I mange år nå har leger og annet helsepersonell i Norge og flere andre europeiske land kartlagt lungekapasiteten hos folk. Det har de gjort hos til sammen nesten en kvart million europeere.

Nå er disse målingene samlet i en enkelt stor studie.

– Dette er jo et veldig spennende resultat, sier lege og forsker Sigrid Aalberg Vikjord til forskning.no.

– Vi har jo antatt at lungekapasiteten til folk er blitt bedre, men at forbedringen er så stor, det hadde vi ikke trodd.

Vikjord og Arnulf Langhammer, begge forskere hos Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), er de to norske deltagerne i det internasjonale teamet som nå har skrevet en artikkel i tidsskriftet The Lancet om forskningsresultatet.

Noen milliliter hvert år

– Hvert eneste år har folk i gjennomsnitt økt pustekapasiteten sin med noen få milliliter.

– Det er en liten økning år for år. Men når den strekker seg over mange år, så blir dette til en klar forbedring av hvor mye luft lungene er i stand til å trekke inn og puste ut.

Vikjord forteller at forskerne har samlet resultatene fra til sammen ti store europeiske befolkningsstudier på helse. De norske tallene er fra HUNT og Nord-Trøndelag.

Fra 1884 til 1996

Deltagerne i studien har vært født i tidsrommet mellom 1884 og 1996.

Alle har vært ikke-røykere. Målingene av lungekapasitet er blitt gjort mens studiedeltagerne var mellom 20 og 94 år gamle.

I alle disse undersøkelsene er folks lungekapasitet blitt undersøkt med det som kalles spirometri. Dette er en metode som måler volumet av den luften et menneske er i stand til å puste ut, etter først å ha trukket maksimalt med luft ned i lungene.

Hva er forklaringen?

Det finnes flere mulige forklaringer på hvorfor lungekapasiteten vår har økt så mye.

– Vi antok først at forklaringen kunne være at folk er blitt høyere og at de dermed har fått større lunger og større lungekapasitet, sier Vikjord.

– Men vi ser at det må mer til enn bare økningen i folks høyde for å forklare den økningen i lungekapasitet som vi finner.

– En tilleggsforklaring kan være at helsevesenet har bedre behandling for det meste av sykdommer som påvirker lungefunksjon.

– Samtidig er det stadig færre mennesker som utsettes for passiv røyking. Vi er også blitt mer oppmerksom på den negative effekten av annen luftforurensing

Bør endre kriterier

At folk i gjennomsnitt har fått så mye bedre lungekapasitet, gjør at helsevesenet nå bør endre diagnosekriteriene sine for lungesykdommer, foreslår Vikjord og kollegene i artikkelen i The Lancet.

Kriteriet for hva som er normal lungekapasitet bør endres.

– Vi bruker for gamle data til å diagnostisere dagens pasienter.

– Vi må ta inn over oss at forutsetningene er helt ulike for en tjueåring født i 1920 og en tjueåring født i 1980. Det kan gjøre at vi for eksempel kan risikere å diagnostisere for mange med lungesykdommen kols.

– Samtidig kan feil kriterier gjøre at vi risikerer å undervurdere alvorlighetsgraden hos pasientene som faktisk har kols.

Husk på ikke-europeere

Professor Arnulf Langhammer, den andre norske forskeren bak Lancet-artikkelen, minner overfor forskning.no om at asiater og afrikanere har 8 til 12 prosent lavere forventet lungekapasitet enn europeere. Ikke fordi lungene deres er dårligere, med fordi brystkassen er mindre i forhold til kroppshøyden. Dette er også noe helsevesenet må være oppmerksom på.

– Økningen i lungekapasitet fra årskull til årskull har ikke vært stor. Men over mange år blir denne økningen tydelig. Derfor er det viktig med oppdatering av referanseverdier, for å få presise diagnoser og gode angivelser av alvorlighetsgrad, istemmer Langhammer.

Forbedringen flater ut

De siste årene ser forskerne at forbedringen i folks lungekapasitet har begynt å flate ut.

Forbedringene skjer fortsatt år for år, men ikke like mye som tidligere år. To mulige forklaringer på det kan være at en voksende del av befolkningen har fedme og at vi beveger oss mindre i hverdagen.

Denne studien har vært en del av den europeiske lungeforeningens forskningssamarbeid CADSET. Forskere fra Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia, Sverige og Østerrike har deltatt.

Referanse:

James P Allinson m.fl: «Changes in lung function in European adults born between 1884 and 1996 and implications for the diagnosis of lung disease: a cross-sectional analysis of ten population-based studies», The Lancet Respiratory Medicine, oktober 2021.