Meteorologisk institutt i Oslo får av og til inn bilder av fenomenet – et jevnt skydekke brutt av et mystisk hull.

Det kan se ut som om en stor knyttneve har slått et hull i skyene.

En ny, amerikansk studie underbygger nå hvordan slike hull kan være skapt av fly som går gjennom en spesiell skytype. Det kan teoretisk gi økt nedbør i områder med stor flytrafikk.

- Fenomenet er kjent, sier seniorrådgiver Dag Kristoffersen ved Meteorologisk institutt i Oslo.

Inntrykket er dramatisk, og skyer som åpner seg på denne måten har i noen tilfeller ført til spekulasjoner om UFOer.

Nedkjøling

Forklaringen kan være brå nedkjøling rundt fly som går gjennom skylaget, går det fram av den nye studien - som er publisert i tidsskriftet Science.

Dersom flyet går rett gjennom skyen kan det dannes hull, om de går horisontalt gjennom skylaget kan det dannes lange kanaler, heter det videre.

Forskerne har sammenlignet satellittbilder over delstaten Texas på en tilfeldig valgt dag – den 29. januar 2007, og fant 20 synlige hull og kanaler i skydekket.

Alle flytyper


Deretter sammenlignet de med data om flytrafikken og identifiserte 75 prosent av de flyene som forårsaket hullene og kanalene.

Det viste seg at alle typer fly ser ut til å kunne forårsake denne effekten.

- På denne dagen bidro et helt spekter av flytyper til å lage hull og kanaler, skriver Andrew J. Heymsfield ved USAs National Center for Atmospheric Research (NCAR) og hans kollegaer i artikkelen i Science.

De ramser opp: Både store passasjerfly, regionale rutefly, private jetfly, militære jetfly og ulike typer propellfly så ut til å kunne forårsake hull i skyene.

For jetflyene er det luftstrømmene over vingene som forårsaker nedkjøling. For propellflyene er det tuppene på propellbladene.

Underkjølt

Fenomenet krever en spesiell skytype med underkjølte vannmolekyler, der temperaturen i skyen kan være minus ti eller 20 grader.

Flyet kan skape en lokal og plutselig nedkjøling med 20 til 30 grader i forhold til skyen. Dette skaper ispartikler som drar med seg vannmolekylene i skyen og fører til nedbør.

Etter den første nedkjølingen, forårsaket av flyet, starter en dynamisk prosess som varer i 30 til 90 minutter, der hullet i skyen sprer seg. Dette involverer turbulente luftstrømmer.

Luftstrømmer

Det er disse luftstrømmene som kan forklare at fenomenet også kan sees fra bakken lenge etter at flyet er borte.

Det som skjer inne i skyen ligner på det som skjer når man kunstig framstiller regn ved å ”så” skyer med tørris eller partikler.

Slikt kunstig regnmakeri har vært satt i system i USA og andre land.

Hull i skyene har blitt observert siden 1940-tallet, skriver forskerne i artikkelen.

Mer nedbør?

Det dannes nedbør inne i skyen, og modeller tilsier at områder nær tett trafikkerte flyplasser kan få økt nedbør som følge av flytrafikken.

Forskerne har beregnet forholdene for flyplasser som Heathrow i London, Charles de Gaulle i Paris og O’Hare i Chicago. Disse og andre flyplasser har skydekke med underkjølt vann i mellom fem og tre prosent av året, og hyppigst om vinteren.

Disse og andre byer med tett flytrafikk kan få noe mer lokal snø om vinteren enn de ellers hadde fått, mener forskerne.

- Dette er ikke nødvendigvis nok nedbør til at det påvirker det globale klimaet, men det er merkbart ved store flyplasser ved midlere breddegrader, hevder Heymsfield i en pressemelding fra NCAR.

Midlere breddegrader er områdene som ligger mellom de tropiske og de polare breddegradene. 

Ikke tallfestet

Dag Kristoffersen ved Meteorologisk institutt sier at det er interessant at den nye studien gir gode forklaringer på hvordan et fly kan skape luftstrømmer inne i skyen.

- De har kommet noen steg videre, sier han.

Kristoffersen påpeker imidlertid at forskerne ikke har tallfestet hvor mye nedbør dette eventuelt kan gi, og sier at noe av nedbøren vil fordampe før den når bakken.

Det mangler målinger fra bakkenivå for å bekrefte hypotesen om økt nedbør lokalt.

Kristoffersen er ikke kjent med studier som viser at det snør eller regner mer ved travle flyplasser enn andre steder.

Referanse:
Andrew J. Heymsfield, Gregory Thompson, Hugh Morrison, Aaron Bansemer, Roy M. Rasmussen, Patrick Minnis, Zhien Wang og Damao Zhang: “Formation and Spread of Aircraft-Induced Holes in Clouds,” Science, 1. juli 2011. Se sammendrag.