Er et godt immunforsvar tiltrekkende?

SPØR EN FORSKER: Immunforsvaret er sentralt i et menneskes liv, men har det også betydning for valget av partner? Og hvor mange forskjellige immunforsvar er det å velge imellom?

Publisert

Uten immunforsvar:

Iblant fødes mennesker helt uten immunforsvar, eller uten vitale deler av immunforsvaret. Da må det nyfødte spedbarnet ligge i en plastboble, helt til legene har reparert immunforsvaret.

Det kan de gjøre ved å overføre beinmarg med donorceller til det lille barnet; det hjelper det med å utvikle de nødvendige delene av immunforsvaret.

Om T-celler:

Cytotoksiske T-celler (T-dreperceller) dreper virusinfiserte celler, eller celler som viser tegn på å utvikle kreft.

T-hjelperceller er en undergruppe av lymfocytter, en type hvite blodceller. Det er de eneste immuncellene som ikke selv kan drepe sykdomsfremkallende organismer (patogener), og uten andre hvite blodlegemer ville de være ubrukelige ved en infeksjon.

Immunforsvaret vårt består av to systemer:

Det naturlige immunsystemet endrer seg ikke gjennom livet vårt. Man blir født med noen egenskaper som man har hele livet.

Det adaptive systemet kommuniserer med omverdenen og formes etter de mikroorganismene som angriper oss.

Immunforsvaret har en helt grunnleggende rolle i kroppens forsvar mot omverdenen. Det beskytter oss mot virus og bakterier.

Men en leser har hørt at immunforsvaret også kan ha en mer romantisk rolle: «Jeg har hørt at vi blir tiltrukket av immunforsvar som er forskjellig fra vårt eget – men er det riktig, og hvordan kan det ha seg? Og hvor mange forskjellige immunforsvar finnes det?»

Videnskab.dk har sendt spørsmålet videre til professor Allan Randrup Thomsen fra Institut for Sundhed, Immunologi og Mikrobiologi på Københavns Universitet, som er en av Danmarks ledende eksperter på området.

Molekyler viser vei

Til å begynne med må vi forklare hva et immunforsvar egentlig er, og hvordan det virker. De såkalte T-cellene er sentrale. Det finnes to typer: T-dreperceller og T-hjelperceller. De er en slags hvite blodlegemer som bekjemper utenforstående virus.

I seg selv kan de imidlertid ikke se de fremmede molekylene vi blir utsatt for. Derfor trenger vi vevstypemolekyler, som sitter på overflaten av cellene våre, til å bryte ned de fremmede molekylene.

Forskjellige gener

Når T-cellene får presentert de små bitene av de fremmede molekylene, kan de lettere vurdere den overordnede trusselen. Hvis det er en trussel, formidler T-hjelpercellene informasjonen videre til resten av systemet, der andre deler av immunsystemet begynner å bekjempe faren.

Vevstypemolekylene som gir T-hjelpercellene en hånd, er en form for gener som er ekstremt forskjellige fra et menneske til et annet. Ifølge Allan Randrup Thomsen er det faktisk de mest forskjelligartede genene vi mennesker har:

– Det er svært usannsynlig at to individer har en fullstendig match her. Det er et av de store problemene når man forsøker å transplantere organer mellom mennesker, fordi vevstypemolekylene i mange tilfeller vil støte fra seg det fremmede organet, sier han.

Variasjoner er bra

Som utgangspunkt ser vevstypemolekylene litt forskjellige ut fra et menneske til et annet. Det samme gjør de små bitene av fremmede molekyler de produserer til T-cellene i immunforsvaret.

Immunforsvaret er en organismes forsvar mot biologiske fremmedlegemer. (Foto: iStockphoto)
Immunforsvaret er en organismes forsvar mot biologiske fremmedlegemer. (Foto: iStockphoto)

Og dermed nærmer vi oss svaret spørsmålet.

Når man ser på hele befolkningen, vil en infeksjon neppe kunne ramme alle – immunforsvaret reagerer forskjellig fra person til person.

– Det er derfor det er viktig å opprettholde variasjon i befolkningen, for det gjør oss mer motstandsdyktige. Jo mer forskjellige vi er, jo mindre sannsynlig er det at en smittsom sykdom rammer alle, sier Thomsen.

Innavl svekker immunforsvaret

Det vil altså si at innavl, i tillegg til å være kulturelt tabu, også er uklokt rent evolusjonært. Det reduserer nemlig antallet molekyler som kan reagere på omgivelsene, fordi immunforsvaret til mor og far ligner hverandre.

