Hvorfor forsker du på underliv?

Sex etter operasjon og prostatakreft. Forskere forteller om sin vei til underlivene.

Publisert
- Som gynekolog kommer jeg veldig nær hvordan livet fungerer, sier Risa Lonnee-Hoffmann. I hånden holder hun et instrument som brukes til innvendig ultralyd. (Foto: Eikland)
- Som gynekolog kommer jeg veldig nær hvordan livet fungerer, sier Risa Lonnee-Hoffmann. I hånden holder hun et instrument som brukes til innvendig ultralyd. (Foto: Eikland)

Hvorfor velger noen å bli forsker, og hvordan velger de blant alle de tingene man kan forske på?

Forskning.no har tatt en prat med en gynekolog og en urolog, om hva som pirret deres nysgjerrighet.

Gynekologi er læren om de kvinnelige kjønnsorganene, og urologi er læren om urinveiene, nyrene og de mannlige kjønnsorganene.

Gynekologen

- Da jeg var liten ville jeg bli biolog eller dyreforsker, forteller Risa Lonnee-Hoffmann.

Hun er overlege i gynekologi og fødselshjelp, og stipendiat ved Det medisinske fakultet ved NTNU i Trondheim.

Forskningen startet hun med litt tidligere enn forskere flest.

Syv år gammel gjennomførte hun flere observasjonsstudier av dyr:

- Jeg observerte mus, og telte hvor mange barn de fikk og hvor lenge det var i mellom hvert barn.

Resultatene noterte hun i en liten bok.

Studieobjekter var lett tilgjengelig for den lille forskeren, ettersom familien hennes hadde mange ulike kjæledyr.

Biologinysgjerrigheten beholdt Lonnee-Hoffmann opp i voksen alder, og det var den som gjorde at hun valgte legestudier etter videregående:

- Det var egentlig ikke for å hjelpe mennesker, men fordi jeg var veldig nysgjerrig på hvordan ting fungerer, spesielt i kroppen og naturen.

Det som fenget henne mest i studietiden var kirurgi og fødsler:

- Man er så nær livets opphav, der livet starter. Hele veien fra før man blir gravid, og frem til fødsel.

- Jeg merket også underveis at jeg kom godt overens med mennesker, spesielt kvinner, og derfor ble jeg gynekolog.

I dag forsker hun på seksualitet. Mer spesifikt hvordan en operasjon påvirker seksuallivet.

Bedre sex

Risa Lonnee-Hoffmann er overlege i gynekologi og fødselshjelp, og stipendiat ved NTNU. (Foto: privat)
Risa Lonnee-Hoffmann er overlege i gynekologi og fødselshjelp, og stipendiat ved NTNU. (Foto: privat)

Hun har for eksempel undersøkt seksualiteten hos kvinner og partnerne deres etter fjerning av livmor, i en studie fra 2007.

- Den gangen var dette et større inngrep enn det er i dag, presiserer hun.

Resultatene viste at mennene kjente forskjell etter operasjonen.

- De kjente ofte at noe manglet hvis også livmorhalsen var fjernet. Men selv om de kjente forskjell syntes de sexen var bedre, fordi kvinnene ikke hadde blødninger eller smerter lenger, forteller overlegen.

Hun synes seksualitet er spennende å forske på, fordi hun mener det handler om livets kjerne.

Mangler menn

- Og fordi jeg la merke til at mennenes tanker og opplevelser manglet i slike studier, legger hun til.

Gynekologen er derfor i gang med en ny, lignende par-studie som den tidligere nevnte studien:

- Når kvinner har født flere barn kan de få fremfall av skjedevegg og livmor og få urinlekkasje, forteller forskeren.

Dette kan opereres med noe som vanligvis er et mindre inngrep.

Lonnee-Hoffmann forteller at rundt femten prosent av kvinner i vestlige land opereres for dette problemet.

Overlegen vil altså finne ut hva denne operasjonen gjør med seksuallivet til parene.

Hvis du også vurderer å lete etter livet store spørsmål i kjønnsorganer og sex, kan du spenne fast skolesekken.

Snarvei til forskningen

Selv om Lonnee-Hoffmanns vei mot forskningen har gått via behandling av pasienter, finnes det i dag andre veier å gå.

Du kan for eksempel starte rett på forskerlinjen på medisinstudiene. Da går du snarveien om mange års praksis i klinikk før du kan forske.

Lonnee-Hoffmann synes ikke dette nødvendigvis er den beste løsningen.

- Det positive med en slik vei er at det kan det være vanskelig å komme inn i statistikk, tall og metoder, slikt man trenger i forskningen, hvis man først har jobbet mange år klinisk.

- Men for meg personlig er jeg glad for at jeg er kliniker i bunnen. Det er der interessen for forskningen har oppstått. Du får ikke den samme innsikten av kun å lese i bøker, mener hun.

Når forskning.no ber henne trekke frem noe spesielt fra sitt felt, forteller hun om tissing ved sex.

Null stress

I følge forskeren er urinlekkasje noe som rundt tyve prosent av kvinner over 40 som har født barn opplever, og plages av.

