Kroppen begynner å skille ut melatonin i timene opp til sengetid. Hvis du hører til den delen av befolkningen som er følsom overfor koffein, kan kveldskaffen forstyrre melatoninproduksjonen og forstyrre døgnrytmen. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Kroppen begynner å skille ut melatonin i timene opp til sengetid. Hvis du hører til den delen av befolkningen som er følsom overfor koffein, kan kveldskaffen forstyrre melatoninproduksjonen og forstyrre døgnrytmen. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Kveldskaffen utsetter søvnen med 40 minutter

Kaffe før sengetid forvirrer kroppens indre klokke. Det kan ha betydning for utviklingen av kreft og hjerte- og karsykdommer. 

Publisert

Kaffe og gener

Følsomheten for koffein varierer mye fra person til person. I den nye studien hørte alle de fem forsøkspersonene til den delen av befolkningen som er følsomme overfor koffein.

Koffein brytes først og fremst ned i leveren, av et enzym som finnes i en rask og en langsom variant. Om lag halvparten av befolkningen har en rask variant. Det kan også ha betydning for søvnen.

Fakta

Melatonin er et hormon som produseres i hjernens konglekjertel når det er mørkt. Når øyene utsettes for lys, reduseres produksjonen.

Konsentrasjonen av melatonin i blodet forteller celler og organer tidspunktet på døgnet. Det er viktig for de biologiske prosessene i celler og organer.

Søvn er avslappende. Men under søvnen har kroppen det travelt med å reparere cellene og nervesystemet, styrke immunforsvaret og produsere hormoner.

Et av de viktigste «natthormonene» er melatonin, som kroppen begynner å skille i ut timene fram til sengetid. Omkring klokken 2–3 er produksjonen på det høyeste.

Nå viser ny forskning fra USA at en av yndlingsdrikkene våre – kaffe – kan forstyrre produksjonen av melatonin.

Forskyver døgnet

Forskerne fant ut at en dobbel espresso før sengetid forskjøv forsøkspersonenes biologiske klokke, slik at utskillelsen av melatonin startet 40 minutter senere – og dermed nådde toppen 40 minutter senere om natten.

Det betyr at du faller i søvn 40 minutter senere. Og dermed trenger du å sove lengre morgenen etter.

– Man legger seg senere, rett og slett fordi man blir senere trøtt. Dessverre skal jo folk på skolen eller på jobben dag etter, og kan ikke sove lengre, sier seniorforsker Johnni Hansen fra Kræftens Bekæmpelse. Han har lest den nye studien, men har ikke deltatt selv.

– Alle cellene i kroppen din har en innebygget klokke. Melatonin bidrar til å synkronisere klokkene. Vi har lenge visst at man kan forskyve døgnrytmen hvis man blir utsatt for lys når det normalt er mørkt, men her viser forskerne at kaffe kan gjøre det samme. Det er første gang denne sammenhengen påvises for mennesker.

Følsomme for koffein

Forskerne holdt fem forsøkspersoner under streng overvåking i 49 dager. Noen dager ble de utsatt for koffein like før sengetid, andre ganger for placebopiller som ikke inneholdt noen stimulans. Studien var dobbeltblind, slik at verken deltakerne eller forskerne visste hva de fikk fra dag til dag.

Alle forsøkspersonene tilhørte den delen av befolkningen som er genetisk disponert for å være følsomme overfor koffein. Det gjelder om lag halvparten av oss.

De fleste av disse har oppdaget at det er en dårlig idé å drikke kaffe før sengetid, mener professor Lars Ove Dragsted, som er seksjonsleder ved institutt for idrett og ernæring ved Københavns Universitet.

– Ja, hvis du er følsom for kaffe og drikker to kopper espresso like før sengetid, får du problemer med å sove. Det er vel ikke så overraskende, sier Dragsted, som har skumlest den nye studien.

Påvirker døgnrytmen

Studien er likevel verdifull, sier Dragsted. Det er nemlig første gang forskere har vist hvor stor effekten av koffein er. Effekten er om lag halvparten av det å bli utsatt for tre timer med skarpt lys like før sengetid. Det er ifølge forskerne en kraftig effekt.

– Det er en god undersøkelse, som er veldig grundig kontrollert, og det kommer fram noen interessante tall, sier Dragsted.

Han påpeker dessuten at det er snakk om veldig begrenset antall forsøkspersoner, og det er en klar svakhet ved studien.

– Personmaterialet er litt lovlig lite. Det ville vært bedre å ha litt flere forsøkspersoner og heller la forsøket vare litt kortere.

Kaffe, alkohol og store måltider

Resultater er ikke noen overraskelse for professor og overlege Kjeld Hermansen, som var hovedforfatter på artikkelen «Kaffe, sundhed og sygdom» som i 2012 ble utgitt av Vidensråd for Forebyggelse. Professoren møter ofte pasienter som har problemer med å sove.

– Vi vet at koffein påvirker søvnen, sier Hermansen.

– Hvis det kommer pasienter som vil ha sovemedisin, så hender det de bare kan slutte å drikke kaffe sent ettermiddagen. De bør heller ikke innta alkohol eller spise store måltider like før sengetid, sier Hermansen, som er klinisk førsteamanuensis ved institutt for klinisk medisin ved Aarhus Universitet. I 2015 var han dessuten medforfatter på kunnskapsrådets rapport om søvn.

Forskyve døgnrytmen

Johnni Hansen mener den nye studien inneholder interessante nyheter. Den viser at koffein har samme virkning som lys har, og det er en annen mekanisme enn den oppkvikkende effekten vi normalt forbinder med kaffe, sier han.

– Koffein kan faseforskyve døgnrytmen på samme måte som lys, og det kan ha innvirkning på biologien vår. Det kan oppstå en desynkronisering mellom kroppens sentrale klokke – en gruppe celler midt i hjernen som har nerver til øyene – og klokkene i andre celler og organer. Det har vist seg å kunne påvirke utviklingen av visse sykdommer, inkludert kreft.

Han understreker at den nye studien ikke belyser denne desynkroniseringen, men han mener det er en viktig grunn til å forske på menneskets døgnrytme.

– Døgnrytmen kan ha implikasjoner for kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Denne mekanismen kan bidra til forståelsen av døgnrytmens biologi.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Translational Medicine.

Referanse:

Tina M. Burke m.fl.: Effects of caffeine on the human circadian clock in vivo and in vitro. Science Translational Medicine, september 2015. DOI: 10.1126/scitranslmed.aac5125. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.