Tarunabh Khaitan forsker på blant annet likestilling fra et juridisk perspektiv. Han ønsker at flere minoritetsgrupper i India skal ta jusutdanning. - Det kan være ekstermt myndiggjørende.
Tarunabh Khaitan forsker på blant annet likestilling fra et juridisk perspektiv. Han ønsker at flere minoritetsgrupper i India skal ta jusutdanning. - Det kan være ekstermt myndiggjørende.

- Rasisme har kommet tilbake på en måte som var utenkelig for bare 10 år siden

Den indiske juristen Tarunabh Khaitan mottar i dag pris for sin forskning på likestillingsrett. Han beskriver India som et splittet samfunn, men ser også med bekymring på utviklingen i Europa.

Published

Tarunabh Khaitan er en indiskfødt forsker og jurist med stort engasjement for diskriminering – og likestillingsrett. Det som forener arbeidene hans er interesse for hvordan vi kan leve med forskjellighet på en fredfull og rettferdig måte.

Han er oppvokst i India og er i dag tilknyttet australske University of Melbourne og Wadham College ved britiske University of Oxford.

- Tenk på enhver form for ulikhet, og du finner den i India, sier Khaitan til forskning.no.

- Det diskrimineres på kjønn, rase, fødested, funksjonshemming, kaste og så videre.

I forrige uke tok imidlertid India et steg fremover da høyesterett erklærte at likekjønnet sex er lovlig. Nå tildeles Tarunabh Khaitan pris for sin forskning på likestillingsrett. Arbeidene hans er blant annet sitert av indisk høyesterett og menneskerettighetsdomstolen .

Mottar ny norsk pris

Khaitan mottar den første Lettenprisen og 2 millioner kroner. Prisen deles ut av Letten Foundation og Akademiet for yngre forskere. Annenhvert år skal det kåres en vinner blant unge forskere som arbeider med helse, utvikling, miljø eller likestilling.

Magnus Aronsen, leder for Akademiet for yngre forskere er derfor godt fornøyd med engasjementet rundt den første Lettenprisen.

– Vi håpet å nå bredt ut, men at vi skulle få over 200 søknader fra hele verden var over all forventning. Med gode søkere fra så forskjellige fag som medisin, sosiologi, biologi og juss, har komiteen hatt en krevende jobb!

En enstemmig jury valgte i år å gi årets pris til Tarunabh Khaitan. I juriebegrunnelsen heter det blant annet at:

Lettenprisen

Letten Foundation ble etablert av Prof. Letten F. Saugstad (1925-2014) i 1986 og har siden finansiert grunnforskning i Norge og utlandet. Letten Foundations nåværende styre tok initiativ til å opprette en pris i Lettens navn i 2017 og inngikk i den forbindelse et partnerskap med Akademiet for yngre forskere og Senter for utvikling og miljø (SUM, Universitetet i Oslo). (Kilde: Letten price https://lettenprize.com/norsk/)

«Han har gjennomført banebrytende forskning på årsakene til ulikhet og urettferdighet - forskning som utvilsomt er av stor relevans og som adresserer en av de store utfordringene i dagens samfunn.»

«De som ikke kan røres»

Khaitan vokste opp i en liten by i India. I barndommen var det flere episoder som formet hans interesse for likhet og rettigheter.

- Du må være en veldig rar person om du ikke blir berørt av å se ulikhet i så mange former.

Han trekker frem et eksempel fra da han var 7 – 8 år gammel. Ei eldre dame pleide å komme til nabolaget for å vaske toaletter. Khaitan synes hun var veldig grei og likte å snakke med henne.

- En dag stod hun bøyd ved et toalett i nærheten av der hvor jeg lekte med andre barn. Jeg tenkte jeg skulle overraske henne, så jeg løp bort, hoppet opp på ryggen hennes og slo armene rundt henne.

Det var ingen voksne i nærheten, men de andre barna reagerte umiddelbart. De fortalte Khaitan at han hadde gjort noe galt, han hadde tatt på en person som tilhørte en kaste som «ikke skal røres».

- De andre barna ertet meg. Jeg husker jeg var forvirret og skamfull. Når jeg ser tilbake på det, så tenker jeg at det er forbausende hvor fort barn hadde forstått logikken av kaste. At noen ikke skal kunne tas på er en bisarr og unaturlig måte å tenke på. Likevel hadde samfunnet lært disse unge barna dette.

Håpefull etter avkriminalisering av likekjønnet sex

I forrige uke bestemte altså indisk høyesterett at sex mellom samme kjønn ikke lenger er kriminelt. Tidligere kunne grunnloven tolkes dithen at dette var straffbart med opp til ti år i fengsel.

- Kriminalisering av likekjønnet samleie er irrasjonelt og grunnlovstridig, sa dommer Dipak Mistra da han leste opp avgjørelsen.

