El niño forårsaker blant annet ekstreme mengder nedbør i områder i Peru. I 1998 forårsaket regnværet flom og jordras som førte til at over 25 000 mennesker ble hjemløse.  (Foto: Pilar Olivares/Scanpix.)
El niño forårsaker blant annet ekstreme mengder nedbør i områder i Peru. I 1998 forårsaket regnværet flom og jordras som førte til at over 25 000 mennesker ble hjemløse. (Foto: Pilar Olivares/Scanpix.)

Varsler om ekstremt kraftig El niño

Sesongens El niño vil bli en av de tre kraftigste som har oppstått siden 50-tallet. Hvorfor er dette værfenomenet så viktig for været store deler av verden?

Publisert

Tørke, storm og flom - allerede har store deler av verden fått gjennomgå konsekvensene av det ødeleggende værfenomenet. Men vi har enda ikke sett det verste været har å by på, melder World Meteorological Organization.

Klimaforsker ved Meterologisk institutt, Reidun Skaland, bekrefter at dette vil bli en av de kraftigste værverstingene vi har sett de siste 60 årene.

– Om det blir rekord, vet vi ikke enda. Men at det er en ekstra sterk El niño, er helt sikkert, sier hun til forskning.no.

Barnet som kommer til jul

El niño, eller guttebarnet på spansk, er en referanse til Jesusbarnet. Det var fiskere som gav værfenomenet navnet fordi det som regel oppstod ved juletider. Men hva er egentlig El niño?

Det hele handler om forandringer i temperaturen i havoverflaten langs de sentrale og tropiske områdene av Stillehavet. Er temperaturforandringen stor nok, kan det snu været på hodet.

Reidun Gangstø Skaland er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.  (Foto: Mai-Linn Finstad/MET.)
Reidun Gangstø Skaland er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. (Foto: Mai-Linn Finstad/MET.)

La oss for et øyeblikk se på hvordan havoverflaten vanligvis skal se ut.

Vinder fra tropiske strøk blåser fra Sør- og Mellom-Amerika, over Stillehavet og mot Asia og Australia. Vinden skyver det varme vannet som ligger på Stillehavets overflate med seg. Dermed samler det seg varmere vann utenfor Australia og Asia, mens kaldere vann fra dypet stiger opp og erstatter det varme vannet som lå utenfor Sør-Amerika.

Men hva skjer om disse vindene ikke blåser like kraftig et år?

Langvarig effekt

Først og fremst betyr det at den østlige delen av havet blir varmere enn vanlig, fordi det varme vannet som vanligvis skyves mot vest, blir liggende igjen. I år har det forårsaket en temperaturøkning i vannet og i gjennomsnitt over tre måneder ventes den å bli over to grader.

To grader høres jo lite ut. Men de to gradene er som de første småsteinene som ruller utfor en skrent og utløser et ras. Og raset kan vare lenge i denne sammenhengen.

– El niño kan vare i mellom ett til to år. Det kan påvirke store deler av verden, selv om de ikke er direkte knyttet til Stillehavet, forteller Skaland.

Så hvorfor har denne lille temperaturøkningen noe å si?

Kartet viser de unormalt høye temperaturene som oppstod i den østlige delen av Stillehavet i 1997. Vanligvis skulle denne delen av havet vært mye kjøligere.  (Foto: (Illustrasjonsbilde: NOAA.))
Kartet viser de unormalt høye temperaturene som oppstod i den østlige delen av Stillehavet i 1997. Vanligvis skulle denne delen av havet vært mye kjøligere. (Foto: (Illustrasjonsbilde: NOAA.))

Tørke og flom

Dersom havet hadde hatt sin normale temperatur, ville det varme vannet i vest ha varmet opp lufta som igjen ville ha steget oppover og skapt et mer urolig vær. Det ville ha skapt regn over Australia og Indonesia. Samtidig ville kald luft i høyden blitt skjøvet østover mot det kalde havet og forsterket de vindene som skyver det varme vannet mot vest. Været i dette området vil altså gå i en slags uendelig sirkel.

Men når det varme vannet blir liggende igjen, forskyves hele sirkelen til omtrent midt på havet, i stedet for mot vest. Dermed flytter regnværet seg mot Peru og Ecuador, mens områdene rundt Australia blir liggende tørrlagt. Raset har begynt.

Denne enorme omstillingen av værforholdene gir utslag for eksempel i form av økt risiko for flom i Peru og tørke i Indonesia, Brasil og Australia. Tørken kan på sikt forårsake ødeleggende skogbrann. El niño skal også ha gitt orkanen Patricia ekstra styrke. Selv deler av Afrika kan merke effekten fra værfenomenet.

Godt forberedt

Skalands kollega Rasmus Benestad uttalte til yr.no allerede i mai at prognosene for årets El Niño er et standby-signal til internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Generalsekretær ved WMO, Michel Jarraud, mener mange allerede er godt forberedt på det verste været har å by på.

– Vi er bedre forberedt på dette enn vi noensinne har vært før. De landene som blir hardest rammet har allerede lagt planer for El niño og dens effekt på landbruk, fiskeri, vann og helse, sier han i en pressemelding.  

Som regel blir konsekvensene verst mellom desember og februar. Her i Norge vil vi derimot merke lite til det omskiftende været.

– Vi ligger såpass langt borte og andre prosesser dominerer værforholdene hos oss. Sannsynligvis vil vi ikke bli særlig påvirket, forteller Skaland.

Gir et rekordvarmt år

I tillegg til å ramme enkelte land har værfenomenet effekt på den globale temperaturen. Fordi en større del av Stillehavets overflate blir varmere, blir naturlig nok også temperaturen rundt høyere. I tillegg vil varmen føres både mot nord og sør av havstrømmer og vind.

– Det kommer til å bli et rekordvarmt år på grunn av El niño, bekrefter Skaland.

Men det er ikke bare guttebarnet som påvirker temperaturen.

– 2014 var også rekordvarmt, men det var uten en El niño. Så det er en oppvarming på gang uansett, slår hun fast.

Referanser:

El niño - What is it? i metoffice.gov.uk (2015)

Fenomener i havet: El Niño i met.no