Når vi skal sette i gang de romantiske følelsene, tenner vi stearinlys for å sette stemningen – kanskje burde vi i virkeligheten sette oss under en blå himmel i stedet.

De korte, kjølige bølgelengder ser nemlig ut til å forsterke hjernens følelsesmessige respons, viser en studie i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Studien peker på at det blå lyset påvirker særlige celler i øyet som sender signaler direkte videre til noen av de hjerneområdene som styrer følelsene våre.

Det blå lyset er dessuten med på å synkronisere kroppens døgnrytme, og ser altså ut til å spille en viktig rolle for kroppen og hjernen, men mange av oss risikerer å få for lite.

Blått lys gir større respons

I studien ble 17 forsøksdeltakere presentert for en rekke stemmer som var enten nøytrale eller følelsesladet, i dette tilfellet sinte. Hvert lydklipp ble ledsaget av enten blått eller grønt lys, og gjennom hele forsøket ble deltakernes hjerneaktivitet målt av en fMRI-skanner.

Hjerneskanningene viste at når deltakerne lyttet til nøytrale stemmer, hadde lysets farge ingen effekt på hjerneaktiviteten.

Men når personene lyttet til de sinte, følelsesladde stemmene, så viste hjerneskanningene at det blå lyset, sammenlignet med det grønne, ga en sterkere hjerneaktivitet mellom de delene av hjernen som styrer følelsene våre, blant annet amygdala og hypotalamus.

– Studien er svært interessant fordi de har brukt hjerneskanningene til å vurdere noe så komplisert som følelser. De har identifisert en følelse på skanningen og koblet den til en blå stimulus, sier overlege Jens Hannibal fra Bispebjerg Hospital.

Lys er ikke bare visuelt

Når hjernen primært reagerer på det blå lyset, skyldes det antagelig noen spesielle, lysfølsomme celler i øyet som hovedsakelig reagerer på de korte, blå bølgelengdene.

Cellene reagerer på det blå lyset på grunn av en fotoreseptor som først ble oppdaget for få år siden. Disse såkalte ipRGC-cellene reagerer på lys, men i motsetning til øyets synsbærende fotoreseptorer, brukes de ikke til å se med, men fungerer som en lysmåler.

– Vi har i lang tid oppfattet øyet som noe som brukes visuelt. Men selv hos folk som ikke kan se noe, reagerer hjernen på lys. Det skyldes et system i netthinnen som ikke har noe med synet å gjøre, sier Hannibal, som er overlege i klinisk biokjemi.

Han var en av forskerne som rundt år 2000 kom på sporet av de lysfølsomme ipRGC-cellene, som altså ikke sender signaler til hjernens synssenter, men til andre deler av hjernen, uavhengig av det visuelle systemet.

Det er sannsynligvis disse cellene som reagerer på det blå lyset, og deretter stimulerer den følelsesmessige hjerneaktiviteten.

Blått lys påvirker døgnrytmen

– Man har ikke vist en slik sammenheng mellom blått lys og en følelsesmessig respons før. Men vi vet at lys spiller en rolle for mange fysiologiske prosesser, det påvirker for eksempel hormonelle prosesser og hjertefunksjonen. Så det er ikke overraskende at det er en slik sammenheng, sier Hannibal.

Inntil nå har det vært mye fokus på at ipRCG-cellene er ansvarlige for å synkronisere kroppens døgnrytme. Cellene reagerer på dagslys som inneholder mye blått lys, og forteller på den måten hjernen om det er dag eller natt.

Mangel på dagslys, og dermed blått lys, er derfor blitt satt i forbindelse med forstyrrelser av døgnrytme og søvn, og i det lange løp vinterdepresjon. Den nye studien antyder at det blå lyset også har umiddelbar og direkte virkning på følelsene våre.

Derfor mener Hannibal at studien kan være med på å gi en bedre forståelse av hvorfor noen mennesker utvikler en vinterdepresjon når de får for lite lys, og hvordan man kan behandle sykdommen mer effektivt.

Slipp inn lyset

Forskningen er fremdeles helt ny.

Forskerne vet fortsatt ikke nøyaktig hva det blå lyset betyr for oss eller helsen vår, men mye tyder på at det spiller en vesentlig rolle.

Derfor er ingeniører og arkitekter begynt å ta hensyn til lyssammensetning og døgnrytmer når man bygger arbeidsplasser, sykehus og pleiehjem.

Det gjelder blant annet Joachim Stormly Hansen, som er spesialist i optiske inneklima og arbeider for det rådgivende ingeniørfirmaet Grontmij-Carl Bro.

– Dagslys er den viktigste kilden til det blå lyset, men i dag bruker vi 80-90 prosent av tiden innendørs. Derfor er det viktig å tenke på lyset når vi bygger, sier Hansen.

Dagslys, dagslys, dagslys

– Først og fremst må vi anerkjenne at dagslys bør være vår primære lyskilde på arbeidsplassen. Det er viktig for både velvære, døgnrytme og produktivitet, sier Hansen

Derfor er det viktig at man arbeider i nærheten av et vindu, og ikke vender ryggen til lyset. Innredning og møblering av rommet spiller dermed en viktig rolle for hvor mye lys som treffer øyet.

– Det er også viktig at arkitekturen er med på å styrke en bestemt atferd. Man kan lage vinterhaver i bygningen som gjør det lettere for de ansatte å komme utenfor, foreslår han.

Hvis ikke man har mulighet for å få massevis av dagslys inn i en bygning, eller å bevege seg utenfor, så kan man også bruke egne lamper som har mer av de blå bølgelengdene, forteller han.

Men ifølge Hansen så vil dagslys alltid være den beste lyskilden.

I tillegg til å gi massevis av det blå lyset, så gir den oss også alle de andre bølgelengdene. Og vi er, som han poengterer, skapt til å leve i dagslys.

– Fysiologien vår er simpelthen ikke skapt til å være innen hele dagen. Det er viktig å akseptere at vi er skapt til livet under åpen himmel, sier Hansen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.

Referanse og lenker

Spectral quality of light modulates emotional brain response (abstract)

Joachim Stormly Hansens profil hos Grontmij Carl Bro