- Men det vi ikke hører så mye om er at nesten halvparten av dem også har urinlekkasje under samleie.

- Kvinner snakker ikke om det, sier forskeren.

Hun tror det kommer av at mange synes at det er veldig sjenerende.

Det er ikke store mengder tiss det er snakk om, men gynekologen forteller at det plager kvinnene allikevel.

En trøst er derfor kanskje at mennene til disse kvinnene ikke synes det er noe stress.

- Når vi snakker med partnerne til kvinnene som sier at de har urinlekkasje under samleie svarer halvparten at de merker urinlekkasjen, men nesten ingen av dem synes at dette er noe problem, forteller Lonnee-Hoffmann.

Urologen

- Urologi er ganske variert. Jeg jobber med både menn og kvinner, yngre og eldre, og kreft og ikke-kreft, forteller Helena Bertilsson.

Bertilsson er overlege i urologi, og forsker ved St.Olavs hospital.

Hun visste at hun ville jobbe med kirurgi, og valgte urologien nettopp på grunn av at det er et stort fagfelt.

I dag jobber hun mest med prostatakreft, mannens vanligste form for kreft.

Hvert år får omtrent 4300 norske menn denne diagnosen.

- Det er flere enn om du legger sammen lungekreft, tykktarmskreft og endetarmskreft, forteller overlegen.

Hun ønsker mer åpenhet rundt denne kreften:

- Kvinnens vanligste kreftform, brystkreft, kan man snakke om i samfunnet. Mens mannens vanligste kreftform, prostata, ikke prates om like åpent.

Hun legger imidlertid til at hun merker at det blir mer og mer åpenhet rundt prostatakreft.

Så, hvordan ser arbeidsdagen til urologen ut?

Tre operasjoner om dagen

- Nå har jeg akkurat kommet fra operasjonsstua hvor jeg har vært nesten i hele dag, sier Bertilsson til forskning.no.

Hun har operert prostatakreftpasienter med kikkehullsmetode, blant annet med hjelp fra en operasjonsrobot.

- Og så spiser jeg litt lunsj, og så er det ny pasient.

Her ser vi operasjonsstua ved St.Olavs Hospital, hvor Helena Bertilsson tilbringer mange jobbdager. (Foto: Frode Nikolaisen)
Her ser vi operasjonsstua ved St.Olavs Hospital, hvor Helena Bertilsson tilbringer mange jobbdager. (Foto: Frode Nikolaisen)

Hun kan ha opp til tre operasjoner på en dag sammen med resten av prostatateamet.

Hvorfor valgte du å forsker på akkurat dette?

- Kreft er jo et lite mysterium fortsatt. Dette er som sagt den vanligste formen for kreft hos menn, og det er allikevel mye vi ikke vet.

Selv forsker hun på metoder for å kunne avgjøre raskere hvem som trenger operasjon.

Når forskning.no ber Bertilsson trekke frem noe fra sitt felt, forteller hun om symptomer som kan få friske menn til å tro de har kreft. (Foto: Jørn Ove Sæternes)
Når forskning.no ber Bertilsson trekke frem noe fra sitt felt, forteller hun om symptomer som kan få friske menn til å tro de har kreft. (Foto: Jørn Ove Sæternes)

De som opereres kan miste potensen og få urinlekkasje, derfor er det viktig å vite hvem som kan leve et like langt liv uten operasjon. 

- Og vi må finne ut dette før kreften eventuelt sprer seg, sier overlegen.

Praktisk fag

Akkurat som gynekologen har også urologen gått den lange klinikerveien mot forskningen. 

- Jeg tror jeg har brukt 24 år, når jeg teller med studiene, turnus, kirurgifag, spesialisering i urologi og så noen års jobbing med doktorgradsprosjektet, ler hun.

Men selv om veien er lang, bør det ikke avskrekke den som brenner for å bidra til å finne svar på kreftmystikken.

For du er ikke låst til skolebenk og bøker i alle disse årene. 

- Kirurgi er et praktisk fag, et håndtverk, og jeg jobbet halv stilling med dette mens jeg forsket til doktorgraden, forteller overlegen.

Symptomer som skremmer

- Man vet at mannen har prostata, men mange vet ikke helt hva den gjør, sier urologen.

En tredjedel av sædvolumet er væske fra prostataen som gir spermen energi, fordi den inneholder et stoff, citrat, som gjør at de svømmer bedre, og dermed bedre fertilitet. Og prostataen ligger rundt urinrøret.

Hvis mannen har kreft i prostataen er gjerne det første han merker at det er dårlig kraft i tissestrålen, slik at det tar lengre tid å tømme blæren.

- Det kan også gjøre at man må tisse oftere, legger forskeren til.

Men dette kan også skje uten at det er noen kreftfare.

For prostatakjertelen vokser med alderen.

- Så vår oppgave er å prøve å skille om det er en slik godartet forstørrelse, eller om det er en svulst som gjør at du får disse symptomene, sier Bertilsson.