Bildet viser utbruddet på vulkanen Pavlof i Alaska i forrige uke. Rester av svovelutslipp nådde helt frem til Norge i helgen. (Foto: Colt Snapp, AP, NTB scanpix)
Bildet viser utbruddet på vulkanen Pavlof i Alaska i forrige uke. Rester av svovelutslipp nådde helt frem til Norge i helgen. (Foto: Colt Snapp, AP, NTB scanpix)

Svovelsky fra vulkanutbrudd i Alaska nådde Norge

Sent lørdag kveld nådde svovelgass fra et vulkanutbrudd i Alaska Helgelandskysten. Men utslippet var ikke farlig.

Publisert

Utbruddet fra Pavlof-vulkanen i Alaska startet 27. mars, og skyen nådde Norge sist lørdag.

Men skyen var så liten at mengden av svoveldioksid ikke var skadelig, ifølge NILU.

– Det var ikke store mengder det var snakk om, og gasskyen lå i noen kilometers høyde. Folk merket derfor neppe noen lukt, sier forsker Nina Iren Kristiansen ved NILU til forskning.no.

Svoveldioksid kan være ubehagelig

Satellittobservasjoner viste tydelig svovelskyen over Nord-Norge. Kristiansen har laget en simulering som viser skyens ferd fra utbruddet og til den nådde Norge sent lørdag kveld.

Nå er skyen forsvunnet fra Norge, og rester av den har blåst østover og nådd Sverige.

Skyen inneholdt svoveldioksid, som i store mengder kan være ubehagelig.

Men denne skyen var så redusert at den verken var farlig for flytrafikken eller helsen.

– I dette tilfellet var det veldig små mengder det var snakk om, sier Kristiansen, som jobber på NILUs avdeling for atmosfære og klima.

Luktet svovel i 2014

Senest i 2014 nådde en liten sky fra et vulkanutbrudd på Island kysten av Vestlandet, da vulkanen Holuhraun hadde et utbrudd.

– Da var det mange på Nordvestlandet som luktet svovel, forteller Kristiansen.

Det skal store konsentrasjoner til for at det skal være farlig, ifølge forskeren.

– Nesen er veldig sensitiv og et god instrument til å merke små konsentrasjoner av svovel, tilføyer hun.

Vulkanutbrudd på Island stoppet fly

Det var i 2010 at en serie store vulkanutbrudd på Island slynget enorme mengder aske ut i atmosfæren. Dette lammet flytrafikken i Europa og førte til et nytt begrep: å bli askefast.

Den gangen var det vulkanen Eyjafjallajökull som hadde utbrudd. Mellom 15. og 23. april ble mesteparten av Nord-Europas luftrom stengt.

– Et fly er sårbart for vulkansk aske. Det kan sammenlignes med sandblåsing. Konsekvensene varierer fra ripete vinduer til noe så alvorlig som motorstans, uttalte Eivind Bjurstrøm i SAS den gang til VG.

De neste to månedene besluttet mange lands luftfartsmyndigheter av sikkerhetshensyn å stenge luftrommet for flytrafikk i kortere eller lengre perioder.

Dette var den største stengningen av lufttrafikk siden andre verdenskrig. Tusenvis av reisende ble strandet langt hjemmefra. Flyselskapene meldte om et gjennomsnittlig tap på 150 millioner euro i døgnet. 

I ettertid viste forskning at luftfartsmyndighetene taklet askeutbruddet riktig.

Sjelden på nordlige halvkule

Det er sjelden skyer med rester fra vulkanutbrudd i Alaska spres så langt som til Norge. Hvor langt de kan nå, avhenger blant vindretninger og vindstyrke, samt hvor høyt opp svovelgassen blir «spydd ut» fra vulkanen.

– Det har vært observert oftere på den sydlige halvkule hvor svovelskyer har sirkulert jorden rundt opptil flere ganger, forteller Nina Iren Kristiansen ved NILU.

NILU overvåker kontinuerlig luftforurensning ved hjelp av satellittmålinger av blant annet vulkanutslipp og andre utslipp.

I tillegg kjører de egne beregninger og får epostvarsler fra verdensomspennende overvåking fra samarbeidspartnere. 

Her ser du en simulering av svovelskyens ferd fra vulkanutbruddet i Alaska og helt frem til Norskekysten