Å ha blitt utsatt for overgrep i barndommen gir en markant økt risiko for å utvikle fedme som voksen. Det viser en studie som er utført av forskere ved Karoliska Institutet i Sverige. 

Studien er en stor analyse av 23 tidligere utførte studier, og omfatter totalt 112 000 deltagere. Den ble nylig publisert i tidsskriftet Obesity Reviews. 

- Studien viser tydelig at vanskelige livshendelser setter spor som viser seg først mye senere i livet, sier Erik Hemmingsson, forsker ved institutt for medisin og leder for overvektssenteret ved Karolinska Universitetssykehus i Huddinge.

Psykiske og fysiske overgrep

Sammen med kolleger har han regnet seg fram til at risikoen for fedme var 34 prosent høyere hos voksne som ble utsatt for overgrep som barn, enn hos andre voksne. 

Oppdelt i ulike typer overgrep, viser studien at fysiske overgrep i barndommen økte risikoen for fedme med 28 prosent. Seksuelle overgrep økte risikoen med 31 prosent. De som hadde opplevd følelsesmessige overgrep, fikk 36 prosent høyere risiko for fedme enn andre. Barn som hadde blitt utsatt for generelle overgrep, fikk 45 prosent høyere risiko for fedme i voksen alder.

Størst påvirkning hadde alvorlige overgrep, som økte risikoen med 50 prosent. Moderate overgrep økte risikoen med 13 prosent.  

– Dette tyder på en årsakssammenheng, der overgrepene er årsak til fedme, uttaler Erik Hemmingsson. Tidligere studier har vist at lav selvfølelse for barn spiller en rolle for utvikling av fedme som voksen. 

Påvirker appetittregulering, søvn og fluktmekanismer

Hvordan henger så traumatiske barndomsopplevelser sammen med fedme?

En teori går ut på at stressende barndomsopplevelser øker risikoen for fedme via psykologiske og emosjonelle faktorer. Denne modellen er også nettopp publisert. 

Mekanismene bak forløpet inkluderer økt stress, negative tanke- og følelsesmønstre og dårlig psykisk helse. Tidligere studier viser også at lite søvn kan forårsake fedme. 

- Disse faktorene har i sin tur påvirkning på appetittregulering, forstyrrelser i forbrenningen, fluktmekanismer, søvn, økt utsatthet for betennelser, påvirket immunforsvar og konsentrasjonsevne. Dette legger forholdene til rette for utvikling av fedme, sier Hemmingsson. 

Men han presiserer at det selvsagt finnes flere årsaker til fedme. Tidligere studier har blant annet vist at barn arver fedme. 

- Ikke alle som utsettes for overgrep utvikler fedme, og alle med fedme har ikke vært utsatt for overgrep. Vi skal også huske at overgrep mot barn er vanligere enn vi tror og behøver å løftes fram i lyset, sier han. 

For stort fokus på matinntak og mosjon

Hemmingsson håper at den nye forskningen kan være med på å bryte ned de mange fordommene som finns om overvektige.

- Fedme kommer an på utrolig mye mer enn at man har spist for mye og mosjonert for lite, ifølge våre studier, sier han.

Han mener vi i dag har et altfor ensidig bilde av både årsaken til og behandling av fedme, der vi nesten utelukkende snakker om kosthold og mosjon. 

For eksempel viser en annen, ny studie at amming kan redusere risikoen for fedme hos barn.

– Våre nye studier indikerer at vi må ha en mye mer helhetlig tilnærming til både behandling og forebygging av fedme, der vi inkluderer individets oppvekst samt psykologiske aspekter mye mer. Det handler for eksempel om selvbilde, tankemønster, følelsesmessige stressfaktorer og psykisk dårlig helse.

Hemmingsson mener det derfor kan være behov for psykoterapi eller kognitiv terapi for å oppnå effekter som påvirker fedmen. 

Kilde: 

Erik Hemmingsson, Kari Johansson m. fl.: Effects of childhood abuse on adult obesity: A systematic review and meta-analysis, Obesity Reviews. 

Erik Hemmingsson: A new model of the role of psychological and emotional distress in promoting obesity: conceptual review with implications for treatment and prevention. Obesity Reviews.