Her er stolene med varming og kjøling som ble brukt i studien. Hvis stolen holder deg passe varm, så er det ikke så farlig om ikke romtemperaturen er perfekt. (Foto: Center for the Built Environment, UC Berkeley)
Sparer energi på å varme opp stolen i stedet for kontoret
Er kontoret for varmt eller for kaldt? Bare føttene og ryggen er passe, så spiller ikke romtemperaturen så stor rolle.
SondreBjørdalfrilanser for forskning.no
Så lettvint kan hver enkelt regulere temperaturen på sin egen arbeidsplass. (Foto: Center for the Built Environment, UC Berkeley)
Indoor Environmental Quality (IEQ)
Forskningsfelt ved Center for the Built Environment ved UC Berkeley
Tar sikte på å finne mer hensiktsmessige måter å regulere innendørsklimaet på.
Utvikler og tester måter folk selv kan styre temperaturen på sin personlige arbeidsplass på.
Halvparten av all elektrisitet brukes til å drifte bygninger. Likevel er alltid noen som klager på temperaturen. Nå mener forskere ved UC Berkeley i California å ha funnet en enkel løsning som både kan gi mindre klaging og mindre klimautslipp.
Fot- og ryggvarme
Løsningen er små vifter, elektriske fotvarmere og oppvarmede kontorstoler.
PCS er navnet forskerne har gitt de enkle verktøyene brukeren selv kan regulere temperaturen på. Det står for «personal comfort system». Når brukeren selv kan kontrollere temperaturen på de delene av kroppen som er mest temperaturfølsomme, som føttene og overkroppen, blir romtemperaturen langt mindre viktig, mener forskerne.
– Nå må neste skritt være å få noen av disse hjelpemidlene på markedet, sier Edward Arens til forskning.no. Arens leder Center for the Built Environment ved UC Berkeley.
– Nå er det vanskelig for arkitekter og ingeniører å ta i bruk slike klimasystemer, fordi produktene ennå ikke er tilgjengelige. Derfor forsøker vi å få produsenter til å begynne å lage høykvalitets PCS-produkter. Vi tror potensialet er enormt, sier Arens.
Lite strøm, stor effekt
Når hver enkelt får regulere temperaturen, kan lite energi få stor effekt. Kontorstolen forskerne selv har utviklet og brukt i testene, bruker bare 16 watt til å varme opp den som sitter i den og 3,6 watt når den bruker innebygde vifter til å kjøle brukeren ned. Til sammenligning bruker en vanlig varmeovn gjerne 1500 watt.
Edward Arens ledet arbeidet som kan spare store summer i oppvarming.
I en studie ble studenter satt i de spesialbygde kontorstolene, mens romtemperaturen varierte mellom 18 og 29 grader. Hele 92 prosent av studentene svarte at de var komfortable både på de varmeste og kaldeste temperaturene, takket være at stolens varme- og kjølefunksjoner. Studier med elektriske fotvarmere har gitt lignende resultater.
Arbeidstilsynet i Norge anbefaler temperatur under 22 grader på arbeidsplassen. Dersom enkle verktøy kan gjøre at folk har det helt fint i temperaturer helt ned mot 18 grader, vil det kunne gi virkelig store energibesparelser.
Tommelfingerregelen er at man sparer 10 prosent av energien som brukes på inneklima, for hver grad man senker romtemperaturen. Regelen gjelder også andre veien: Ved bruk av air-condition sparer man 10 prosent for hver grad man kan øke romtemperaturen.
Miljøgevinst
Vifter på hver enkelt arbeidsplass bidrar også til at alle får den temperaturen de ønsker. De har sensorer som viser om det sitter noen ved skrivebordet, og er koblet til en pc og en fotvarmer. (Foto: Center for the Built Environment, UC Berkeley)
Forskerne har gjort beregningene sine i California. Der anslår de at et ordinært kontorbygg kan spare 30 prosent av strømmen som brukes til oppvarming, nedkjøling og ventilasjon. I California alene vil det kunne bety en halv milliard sparte kroner i året og 224 tonn mindre CO2-utslipp, anslår de.
Mer fornøyde
– Jeg synes dette er spennende felt å forske på, sier seniorforsker Mads Mysen i Sintef Byggforsk om det amerikanske prosjektet.
– En ting er potensialet for å redusere energibruk. Enda viktigere er det å tilfredsstille individuelle behov for termisk komfort. Dagens løsninger med felles klimatisering i kontorlandskap, vil alltid gi en andel utilfredse. Denne andelen må vi forsøke å redusere, sier han.
Mysen kjenner ikke til prosjekter med elektriske fotvarmere og oppvarmede kontorstoler i Norge, men forteller at det jobbes med et prosjekt hvor det er installert varmeelement i grenstaver. Grenstaven, det er den flyttbare stolpen ved siden av arbeidsplassen som har uttak for strøm og Internett.
Annonse
– Disse grenstavene har integrert et varmeelement som bedrer termisk komfort på hver arbeidsplass. Det forskes også på styring av lokalt termisk klima rundt hver arbeidsplass ved hjelp av ventilasjon, forteller Mysen.
Sikter mot komfortabel temperatur
Mads Mysen ved Sintef Byggforsk synes de amerikanske resultatene er spennende.
– Er det uproblematisk å «lure» kroppen ved å kontrollere temperaturen på temperatursensitive kroppsdeler?
– Det må vi vurdere, men i utgangspunktet sikter vi mot god oppfattet termisk komfort. Det blir nok feil å si at vi lurer kroppen, sier Mysen, og legger til at denne typen personlige varmesystemer kan være særlig hensiktsmessig i svært godt isolerte yrkesbygg, for eksempel passivhus.
– Slike bygg har nesten ikke noe oppvarmingsbehov, utover å tilfredsstille våre individuelle behov for komfort. Vi ser at dagens tradisjonelle vannbårne løsninger ikke alltid fungerer hensiktsmessig i slike bygg, sier Mysen.
Referanser:
Hui Zhang mfl.: A review of the corrective power of personal comfort systems in non-neutral ambient environments, Building and Environment, mars 2015., doi:10.1016/j.buildenv.2015.03.013 Sammendrag
