Slitasjegikt – artrose på fagspråket – er den vanligste leddsykdommen i både Norge og mange andre land. Og gikt i kneet er den vanligste formen for artrose. Lidelsen gjør at brusken i leddet brytes ned, slik at knoklene etter hvert gnisser mot hverandre.

Vi har ingen kur mot sykdommen, og i dag behandles symptomene med både trening, medisiner og kirurgi.

Årsakene til leddproblemene er ikke kjent, men mange antar at overvekt og aldring forklarer mye. I så fall skulle man anta at det finnes flere mennesker med kneartrose i dag, fordi gjennomsnittsalderen er høyere og flere er overvektige.

• Les også: Er det skadelig å knekke fingre?

Men ingen har testet antagelsen. Før nå. Nå har imidlertid et team av forskere brukt menneskeskjeletter fra fortida til å finne ut mer om saken

De fikk ikke akkurat det svaret man kunne forvente.

De døde forteller

Ian J. Wallace og kollegaene hans undersøkte over 2000 skjeletter fra folk som hadde levd i USA i forskjellige tidsepoker: Noen fra slutten av 1900- til begynnelsen av 2000-tallet, mange fra midten av 1800- og tidlig 1900-tallet, og over hundre jegere og sankere og tidlige bønder fra arkeologiske utgravinger.

• Les også: Voksesmerter kan vare lenge

For de to første gruppene hadde forskerne data om alder og BMI ved dødstidspunktet. For de eldste skjelettene fantes informasjon om alder og kjønn.

Dermed kunne de sammenligne knærne til mennesker med samme alder og vekt, som levde på veldig forskjellige tidspunkter.

Ikke bare alder og BMI

Resultatene viste at artrose i kneet var mye vanligere i hos folk i våre dager, sammenlignet med både de som døde for hundre år siden, og fortidens jegere og sankere.

- Vi viser at kneartrose lenge eksisterte med lav hyppighet, men siden midten av 1900-tallet ble sykdommen dobbelt så vanlig, skriver forskerne i denne ukas utgave av PNAS.

• Les også: Hva slags behandling virker når du har bruskskader i kneet?

Men sammenligningene av gruppene viste at årsaken slett ikke kunne være bare økende livslengde og overvekt.

Selv da forskerne tok høyde for variasjoner i alder og BMI, var artrose dobbelt så vanlig i den nyeste gruppa.

Så hva er da grunnen?

Ukjente risikofaktorer

Det enkle svaret er: Vi vet ikke. Men det finnes mange mulige syndere, mener forskerne.

Analysen vår peker mot at det finnes hittil ukjente risikofaktorer som enten har oppstått eller har blitt mye vanligere i de siste tiåra, skriver forskerne.

Siden det er lite sannsynlig at genene våre har endret seg på noen få tiår, er det trolig noe i miljøet vårt eller livsstilen som spiller inn.

Kanskje handler det om for lite bevegelse – at mangel på belastning gjør at inaktive folk utvikler tynnere brusk og svakere muskler, og dermed er mindre beskyttet mot slitasje?

Men vi vet også at gikt er forbundet med betennelse. Kanskje skyldes problemene kronisk betennelse som følge av både inaktivitet, usunn mat med mye raffinerte karbohydrater og mer kroppsfett, spekulerer Wallace og kollegaene.

Et fascinerende faktum er at den store økningen i artrose skjedde i samme tidsrom som økningen i en rekke andre lidelser med uklare årsaker, som høyt blodtrykk, hjertesykdom og diabetes 2. Kan de ha samme opphav?

Flere svakheter

Spørsmålene er mange. Og forskerne selv påpeker at denne undersøkelsen har flere svakheter.

Det er for eksempel mulig at samlingen med skjeletter ikke er representativ for befolkningen flest. Det kan også hende at den BMIen som ble rapportert på dødstidspunktet ikke er representativ for hvor tungt dette mennesket var igjennom resten av livet.

Det er også mye vi ikke vet om livsstilen og den sosiale statusen til disse menneskene.

Likevel mener Wallace og kollegaene at konklusjonen består: Ett eller annet – mer enn bare økende gjennomsnittsalder og overvekt – gjør at flere får kneartrose i dag. Og forsker vi mer for å finne ut hva disse ukjente årsakene er, kan vi kanskje også forebygge mye ubehag og uførhet i framtida.

Referanse:

Ian J. Wallace m. fl., Knee osteoarthritis has doubled in prevalence since the mid-20th century, PNAS, august 2017. Sammendrag.