Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det siste innen selvlysende dyr er nå at en gruppe japanske forskere har klart å overføre et selvlysende gen fra en silkeape til dens avkom. Tidligere har dette også blitt gjort med mus, og bruk av selvlysende proteiner i planter og dyr er relativt vanlig, både i Norge og i utlandet.
"Disse silkeapen er født transgene. Når man belyser dem med UV-lys, lyser fotsålene deres grønne (Foto: E.Sasaki et al)"
Poenget er ikke i seg selv å gjøre planten eller dyret selvlysende. Det man er ute etter, er hva som henger sammen med denne lysende egenskapen.
Viser om gener er aktivt
Dyr og planter kan bli selvlysende ved hjelp av flere forskjellige stoffer, men det viktigste er grønn fluorescerende protein (GFP). Forskerne som oppdaget proteinet, som kommer fra en manet, fikk Nobelprisen i kjemi i 2008.
Proteinet har vist seg å være en enorm verktøykasse for biologer og biokjemikere verden over.
GFP kan nemlig hektes på andre geners ”på og av-knapp”, det som heter promotor. Det kan gjøre proteinet til en markør for andre gener.
"En stilisert fremstilling av GFP-proteinet. (Foto: Raymond Keller, Wikimedia Commons)"
Professor ved Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås Vincent Eijsink forklarer:
- Sett at du vil se om et gen er aktivt eller ikke i en organisme. Det kan være vanskelig å måle på egenhånd. Men man kan koble proteinet GPF til promotoren i genet.
Dermed er det slik at om organismen blir selvlysende, så betyr det at GFP er aktivisert. Og siden det er koblet til samme av-og-på-knapp som det genet man vil sjekke, så betyr det også at genet er aktivt.
Dyr som har GPF eller andre gener fra et annet dyr enn seg selv, kalles transgene.
Kampen mot menneskelig sykdom
Det finnes mange bruksområder for selvlysende proteiner i biologisk forskning. Ett er å bruke det som markør, mens et annet kan være å bruke det for sporing.
- Vi bruker det i probiotiske bakterier, bakterier som man tror er helsefremmende, forteller Ejisink.
- Om man tror en bakterie er god for helsa, må man se på hva som skjer med den når man spiser den. Da kan man gjøre den selvlysende, og så la en mus spise den. Så kan man scanne musa, og man kan følge med hvordan den finner sin vei i kroppen.
Forskerne som overførte genet til neste generasjon silkeaper, ledet av Erika Sasaski, bruker det selvlysende genet til å studere sykdommer.
En slik overføring viser nemlig at gener kan videreføres i en blodlinje, noe som er en viktig del av forskningen på sykdommer som for eksempel Parkinsons og ALS (amyotrofisk lateral sklerose).
Annonse
Aper ligger langt nærmere mennesker genetisk enn hva mus gjør, og kan derfor være et langt bedre forskningsobjekt for å studere forskjellige sykdommer.
Etisk forsvarlig?
"Kohich er en annen-generasjons transgen silkeape. Sperm fra en transgen hannape ble brukt til å befrukte egg fra en vill hunnape, og Kohich ble født ved hjelp av en surrogatmor (Foto: E. Sasaki et al)"
Men Sasaki og kollegenes forskning er ikke uten problemer.
Blant annet har kritikerne påpekt at silkeaper genetisk sett ligger lengre unna mennesker enn for eksempel sjimpanser. Dermed mener man resultater fra den typen aper ikke nødvendigvis er overførbare til mennesker.
I tillegg kommer de etiske vurderingene:
Skal man endre cellestrukturen til en organisme, slik man gjør når man introduserer selvlysende proteiner i genene? Og er det riktig å utsette en hel familie med dyr for en genetisk sykdom?
Tilskudd til akvariet
Eijsink forteller at GFP brukes av svært mange forskere, både på Ås og i resten av verden.
- Dette brukes overalt, som biologisk verktøy har det enorm anvendelse og er allment brukt.
Men selv om det finnes flere nyttige områder for selvlysende dyreforsøk, tror Eijsink det også brukes til mindre edle formål.
- Jeg har nesten oppfattet dette med selvlysende hunder som en spøk, det kan minne om en akademisk lek. Hunden får jo ikke vondt, så det kan brukes som et ”proof of principle” – man beviser at det er mulig å skape transgene hunder, sier han.
Annonse
Og iblant brukes det ene og alene for profitt. For eksempel finner du i USA selskapet GloFish, som har spesialisert seg på å selge selvlysende fisk.
Om du har lyst på et slikt lysende tilskudd i tanken, må du nok imidlertid melde flytting over dammen. I Europa, som i Canada og Australia, er det nemlig ulovlig å drive med markedsføring av genetisk modifiserte organismer.
Referanse:
Sasaki, Erika et al. (2009) Generation of transgenic non-human primates with germline transmission. Nature, volum 459, nr. 7246.
