I en vakker blomsterhage skulle du kanskje ønske at sansene dine var enda sterkere, mens du kanskje heller hadde foretrukket at de var svakere, når venninnen din gir poden ny bleie på stuegulvet.

Hvor sterke alle de fem sansene våre er, varierer fra person til person, og forskning viser at vi faktisk kan trene dem opp på samme måte som vi trener opp andre ferdigheter.

Men betyr det at vi kan trene oss til supersanser?

Forskerne skal få svare på dette, men først skal vi til et sansespørsmål fra forskning.no-leser Trond Ivar Hansen:

Hva skjer egentlig i kroppen når man øver opp luktesansen?

Hjernen er viktigst

Det er ikke nesa som står i sentrum for forandringene når vi trener opp luktesansen, ifølge Clive Bramham, professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen.

- De viktigste endringene skjer i hjernen, sier han.

Hjernen vår er utstyrt med over hundre milliarder nerveceller. Hovedjobben deres er å formidle signaler, som sanseinntrykk.

Bramham forteller at nervecellene i hjernen kan endre både form og størrelse hvis vi øver opp sansene våre. Vi kan også trene oss til flere nerveceller.

I tillegg blir cellenes kommunikasjonsevner styrket når man trener sansene.

- Nervecellene kommuniserer via kontaktpunkter, disse kalles synapsene, forklarer Bramham.

Synapsene kan bli sterkere eller svakere, slik at evnen til å sende sansebeskjeden videre mellom nervecellene skrus opp eller ned. 

Forsker Hanna Mustaparta åpner hodet på levende nattsvermere for å studere akkurat dette fenomenet.

Likt som hos mennesker

Mustaparta er professor ved NTNU, og er ekspert på nevrobiologi hos insekter.

- Nervebanene og luktbanene hos insekter har likhetstrekk med våre, sier hun.

Ved å åpne hodet på levende nattsvermere av arten Heliothis virescense kan forskerne studere hele nervenettverket i en hjerne som er intakt.

Dermed ser de hvordan de enkelte cellene jobber og kommuniserer med hverandre.

• Les mer:I hodet på en svermer 

Gjentakelse styrker

- Når vi utsetter insektene for samme lukt flere ganger, ser vi endringer i den delen av hjernen der læringsprosesser skjer, forteller Mustaparta.

De har sett at det er synapsene, altså kontaktpunktene mellom nervecellene, som styrkes.

Som nevnt gir styrkede synapser mer effektiv kommunikasjonen mellom nervecellene, og mer skjerpede sanser.

Vi blir altså mer sensitive for den lukten vi har luktet før, slik at det skal mindre til for at vi får en reaksjon i hjernen som identifiserer lukten neste gang.

Øvelse gjør sansemester

Å utsette seg for nye og varierte sanseinntrykk er også en måte å øve opp sansene på.

Nye utfordringer fungerer altså like bra for å få bedre sanser som det gjør når man vil bli bedre i idrett, maling eller andre ferdigheter.

- Å øve opp sansene er noe vi driver med hele tiden, sier professor Bramham. 

- Når vi går tur i fjellet øver vi opp balanse og dybdesyn. De som bare går på flate gater vil ha dårligere balanse i ulent terreng.

- Det er det samme med musikk: Du må øve deg for å kunne gjenkjenne instrumentene, fortsetter han.

Men hvor langt kan vi egentlig tøye sansegrensene? Er det for eksempel mulig å øve seg til supersanser?

Ferdigheter har begrensninger

Forskernes svar er ikke oppmuntrende hvis du drømmer om å bli superhelt.

Bramham og Mustaparta er enige om at på samme måte som kroppen setter begrensninger for hvor høyt vi kan hoppe og hvor fort vi kan løpe, kan vi heller ikke trene oss til supersanser.

- Vi har et begrenset antall nerveceller og koblinger, og mengden sanseinformasjon vi kan lagre er også begrenset, forklarer Bramham.

- Det er individuelle forskjeller, legger Mustaparta til.

- Det er nok medfødte forskjeller her også, samtidig som utviklingen av sansene påvirkes av hva man utsettes for av sanseinntrykk som spedbarn, sier hun.

Hva med nesa?

- Skjer det noe i nesa når man øver opp luktesansen?

- I nesa skjer det noe vi kaller adaptasjon, men det er en litt annen prosess, svarer Mustaparta.

Hun forklarer at vi har sanseceller i nesehulen, disse kalles reseptorer på fagspråket.

Sansecellene reagerer med en gang de plukker opp en lukt, og sender så signaler om dette videre til hjernen.

Hvis lukten derimot vedvarer, går luktcellene lei, og gidder ikke sende det samme signalet om igjen og om igjen.

Det er dette som skjer når vi sier at vi har vent oss til lukten.

Men til spørsmålet om hva som skjer i kroppen når vi øver opp luktesansen, ligger svaret utelukkende i hjernen, ifølge forskerne.

- Når du lærer og skal bli mer bevisst på en lukt, skjer dette i hjernen, sier Mustaparta.

Dette gjelder ikke bare luktesansen. Prosessen er den samme med de andre sansene, og også når du lærer deg andre ting.

- Når du lærer noe styrker du synapsene, sier forskeren