Likets plassering er viktig informasjon når man skal finne årsaken til personens død. (Foto: Colourbox)
Likets plassering er viktig informasjon når man skal finne årsaken til personens død. (Foto: Colourbox)

Hva gjør døden med kroppen?

Advarsel: I denne artikkelen går vi tett på døden og hva den gjør med kroppen vår. En rettsmedisiner kaster lys over saken.

Published

Steen Holger Hansen arbeider på Afdeling for Retspatalogi på Retsmedicinsk Institut, Københavns Universitet.

Som rettsmedisiner blir Hansen daglig konfrontert med døden, og har vært vitne til alle tenkelige og utenkelige måter man kan dø på.

Sammen med politi, rettsvesen og leger har han i årenes løp obdusert hundrevis av lik.

De fleste dør hjemme

Hva er den hyppigste dødsårsaken og hvor blir man typisk funnet?

– De fleste dør av alderdom, hjemme i trygge rammer, enten mens de sover eller mens de for eksempel ser på TV inne i stuen, forteller Hansen.

Rettspatolog Steen Holger Hansen viser fram obduksjonslokalene på Retsmedicinsk Institut, Københavns Universitet. (Foto: Sybille Hildebrandt)
Rettspatolog Steen Holger Hansen viser fram obduksjonslokalene på Retsmedicinsk Institut, Københavns Universitet. (Foto: Sybille Hildebrandt)

De fleste blir funnet allerede få timer senere, for eksempel når ektefellen kommer hjem, eller når hjemmehjelpen kommer.

Men de som ikke har familie eller venner som besøker dem, og som ikke mottar hjelp utenfra, kan ligge i dager, uker eller måneder før de blir funnet.

– Mange har falt om mens de var på vei ut på toalettet etter å ha fått et illebefinnende, forteller Hansen.

Likflekker er store blodansamlinger

Bortsett fra at man slutter å puste, hva er det første fysiske tegnet på at man er død?

– Det første synlige tegnet på at en person er død er de såkalte likflekkene, som begynner å oppstå om lag en halv time etter at døden er inntrådt, forteller Hansen.

Likflekkene oppstår fordi hjertet har stoppet. Da vil tyngdekraften trekke blodet nedover. Og det gjør at det oppstår store blodansamlinger under huden.

I de første timene vil likflekkene blekne hvis man trykker på dem. Hvis liket ligger i samme posisjon i et par dager, vil de røde blodlegemene begynne å briste, slik at blodets røde fargestoff, hemoglobinet, trekker inn i fettvevet. Det fikserer likflekkene for en stund.

Blir personen funnet på dette tidspunktet, vil rettsmedisinerne undersøke om likflekkene opptrer på den siden av kroppen som vender ned mot gulvet. Hvis ikke, er det et tegn på at noen har snudd kroppen etter at personen er død.

– Likets plassering er viktig informasjon når man skal finne årsaken til personens død, og om vedkommende for eksempel har vært utsatt for en forbrytelse, poengterer Hansen.

Stiv som en stokk

Hva er dødsstivhet, og hvordan oppstår det?

Slik oppstår dødsstivhet

Når man slutter å puste, slutter muskelcellenes ion-pumper å fungere, og kalsiumioner trekker ut i områder hvor de ikke skal være.

De setter gang i en kjemisk prosess som fører til en muskelsammentrekning, som fortsetter til bakterier har spist de stoffene som fører til sammentrekningen. Når ionene er borte, blir musklene slappe igjen.

Likflekkene ikke det eneste tegnet på at døden er inntruffet. I det øyeblikket personen dør, vil alle muskler i kroppen slappe av. Det får blant annet haken til å falle ned mot brystet.

To til fire timer senere starter kjemiske prosesser som får alle muskler til å stivne.

Dødsstivheten starter alltid i ansiktet, hvor den låser fast kjeven – det er nærmest umulig å bevege på den. Selv en stor og sterk mann må bruke alle krefter for å lukke sammen den avdødes kjever.

I gamle dager forsøkte man å hindre kjeven i å åpne seg ved å binde et tørkle stramt om kjeven.

– I dag kiler man i stedet inn en kloss under haken, forteller Hansen.

I løpet av de neste timene ruller dødsstivheten ned over kroppen og låser musklene en etter en. Og omtrent ti timer etter er den avdøde stiv som en stokk.

– Dødsstivheten er så ekstrem at den avdøde vil bevare stillingen sin selv om man løfter ham opp fra en sofa og stiller ham opp langs veggen, forteller Hansen.

Slår man hardt på en arm eller et bein i den perioden hvor musklene blir gradvis mer stive, vil dødsstivheten bli brutt nettopp dette stedet, men tilta igjen i den nye posisjonen.