Khaitan har engasjert seg i grunnlovsdiskusjonen gjennom flere leserinnlegg i indiske medier. Et av hans tidligere arbeider ble også sitert når avgjørelsen ble lest opp.

- En av dommerne sa at denne saken handler om hvem vi er som et land, og hvordan vi definerer vår nasjonale identitet. Vår grunnlov pålegger oss å være et inkluderende og pluralistisk samfunn, sier Khaitan.

Han tror at det ligger mye i disse ordene.

- Dette indikerer at domstolen akter å stå imot alle former for undertrykking, enten det er snakk om religiøse minoriteter, kaster, kvinner eller seksuelle minoriteter.

India er verdens mest folkerike land og har en mangefasettert kultur. Khaitan beskriver landet som delt.

- Det har flere implikasjoner. Man kan på en måte si at India et land bestående av minoriteter. Derfor har man muligheten til å definere en nasjonal identitet basert på samhold og sympati med andre minoriteter.

Khaitan sier at nettopp denne tanken allerede ligger i Indias grunnlov.

- Skalaen og størrelsen på problemene er overveldende, men det er også en indisk tradisjon å prøve å overkomme dette. Det gir meg håp, og den aktuelle dommen tar lovnadene i grunnloven videre.

Aktivisten og akademikeren

- Det er en aktivist i meg og det er en akademiker, men min primære identitet er som akademiker, sier Khaitan.

Aktivisten får velge forskningsemne. Han kan si «her er et sosialt problem som trenger oppmerksomhet».

- Så må aktivisten holde munn, og akademikeren tar over, sier Khaitan.

Når han går i gang med et nytt tema setter han seg ned og utforsker hvilke spørsmål trenger å belyses, hvilke metoder og teorier som er relevante og hvilke ferdigheter han må ha for å svare på spørsmålene. Ikke sjelden finner akademikeren andre svar enn det aktivisten hadde sett for seg.

For tiden studerer han tilkommet av autoritære ledere i demokratiske land.

- Jeg ser blant annet på hvordan liberale institusjoner kan forbedres for å gjøre demokratiet mer robust.

Når det kommer til diskriminering og likestilling, så tror ikke Khaitan at noe land enda virkelig er ferdig med arbeidet.

- Noen gjør en bedre jobb enn andre. Skandinavia har gjort veldig mye med kjønnsdiskriminering.

Han tror hovedproblemet i vår tid handler om rase.

- Rasisme har kommet tilbake i Europa og Nord-Amerika på en måte som var utenkelig bare 10 år tilbake.

- Ikke bare er det kommet tilbake, men er normalisert og gjort mainstream. Jeg finner det ekstremt bekymringsfullt. Etter den andre verdenskrigen trodde vi at denne typen nakne rasisme var en ting av fortiden.

- Makt utrykkes gjennom lov

Khaitan har studert juss ved National Law School i Bangalore og senere ved Oxford. Hans forskningsinteresser handler i hovedsak om lov og rett, men han henter også inspirasjon fra andre felt som statsvitenskap, etikk og filosofi.

Boken A Theory of Discrimination Law presenterer han teoretiske bidrag til diskriminasjonslovgivning.

- Et av flere poenger i boka er at diskriminasjonslovgivning skal ses fra perspektivet til dem som rammes og ikke av de som diskriminerer. En dominant gruppe vil tenke at så lenge diskrimineringen ikke er intensjonell så er det OK. Men for de som føler seg rammet så spiller det en større rolle hva slags innvirkning det har på deres liv.

Khaitan sier at loven alene ikke kan endre samfunnet. Men lovgivning kan setter en agenda og bidra til å starte en samtale, som i sin tur kan endre folks holdninger.

- Jus er en interessant disiplin. I demokratier uttrykkes makt gjennom lov. Det er en bra ting. Samtidig er det viktig å vite hvordan lover er laget og hvem de kommer til gode. Dette er sentrale spørsmål i ethvert demokrati, og gjør at en jusutdanning kan være ekstremt myndiggjørende.

Khaitan er involvert i to prosjekter som handler om å støtte unge fra minoritetsgrupper i India slik at de kan ta utdanning i jus.

- En jusutdanning kan avdekke hvordan makt virker. Ideen med prosjektene er at sårbare minoriteter skal kunne styrke sin situasjon. Samt at loven tjener på å bli sett fra forskjellige perspektiver.

Planene klare

Khaitan sier han ble glad og overasket da han fikk beskjed om at han er kåret til vinner av Lettenprisen. Han har allerede bestemt hva pengene skal brukes til.

- Jeg skal starte et program ved University of Melbourne for unge akademikere som jobber med indisk diskriminasjonslovgivning. Pengene vil bli brukt til å støtte en doktorgrad på temaet og til å gi 5 – 10 studenter muligheten til å komme til Melbourne og fullføre en oppgave i et nytt intellektuelt miljø.

Klokken 14:00 torsdag mottar Khaitan Lettenprisen i Gamle festsal ved Universitetet i Oslo.