Sant og rett om kongene i Norge

Ny forskning viser at Harald Hårfagre er årsaken til at de norske sagaene gikk over fra å være mer lik fiksjon til å bli sin tids historieskriving.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I forordet til den største sagaen om Olav Haraldsson, skriver Snorre Sturlason: Siden Harald Hårfagre ble konge vet menn sant og rett å si om kongene i Norge.

Denne formuleringen antyder at det skjedde et faseskifte i sagakunstens utvikling.

- De norrøne, muntlige sagaene gikk over fra å ha mange elementer av fiksjon til å være orientert mot å bevare historiske fakta, sier professor Torgrim Titlestad ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Han presenterte de nye forskningsresultatene under en forelesning på Arkeologisk Museum i Stavanger tirsdag 2. februar.

En eneveldig konge

Men hva var det Harald Hårfagre gjorde som fikk sagatradisjonen til å ta en slik radikal vending?

Hårfagre (cirka 848 til 933) fusjonerte 15-20 småkongedømmer og innførte enekongedømme i Norge.

- Det gjorde han mange steder ved hjelp av brutal makt, sa Titlestad.

Hårfagre foretok et revolusjonært inngrep i eiendomsretten. Han tok odelen fra bøndene, som sagaen sier, for å sikre seg makten til småkongene.

Makt og ideologi

Deretter benyttet den nye enekongen seg av et reisekongedømme. Han dro rundt med følget sitt i de områdene han kontrollerte for å befeste posisjonen som eneveldig hersker. Det gjorde det også lettere å kommunisere med allierte.

Hårfagre forankret styret sitt ved hjelp av en hird, som bestod av de fremste menn i hvert fylke. På kongsgårdene rundt om i landet holdt han store selskaper for å kommunisere sin makt og ideologi.

- I denne prosessen var skaldene sentrale, sa Titlestad.

De skulle fortelle hvordan det samlede og selvstendige kongeriket Norge ble til. Gjennom sin muntlige historieberetning og sine kvad, utgjorde de Norges første nasjonale kultursenter.

Slaget ved Hafrsfjord

Opposisjonen til Harald Hårfagre var stormennene og familiene deres som ble rammet av inngrepene som enekongen foretok. Egil Skallagrimsson og Torolv Kveldulvsson er to av disse stormennene som er beskrevet i sagaene.

Frem til Harald Hårfagre overtok var stormennene nesten regnet som småkongenes likemenn. Endringen provoserte mektige menn og kvinner over hele landet.

Etter hvert ble den politiske opposisjonen betydelig. Det kulminerte med slaget ved Hafrsfjord utenfor Stavanger, rundt år 872. Åtte ulike sagaer beskriver slaget. Det er et av de største som har stått i Norge.

Sagaene nevner ikke hvor mange som deltok, men det kan ha vært flere tusen personer på hver side. Titlestad mente også at Harald Hårfagre var først på stedet og befestet sin posisjon før motstanderne ankom.

Tapernes historie

- Uansett er slaget ved Hafrsfjord en historisk kjensgjerning, sa Titlestad under foredraget.

Etter at kampene var over, var den politiske opposisjonen lemlestet eller drept. De gjenlevende ble tvunget i eksil. Deres historie beskrives i ættesagaene.

Ættesagaene er historien til dem som tapte slaget ved Hafrsfjord. Vinnernes historie beskrives i kongesagaene. Vi kan altså lese om det som skjedde med begge sider i konflikten.

Ættesagaene gir et rikt bilde av opposisjonen. De beskriver konspirasjoner mot Harald Hårfagre og at mange av motstanderne dro i eksil med det mål å ta tilbake makten på et senere tidspunkt.

Fra fiksjon til fakta

Mesteparten av de politiske motstanderne som emigrerte slo seg ned på Island. Der fantes det ingen urbefolkning eller kultur som innflytterne måtte integrere seg i. I begynnelsen stod de fritt til å skape sin egen kulturelle identitet.

Professor Torgrim Titlestad. (Foto: Elisabeth Tønnesen/Universitetet i Stavanger)
Professor Torgrim Titlestad. (Foto: Elisabeth Tønnesen/Universitetet i Stavanger)

- Dermed etablerte de en forlengelse av den norske kulturen, basert på ideologien til dem som tapte slaget ved Hafrsfjord, forklarte Titlestad.

Bakgrunnen deres var et stort, traumatisk nederlag. De ønsket å ta vare på sin historie og sin politiske overbevisning, og fortelle om det som hadde skjedd til sine etterkommere. For disse sagaberetterne var det ekstra viktig at det de fortalte ble oppfattet som sant og rett.

På Island fantes det heller ingen konge som kunne undertrykke de nye beboernes historiealternativ. Senere skjerpet møtet med keltisk hukommelseskultur i Irskesjøen mulighetene for at sagafortellingene ble nøyaktige.

Uventet bieffekt

- Hadde ikke Harald Hårfagre gjennomført rikssamlingen på en så voldsom måte, kun kort tid etter at Island ble oppdaget, ville vi aldri ha fått de norrøne sagaene, og den sentrale rollen de spiller i verdenskulturen, sa Titlestad.

I stedet ville Island trolig blitt mer mangfoldig befolket, over lenger tid, og dominert av engelsk-irsk kultur. Dermed ville vi visst like lite om denne tiden i Norge som det vi gjør om Danmark og Sverige.

I dag er Hafrsfjord en yndet badeplass og huser en militærleir. På stranden står tre enorme sverd til minne om slaget.

- Vi kan godt ha et stort monument over slaget ved Hafrsfjord, avsluttet Titlestad. - Men vi burde hatt et enda større monument som sa at her oppstod sagaene!

Referanse:

Den største sagaen om Olav Haraldsson er ennå ikke ferdig oversatt, men blir publisert senere i 2009 på forlaget Saga Bok.

Powered by Labrador CMS