Nevrofysiolog Line Löken ved Sahlgrenska Akademin forklarer at nerver hos mennesker består av bunter med ulike nervetråder, der hver nervetråd har ulike oppgaver.

De nye forskningsresultatene beskriver virkemåten hos en type nerver som signaliserer når noe er behagelig. Signalene formidles til et senter i hjernen for emosjonell aktivitet.

- Denne siden av følelsessansene er ikke beskrevet i lærebøker, til tross for at vi alle har en instinktiv kunnskap om hvor sterkt emosjonelt følelsessansen påvirker oss, sier Löken som er norsk statsborger men bosatt i Sverige og doktorgradsstipendiat ved det kjente universitetssykehuset.

Behagelig berøring

Hun sier at det har vært kjent lenge at de såkalte CT-nervene finnes hos dyr, og at man siden 1990-tallet har visst at de også finnes hos mennesker. Forskningsteamet Löken er en del av har nå påvist at disse nervene er spesialisert for å fange opp og sende signaler om behagelige impulser fra berøring.

Resultatene blir publisert i kommende utgave av tidsskriftet Nature Neuroscience, og har allerede fått oppmerksomhet internasjonalt.

CT står for C-taktil, der C angir at det er en type nerve som leder elektriske impulser med langsom hastighet, og taktil angir at det har med berøring å gjøre.

Verdensledende

I forsøk har et førtitalls personer blitt strøket mykt over armen. Signalene som ble sendt gjennom nervene ble ”avlyttet”. I separate forsøk ble strykingen gjentatt og deltagerne spurt om deres subjektive opplevelse.

”Avlyttingen” av nervene gjøres ved en teknikk som kalles mikronevrografi. Metoden innebærer at man plasser en elektrode i for eksempel underarmen.

Teknikken, der forskningsmiljøet i Gøteborg er verdensledende, krever at man fininnstiller seg på de riktige av de mange tusen nervetrådene som finnes i en nerve.

Hver enkelt nervetråd sender nervesignaler fra et centimeterstort hudrområde.

CT-nervene fanger opp langsomme bevegelser. En typisk bevegelse som fanges opp av disse nervene er en langsom strykning på tre cm i sekundet.

Strykes på ryggen

Blir bevegelsen for hurtig eller langsom, oppfattes den ikke som behaglig. Löken sier at nervene er tilpasset typisk menneskelig handlingsmønster. Slik sett forteller forskerne noe om bakgrunnen for handlinger vi gjør instinktivt.

- Vi ser hvordan vi prøver å trøste og klapper eller stryker noen på ryggen, sier Löken til forskning.no.

Den nye kunnskapen kan forklare hvorfor behandlingsmåten som kalles taktil stimulering fungerer, der terapeuten stryker lett og varsomt over pasientens hud. Behandlingen antas å gi ro, tillit og smertelindring og er knyttet til hormonet oxytocin.

CT-nerver finnes også hos dyr. Hos mennesker vet forskerne at CT-nervene finnes tett på overkroppen, og også på beina. Fra dyr er det kjent at disse nervene ikke finnes i hender eller kjønnsorganer.

Skade på CT-nervene eller mistolkning i hjernen av signalene som sendes gjennom dem kan være en del av sykdomsbildet for lidelser der berøring oppleves som ubehagelig.

Vet for lite om det gode

Löken peker på at det er gjort mange vitenskapelige studier av smerte og redsel, men lite om hva som er behagelig.

- Det som er godt for oss vet vi veldig lite om. Vi har her lagt til en liten bit i puslespillet om hvordan friske mennesker fungerer når de føler seg vel, sier hun.

Å få det bra er det vi vil oppnå når vi søker behandling. Derfor er det viktig å ha forståelse av mekanismene som er en del av det å ha det bra, mener Löken.

Referanse:

Line S. Löken, Johan Wessberg, India Morrison, Francis McGlone og Håkan Olausson: “Coding of pleasant touch by unmyelinated afferents in humans”, Nature Neuroscience, under publisering, publisert online 12. april 2009, doi:10.1038/nn.2312