Bryter man derimot dødsstivheten etter at den er på sitt sterkeste, vil musklene igjen bli helt myke. Og de vil ikke bli stive igjen.

Selv hvis liket får lov til å ligge uforstyrret, vil dødsstivheten forsvinne etter hvert som forråtnelsen setter inn.

Obduksjonslokalene på Retsmedicinsk Institut har store gardiner foran vinduene, slik at folk utenfra ikke kan se inn. (Foto: Sybille Hildebrandt)
Obduksjonslokalene på Retsmedicinsk Institut har store gardiner foran vinduene, slik at folk utenfra ikke kan se inn. (Foto: Sybille Hildebrandt)

Avføring fra bakterier farger huden grønn

Hvorfor skifter lik hudfarge? Noen lik får et grønnlig skjær når de har ligget en tid.

– Kroppen råtner fordi immunforsvaret er satt ut av spill. Immunforsvaret angriper bakterier, virus og andre nærgående vesener hvis trenger seg inn under huden. Hvis immunforsvaret settes ut av spill, er det ikke noe som kan holde bakteriene tilbake, forteller Hansen.

Fra å ha holdt seg til magen og tarmen, kan de plutselig fritt gå løs på det døde vevet rundt, og spre seg via blodbanene til resten av kroppen.

Det som kommer inn, skal ut igjen, og avføringen fra bakteriene farger huden grønn.

Invasjonen setter for alvor fart i kroppens forfall. Allerede etter noen få dager blir huden løs og porøs, så det ikke skal mer enn en lett berøring til før den glir av. Cellene begynner å lekke væske. Væsken begynner å piple opp fra lagene under, så det oppstår store, væskefylte blærer mellom overhud og underhud.

Og bakteriene slipper ut metan og hydrogensulfid, slik at magen og ansiktet svulmer opp.

Uttørking skaper mumier

Kan man bli mumifisert fra naturens side. Altså: Finnes det omstendigheter der kroppen naturlig blir bevart?

– Ja, det hender noen ganger. Bakterier trenger nemlig mye væske. Står stuevinduet på gløtt, vil blottede armer og bein – hvis de for eksempel stikker ut fra under en dyne, raskt begynne å tørke ut, slik at bakteriene ikke kommer til. Resultatet er at huden blir hard og læraktig og fingrene blir svært lange og krokete, sier Hansen.

Tørker kroppen fullstendig inn, blir den nærmest mumifisert, det vil si at forråtnelsesprosessen går helt i stå. Man vil derfor kunne gjenkjenne den avdøde selv om personen har ligget i leiligheten i mange måneder.

– Hvis man dør et sted hvor det er tørr luft, og hvor det er godt med luftgjennomstrømning, så blir man mumifisert. Den konstante luftstrømmen tørker ut kroppen slik at alt kapsles inn, forteller han.

Hansen har sett mange delvis mumifiserte lik gjennom tidene, hvor for eksempel en blottet arm er mumifisert, mens resten av kroppen under dynen er blitt grønn av forråtnelse.

Men det er ytterst sjeldent hele liket er blitt til en mumie. Faktisk husker han bare ett tilfelle, en eiendomsmegler som ble funnet fullstendig mumifisert i et loftsrom.

Skjelett hadde fremdeles jakken på

I de fleste tilfellene skjer det ikke noen mumifisering, fordi bakteriene arbeider raskere enn kroppen tørker. Her stopper forråtnelsen først når bakteriene ikke har mer å tære på, altså når liket er fullstendig avplukket.

Ved romtemperatur og vanlig luftfuktighet tar prosessen typisk et år.

– En gang ble vi kalt ut i en leilighet hvor vi fant et lik som var fullstendig skjelettert. Personen hadde vært død i 15 måneder. Liket var så nedbrutt at vi ble møtt av en kraftig lukt av moldjord da vi kom gjennom hoveddøren, forteller han.

Det mest ekstreme tilfellet – som han har hørt om fra kolleger – handler om en gård i det indre København der hver etasje tidligere delte på et toalett på trappeavsatsen. Toalettet hadde vært låst i en tid, noe beboerne ikke tenkte særlig over. De hadde bare brukt toalettene i de andre etasjene.

Etter noen år var det imidlertid en håndverker som skulle reparere noen reléer i toalettrommet, og han dirket opp døren og undret seg over at det var kastet en jakke over toalettet.

– Da han løftet jakken ramlet det ut en stor bunke knokler. Eieren av jakken hadde avgått ved døden mens han satt på toalettet, og der hadde han sittet i en årrekke, uten at noen har oppdaget ham, avslutter Hansen.

_________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanser

Steen Holger Hansens profil

Rigor mortis (dødsstivhet, engelsk Wikipedia)