Det viser et doktorgradsarbeid utført av cand. med Signe Søvik ved Ullevål universitetssykehus i Oslo. Søvik har testet fullbårne og friske nyfødte over en periode opptil ti uker. Hun delte babyene i to grupper, de som var født av røykende mødre og de som ikke hadde fått i seg nikotin under fosterlivet.

Hemmer veksten av lungene

- Det var en helt tydelig gruppeforskjell. Forskjellene kunne være 10-15 pust i minuttet, og det er et veldig tydelig gjennomsnittlig utslag, sier Søvik til NTB.

Det er kjent fra før at nikotin hemmer veksten av lungene og gir færre luftveisforgreninger og trangere luftveier.

Det er så vidt Søvik kjenner til første gang det er gjort slike undersøkelser på nyfødte i Norge.

- Vi har utviklet en ny metode for å studere mekanismene som regulerer hvor raskt og dypt spedbarn trenger å puste for å få nok oksygen og forhindre opphopning av CO2 fra kroppens forbrenning, sier Søvik.

To første uker

Friske spedbarn begynner å puste straks de er født, men overgangen fra livmor til luft er stor.

Barnas evne til å reagere med å puste raskere og dypere etter behov, øker etter hvert. Det var særlig de to første ukene etter fødselen at spedbarna av røykende mødre hadde et raskere og mer overfladisk pustemønster enn de andre barna.

- Ved tomåneders alder var det ingen signifikant forskjell i gruppene, men jeg understreker at dette var en forholdsvis liten forskningsgruppe, sier doktoranden.

Kan justere

Med en velutviklet pustekontroll kan spedbarn automatisk justere pustearbeidet i forhold til omgivelsene. Svekket eller forsinket modning av pustekontrollen kan tenkes å være en av årsakene bak pustestopp under søvn og enkelte tilfeller av krybbedød.

(NTB)