Fnuggesjans for like fnugg

Kan to snøfnugg virkelig være helt like? I hvert fall er det fullt mulig å se forskjell på snø og snø.

Publisert

Å finne to like kan være mulig når vi snakker om de aller minste snøkrystallene, ifølge forsker Jon Nelson ved Ritsumeikan University i Kyoto, Japan, skriver LiveScience.

Tross dystre spådommer om en snøfri 2007-vinter, og fremtidig palmesus på uvanlig nordlige lengdegrader: I skrivende stund er vinteren tilbake, også i hovedstaden!

Hvor lenge vet ingen, men hovedpoenget nå er at forsker Nelson ikke avviser muligheten for likhet. Snøfnugg lages når flere snøkrystaller slår seg sammen, og ordet “fnugg” er akkurat så lite som det høres ut.

Små saker

Snøfnugg flest er mindre enn cirka 1,2 centimeter, mens de minste fnuggene kan være nede i 0,1 millimeter. En vanlig, enslig snøkrystall veier ikke mer et milliondels gram. Noen fnugg består av flere hundre krystaller.

En snø-terning på 1x1x1 meter (1 kubikkmeter) kan inneholde rundt 35 milliarder krystaller, ifølge LiveScience.

Tall til å bli svimmel av, og det bare fortsetter når forsker Jon Nelson gir seg i kast med å estimere hvor mange snøkrystaller som årlig faller til jorden - totalt sett.

- Et ganske løst anslag er rundt én - etterfulgt av 24 nuller. Hvis en annen forsker sier at jeg bommer med et par nuller, så skal jeg ikke ha noen større innvendinger, sier Nelson til LiveScience.

Sekskantet utgangspunkt

Etter tegneserier å dømme, skulle man kanskje tro at alle snøkrystaller er stjerneformet. Men fnuggene finnes i en rekke merkverdige former, for eksempel lysestakelignende stenger med plater i begge ender.

Felles for de fleste er den sekskantede formen. Et prisme med seks kanter er selve utgangspunktet når en snøkrystall dannes. Men nok tall og skriving om utseende; hvor sannsynlig er det egentlig at to snøfnugg er like?

Forsker Jon Nelson ser for seg at noen av de små krystallene kan være like. Før de får sjansen til å utvikle seg fullt ut, vel og merke.

- Det er veldig sannsynlig dersom vi definerer like i betydningen at vi ville ha problemer med å skille dem fra hverandre i et mikroskop - og hvis vi tar de aller minste snøkrystallene, som knapt utvikler seg forbi prismestadiet, med i betraktningen, sier Nelson.

- Lykke til!

Hvilket skulle bety at vi ikke har sjans til å peke ut to like snøfnugg som daler ned fra himmelen mens vi tusler hjem fra butikken eller tar et par friske stavtak i løypa.

- De som vil prøve å finne to like får ha lykke til, legger Nelson til.

Takk. Vi får kanskje vente med denne syslen til billige, driftssikre og lettkjørte romfatøyer blir like vanlige som stasjonsvogner.

Men han har jo et poeng, forsker Nelson, for som vi i forskning.no tidligere har skrevet om snø:

Noen av krystallene er rett og slett sekskantede plater, og når man tenker på hvor mange snøfnugg som dannes verden over, skal det godt gjøres at ingen er like.

Men så var det bare å finne dem, da…

Forside- og ingressfoto viser eksempler på snøkrystaller. Foto: Eric F. Erbe/United States Department of Agriculture, Beltsville Agricultural Research Center.

Les mer:

LiveScience: How Do Snowflakes Form?