Du kjenner henne helt sikkert igjen. Men noe er annerledes ...! Prøv å snu skjermen på hodet hvis du leser artikkelen på mobilen. Eller se bildet lenger nede i artikkelen.
Du kjenner henne helt sikkert igjen. Men noe er annerledes ...! Prøv å snu skjermen på hodet hvis du leser artikkelen på mobilen. Eller se bildet lenger nede i artikkelen.

Thatcher-effekten:
Derfor ser du ikke hvor merkelige disse ansiktene er

Hjernen behandler bilder før vi ser dem.

Publisert

Bildet øverst er et fotografi av dronning Margrethe. Men kan du se hva som er galt med bildet?

Ved nærmere ettersyn vil du oppdage at hun ikke ser ut helt som vi kjenner henne. Munn og øyne er feil vei. Det ser du på bildet under.

Men hvorfor ser vi det ikke med det samme? Jo, hjernen din er rett og slett litt for flink i å se på ansikter som er riktig vei – og ikke like bre når de ser snudd på hodet.

Hvorfor? Forklaringen får du i denne artikkelen. Vi har snakket med Randi Starrfelt, som er professor ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet, og Thomas Alrik Sørensen, som er førsteamanuensis ved Centre for Cognitive Neuroscience ved Aalborg universitet.

Bildet er «sortert»

Først en liten rundtur rundt i hjernen: Når vi ser noe, kommer det et synsinntrykk inn via synsnerven på baksiden av øyet. Informasjonen blir først sendt ned til nakkelappen, der den begynner reisen gjennom flere områder, før den opptrer i pannelappene og i bevisstheten vår.

Med andre ord: Hjernen har allerede behandlet bildet og «ryddet opp i det» lenge før du opplever noe.

– Det er en stor del av synsprosessene våre som vi ikke har bevisst adgang til. Vi får først adgang til det behandlede resultatet, sier Randi Starrfelt, som til daglig forsker på ansiktsgjenkjenning.

Hjernen er lynrask til å gjenkjenne ansikter

Her er bildet øverst i artikkelen - snudd riktig vei.
Her er bildet øverst i artikkelen - snudd riktig vei.

Her oppdager hjernen at det er snakk om et ansikt. Og den er veldig flink til å gjenkjenne ansikter. Faktisk er den så flink at vi kan gjenkjenne de omvendte ansiktene selv om det er gjort drastiske endringer.

– Vi ser et ansikt holistisk, altså som en helhet, og det går virkelig raskt. Det er en automatisk prosess, og derfor går det mye raskere enn hvis vi måtte bruke intellektet vårt, sier Starrfelt.

Den automatiske prosessen innebærer at vi ikke skal bruke energi på å studere alle detaljene. Til gjengjeld har hjernen det med å fylle ut hullene, slik at vi ikke alltid legger merke til at små detaljer er endret.

Hjernen setter verden i system

Vi har en forutinntatt idé om hvordan ansikter ser ut fordi vi har sett massevis av ansikter før. Og det er den erfaringen hjernen bruker når den skal vurdere hvilken informasjon det er viktig å legge merke til.

– Hjernen prøver å kategorisere det vi ser på. Informasjon fra sansene blir holdt opp mot de representasjonene vi kjenner. Det gjør den fordi vi ikke kan ha oppmerksomheten på alt på en gang, sier Thomas Alrik Sørensen.

Korttidshukommelsen vår har begrensede ressurser, så derfor sikrer hjernen at vi bare fokuserer på det som er relevant for oss.

Det relevante i dette tilfellet er at bildet viser et ansikt, og det er et ansikt vi kjenner: dronning Margrethe, for eksempel. Eller syklisten Bjarne Riis, som du kan se under.

– Normalt fungerer det veldig bra. Vi kan bare fokusere på 3–4 ting av gangen, men vi har fortsatt en opplevelse av at vi ser alt sammen. Det er fordi hjernen fyller ut resten med informasjon om hvordan ting pleier å være, sier Sørensen.

Hjernene våre er lynraske til å «rydde opp» i det vi ser på. Noen ganger, når hjernene våre har ryddet opp i et bilde, legger vi ikke merke til endringer som omvendte øyne og lepper. Fenomenet blir blant annet kalt «Thatcher-effekten» fordi den ble lagt fram i en engelsk studie i 1980 som brukte et bilde av Margaret Thatcher.
Hjernene våre er lynraske til å «rydde opp» i det vi ser på. Noen ganger, når hjernene våre har ryddet opp i et bilde, legger vi ikke merke til endringer som omvendte øyne og lepper. Fenomenet blir blant annet kalt «Thatcher-effekten» fordi den ble lagt fram i en engelsk studie i 1980 som brukte et bilde av Margaret Thatcher.

Er det en verden der ute som vi ikke kan se?

Det er jo veldig smart at hjernen kan gjenkjenne ting vi har sett før veldig raskt og uten å bruke særlig mye energi på det. Vi er faktisk ikke engang bevisste på det arbeidet som blir gjort.

Men betyr det at det er en verden der ute som ser helt annerledes ut enn vi opplever?

– Både ja og nei. Nei, fordi den neppe ser veldig annerledes ut enn vi tror. Hver gang det oppstår en uoverensstemmelse mellom hjernens kategorisering og det vi opplever, blir vi bevisste på det. Hjernen er veldig flink til å fokusere på det uventede. Men det vil nok være noen ting vi likevel går glipp av, sier Sørensen.

Sørensen arbeider en ny studie som tyder på at selv svært komplisert visuell informasjon, som et kinesisk tegn med mange streker, blir gjenkjent like raskt som enkle tegn med få streker – det viktigste er at vi har sett dem veldig mange ganger før.

Dra i spaken for å snu bildet under.

Et annet eksempel på at vi ikke oppdager subtile endringer, er «Change Blindness». Prøv å se bildet over. Kan du se hva som blir fjernet? Svaret står nederst i artikkelen. (GIF: NC State University)

Referanser:

Daniel J. Simons og Daniel T. Levin: «Failure to detect changes to people during a real-world interaction», Psychonomic Bulletin & Review, 1998. DOI: 10.3758/BF03208840

Margaret Thatcher: A New Illusion», SAGE Journals (1980), DOI: https://doi.org/10.1068/p090483

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Hva mangler på bildet av flyet?

Motoren er fjernet.