Et kaldere 2008

Den globale temperaturen for første halvdel av 2008 har vært kaldere enn noe annet år siden 2000.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Global temperatur første halvår:

Tallet angir avviket i forhold til normalen. Normalen er gjennomsnittet for 1961-1990.

1998: 0,888

1999: 0,527

2000: 0,475

2001: 0,551

2002: 0,757

2003: 0,640

2004: 0,661

2005: 0,741

2006: 0,573

2007: 0,753

2008: 0,441

Kilde: Climate Research Unit ved University of East Anglia i Storbritannia

Norsk temperatur første halvår:

Tallet angir avviket i forhold til normalen. Normalen er gjennomsnittet for 1961-1990.

1998: 0,60

1999: 0,69

2000: 1,40

2001: - 0,29

2002: 2,29

2003: 1,25

2004: 1,29

2005: 1,22

2006: 0,66

2007: 1,50

2008: 1,84

Kilde: Meteorologisk institutt

Mens temperaturen i 1999 lå 0,89 grader over normalen i første halvår, er årets globale temperatur på 0,44 grader over normalen. Normalen er gjennomsntitet for 1961-1990.

Det viser tall fra Climate Research Unit ved University of East Anglia i Storbritannia. I faktaboksen til høyre finner du tall for hele tiårsperioden, både globalt og for Norge.

El Niño og La Niña

Hovedårsaken til at atmosfæren har blitt litt kjøligere, er La Niña.

El Niño og La Niña er to sider av et globalt klimafenomen som oppstår i havet og atmosfæren. Det dreier seg om store temperatursvingninger i overflatevannet i den tropiske delen av det østlige Stillehavet, mellom Sør-Amerika og Australia.

Navnene kommer fra de spanske uttrykkene for «den lille gutten» (El Niño) og «den lille jenta» (La Niña). Den lille gutten og den lille jenta har stor effekt på klimaet på den sørlige halvkule.

Omfordeling av energi

Vi kaller det El Niño når havtemperaturen blir varmere, og La Niña når den blir kaldere. Svingningene forekommer typisk hvert 3-7 år, og dette påvirker den globale temperaturen.

El Niño var for eksempel hovedårsaken til at 1998 var et veldig varmt år globalt sett. Samtidig var La Niña med på å gi en kald vinter i år.

- Strømningene i havmassene medfører en omfordeling av energien på jorda fra luft til sjø eller motsatt. I 1998 var det en sterk El Niño, og mye energi gikk opp i lufta. I år har mer energi gått ned i sjøen, forklarer klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

- Faktafeil

Likevel ser det ut til at 2008 kan bli ett av de 10 varmeste årene siden 1850, og meteorologene mener temperaturen vil stige igjen siden La Niña har roet seg.

- Det har ikke vært noen global nedkjøling det siste tiåret, slik enkelte hevder, sier Hygen.

- Det er vel heller snakk om at det ikke har vært noen oppvarming det siste tiåret?

- Det er faktafeil. Det har blitt varmere, sier Hygen.

Han viser til denne grafen fra Meteorologisk institutt:

Hver søyle viser avviket fra normaltemperaturen for jordkloden for de enkelte år, mens den svarte streken tilsvarer et 10 års middel. (Kilde: Meteorologisk institutt)

 Du kan klikke her for å se grafen i større format.

- Når det dreier seg om langtidstrenden, er det ingenting som tyder på at vi skal få en avkjøling, men må forvente store variasjoner fra år til år, sier han videre.

I mai i år presenterte tyske forskere resultater fra en ny datamodell som viste at naturlige klimafaktorer kan gi en avkjølende effekt på kloden i årene som kommer.

Dette kan oppveie effekten av mer drivhusgasser i atmosfæren, slik at kloden holder seg på noenlunde samme middeltemperatur de neste årene.

- Men det var mye usikkerhet i metodene deres, sier Hygen.

- Dessuten er det ingen som forventer at vi skal få en jevn stigende temperatur hele tida. Det vil være variasjoner fra år til år, og fra tiår til tiår. Men når vi ser på 50-års trendene, ser vi at det vil gå oppover, sier han.

- Gjelder å skille

Den norske klimaforskeren skjønner imidlertid at det kan være forvirrende.

- Her har vi både store naturlige variasjoner på flere tidsskalaer som ligger oppå hverandre, pluss det menneskelige bidraget. Det gjelder å skille mellom hva de naturlige variasjonene gir, og hva som er det eventuelle menneskelige bidraget.

- Syns du dette med naturlig variasjon har blitt godt nok formidlet i klimadebatten?

- Ikke for naturlige variasjoner over kortere tidsskalaer. Men for store tidsskalaer syns jeg det er godt nok formidlet.

- Det handler om å få forståelsen for at det kan forekomme store variasjoner fra år til år.

- Hvorfor er det vanskelig?

- Alt som ikke er enkle tall blir litt vanskelig. Dette med usikkerhet og variasjoner, at man ikke lenger har et enkelt globalt tall å forholde seg til, gjør feltet mye mer komplisert for mange, og de velger å ikke ta det med.

- Mens FNs klimapanel er veldig nøye med å markere hva usikkerhet er, vil mottakeren gjerne ha ett enkelt tall, sier Hygen.

Varmere i Norge

Selv om den globale temperaturen har gått litt ned i første halvdel av 2008, er trenden for Norge en annen.

Tall fra Meteorologisk institutt viser at det har vært varmt her hjemme så langt i år, med en temperatur på 1,84 grader over normalen.

Dermed var første halvår i 2008 det nest varmeste de siste ti årene, bare slått av 2002, hvor temperaturen var 2,29 grader over normalen.

- Vet dere hvorfor det har vært varmt her hjemme i år, når den globale temperaturen har gått ned?

- Det er normalt at mindre regioner oppfører seg annerledes. Samtidig har det vært ganske lite is i Arktis i det siste, og det kan gi utslag i forhold til den store sirkulasjonen i Stillehavet, sier Hygen.

Lenker:

BBC: World heading towards cooler 2008
Reuters: This year so far coolest for at least 5 years: WMO

Powered by Labrador CMS