Omskjærte kvinner er ikke kritiske til ritualet

Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse er ikke kritiske til det de har vært gjennom.

Publisert

I denne videoen snakker forsker Jon-Håkon Schultz om hvordan studien ble gjort og om noen av resultatene. (Video: Dovepress)

For å forberede jenter til omskjæring bruker omgivelsene to strategier - den ene gir jentene noe informasjon på forhånd, og den andre holder ritualet hemmelig.

De to tilnærmingene påvirker jentene på ulike måter, men begge strategiene fører til mangel på kunnskap og fravær av kritisk refleksjon.

Det kommer frem i en studie gjort ved Nasjonalt kunnskapssenter om 
vold og traumatisk stress (NKVTS).

Atten kvinner deltok, de fleste med somalisk eller gambisk bakgrunn. I lengre intervjuer ble de spurt om sine erfaringer rundt omskjæringsritualet.

Jon-Håkon Schultz og Inger-Lise Lien, som står bak studien, anbefaler at programmer for å stanse kjønnslemlestelse bør tilby undervisning som fremmer kritisk refleksjon rundt tradisjonen.

Tradisjoner og fordommer

Formidlingsleder ved NKVTS, Geir Borgen synes det er et tankekors at kvinner som har opplevd kjønnslemlestelse selv – og som har flyttet til et vestlig land med andre tradisjoner og fått ny kunnskap – fortsatt ønsker inngrepet utført på døtrene sine.

Men det å skifte synspunkt om egne tradisjoner krever et stort mentalt sprang.

- Det er vanskelig å forandre en flere hundre år gammel tradisjon, sier Borgen.

- Tradisjonen har dype røtter i kulturen, og er for noen et imperativ. Det ligger både feiloppfatninger og fordommer bak omskjæringsritualet f eks tror man at kvinner lettere blir gravide hvis de omskjæres, og at klitoris vokser uhemmet hvis kvinnene ikke omskjæres.

Somalskfødte Safia Abdi er sykepleier og har vært med på å lage Regjeringens Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (FGM).

Hun sier at kvinner først og fremst opprettholder tradisjonen for å videreføre sin identitet.

- Man vet ikke hvorfor det blir gjort, og mange bare tror det skal være sånn. Akkurat som at nordmenn ikke omskjærer sine barn fordi det ikke er tradisjon for det i Norge.

- Nordmenn praktiserte kyskhetsbelte før i tiden, men det tok slutt når man fikk mer kunnskap, sier Abdi til forskning.no.

- I virkeligheten mangler argumentene for hvorfor kjønnslemlestelse utføres. Ingen religion sier at jenter skal bli omskåret eller tvangsgiftet, det er kun tolkninger. Det viser mangel på kunnskap.

Safia Abdi Haase er prosjektleder i Stiftelsen Amathea. (Foto: UiT)
Safia Abdi Haase er prosjektleder i Stiftelsen Amathea. (Foto: UiT)

- Mange gjør det med tanke på fremtiden. De gjør det for at døtrene skal bli giftet bort, og tror det er til barnas eget beste, sier Abdi.

Press fra samfunnet

Hun mener at det er ikke bare kvinnene som må endre syn på tradisjonen, men at hele samfunnet må gjøre det.

- Når en kvinne omskjæres fordi hun skal giftes bort, er det fordi samfunnet rundt henne stiller krav. Kvinnens kommende mann vil ha kontroll på hva hun har gjort før ekteskapet, og om hun har vært en ”god jente”, forteller Abdi.

- Ritualet kan også utføres i puberteten, for å markere at jenta er voksen. I Norge er det konfirmasjonen som skal markere skillet, i andre land gjøres det av en kniv, sier Abdi.

Bekjemper vold mot kvinner på høyt nivå

I Norge er omskjæring av kvinner forbudt etter loven om forbud mot kjønnslemlestelse fra 1995.

Ifølge NKVTS sine nettsider dreier det forebyggende arbeidet her i landet seg først og fremst om å hindre at 
kjønnslemlestelse skjer, samt å begrense skadevirkninger av et allerede utført inngrep.

Tiltak som informasjon, holdningsskapende 
arbeid og kriminalisering gjennom lovforbud involverer helsetjeneste, 
skole, barnehage, barnevern og politi.

- Norge er et av de landene som bekjemper vold mot kvinner på et veldig høyt nivå, sier Abdi.

- Men når det er sagt, vi ute i felten ser ingen kontinuitet. Det skjer brudd i arbeidet for hvert regjeringsskifte. Nye folk blir satt inn, og da endres ofte tankegangen.

Abdi mener likevel at det forebyggende arbeidet nytter.

- Norge trenger strengere tiltak, men jeg vil gi en klapp på skulderen til den endringen som skjer nå. Vi må være optimistiske for nye generasjoner.

Referanse:

Jon-Håkon Schultz og Inger-Lise Lien, Meaning-making of female genital cutting: children’s perception and acquired knowledge of the ritual, International Journal of Women's Health, april 2013 (sammendrag)

Artikkelen er oppdatert 21.6.13