Så selv om alle immunforsvar er forskjellige, er noen immunforsvar mer forskjellige enn andre.

Lukter hjernen seg frem til hvilke partnere vi vil passe best sammen med – ut fra hvilket immunforsvar de har? (Foto: Colourbox)
Lukter hjernen seg frem til hvilke partnere vi vil passe best sammen med – ut fra hvilket immunforsvar de har? (Foto: Colourbox)

– Selve komponentene i immunforsvaret er de samme. Men hvis vi går ned i detaljene i vevstypemolekylene og T-cellene, så er det sjelden to individer er like, sier Thomsen.

– Selv for eneggede tvillinger er T-cellene forskjellige – evnen til å gjenkjenne molekyler er noe som blir skapt ved unik genetisk «shuffling» i det enkelte individet. Vi arver en masse små fragmenter, som deretter kombineres ulikt fra et menneske til et annet.

Vi lukter oss frem til gode immunforsvar

Stort sett alle immunforsvar er altså forskjellige. Men noen immunforsvar er mer forskjellige enn andre – og det kommer an på vevstypemolekyler og T-celler.

Men er det riktig at vi blir tiltrukket av immunforsvar som er forskjellig fra vårt eget?

– Det er blitt påvist hos mus, hvor man tok to innavlede stammer og satte dem sammen. Der kunne man se at hunnene oppsøkte hanner fra den andre stammen.

– Det samme gjelder for mennesker, hvor man har prøvd å la kvinner snuse på undertrøyene fra en gruppe menn. Kvinnene foretrakk klart lukten til menn med svært forskjellige immunforsvar fra sitt eget, sier Thomsen.

Han forteller at vi ut fra forsøkene kan konstatere at dette henger sammen med luktesansen. Men, understreker Thomsen, vi vet ikke hvordan koblingen fungerer.

– Om det er en særlig flora som avgjør det, eller hvordan de to tingene egentlig kommuniserer – det vet vi ikke.

Et system uten innebygde garantier

Det er heller ikke mulig å forutsi hvilke immunforsvar underbevisstheten vår foretrekker. For mens et immunforsvar vil ha gode betingelser overfor røde hunder, vil et annet være overlegent ved kyssesyke.

– Man kan ikke forutsi hvilket immunforsvar som er best – det kommer helt an på hvilke utfordringer man møter. Det eneste man oppnår ved å få barn med en person med et svært annerledes immunforsvar, er å øke antallet muligheter for å reagere på infeksjoner, sier Thomsen.

Systemet har altså ingen garantier. Og fordi T-cellereseptorene er en sammensetning som avspeiler hvilke infeksjoner vi har møtt tidligere i livet, så kan selv ikke det beste immunforsvar gardere seg mot en uheldig sammensetning av sykdommer. For eksempel kan de cellene som er skadelige når du får kyssesyke, ha vært velegnet ved visse infeksjoner tidligere i livet.

Lukten er ikke eneste faktor

Det eneste vi vet med stor sikkerhet, er at vi foretrekker de immunforsvarene som er svært forskjellige fra vårt eget – i hvert fall når man utelater alle andre faktorer. For det er naturligvis mange andre ting enn lukt som avgjør om vi føler oss tiltrukket av andre mennesker.

Mennesker er underlagt et hav av forskjellige kulturelle normer, og alle påvirker valget av partner.

For eksempel var det i gamle dager attraktivt å være blek i huden, ettersom det signaliserte velstand. I dag er selvbruningskrem og solarier en fast del av mange menneskers hverdag.

Men i en situasjon de andre faktorene utelates, kan ikke Allan Randrup Thomsen avvise at duften av et «godt» immunforsvar fremdeles kan spille en rolle.

Kanskje det er en av forklaringene på hvorfor deltakerne i Kanal 5s moderne datingprogram «Dating in the Dark» kan føle seg så sterkt tiltrukket av en person de aldri har sett.

Immunforsvaret endrer seg hele livet

Hvis du nå sitter og lurer på om du kan forbedre immunforsvaret sitt – og dermed sjansene for å ha hell med det motsatte kjønn – må du dessverre forberede deg på å bli skuffet.

– Man kan svekke immunforsvaret sitt hvis man ikke får i seg nok næringsstoffer, blant annet vitaminer, men man kan ikke gjøre det bedre. Immunsystemet må hele tiden eksistere i en balanse: Det skal reagere på det fremmede, men ikke gå til angrep på oss selv,  avslutter Thomsen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no