene bli enige om et system for å følge opp at alle gjør det de skal. Den mest omtalte måten å drive karbonfangst på er i kombinasjon med bioenergi, kalt BECCS. Det vil si at man dyrker egnede planter som man så brenner og får energi fra. CO2et som produseres, blir fanget og lagret på en trygg måte.

Noen land har gode forutsetninger for å dyrke plantene, andre kan få på plass avanserte renseanlegg. De to forskerne ser derfor for seg at flere land må samarbeide. For eksempel kan plantene dyrkes i Kamerun. Deretter kan de sendes til Storbritannia for å brennes, der blir karbonet fanget opp. Norge kan lagre det.

Uavhengige målinger, rapportering og verifisering er nødvendig for å sikre at prosessen går skikkelig for seg på tvers av landene. Noen må garantere for at Norge faktisk oppbevarer CO2et i mange år.

De to forskerne mener også at politikerne må sørge for utvikling og bruk av teknologi som kan greie storskala karbonfangst. Sammen med andre forskere konkluderte Peters tidligere i år med at slik teknologi er helt nødvendig for flere av scenarioene til FNs klimapanel som viser hvordan vi skal hindre jordas temperatur i å stige mer enn to grader. Skal vi nå målene, trengs det trolig 4000 anlegg for karbonfangst og lagring innen 2030. Så langt er det bare foreslått noen titalls innen 2020.

Norge har foreløpig bare planer om ett anlegg, og beslutningen om det skal tas først i 2019, ifølge NTB.

Usikker virkning på miljøet

Ikke alle er sikre på om fangsten er realistisk. Mange har kritisert fjerning av CO2, først og fremst fordi teknologien ikke er godt nok utviklet ennå, ifølge forskerne. Dessuten frykter en del at metoden som tar utgangspunkt i å brenne planter, er langt fra trygg.

Phil Williamson, som er forsker ved University of East Anglia i England, skrev i en kommentar i tidsskriftet Nature i fjor at den kan få store konsekvenser for miljøet. Foreløpig vet vi lite om hvilke, men han ser blant annet for seg avskoging når store landområder brukes til å dyrke plantene. Kanskje det til og med går enda mer ut over naturen enn en oppvarming på 2,8 grader ville gjort.

Williamson mener vi bør fokusere på å kutte utslippene, ikke en strategi som går ut på å slippe ut nå og fjerne seinere.

Også han innser likevel at det ikke er nok, og skriver:

«Men den uønskede sannheten er at, med mindre det settes inn mye mer innsats for å kutte utslippene, må vi begynne å fjerne en betydelig mengde CO2 rundt 2020, inntil 20 milliarder tonn COhvert år til 2100 for å holde den globale temperaturøkningen godt under to grader.»

Referanse:
Glen P. Peters og Oliver Geden: Catalysing a political shift from low to negative carbon. Nature Climate Change, online 14. august 2017. Doi: 10.1038/nclimate3369.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.