..ikke under akten, men under noe så uromantisk som en obduksjon. Funnet representerer det nyeste innspillet i en G-punktdebatt som til tider har gått hett.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
G-punktet
Kvinnens G-punkt skal ligge noen få centimeter inne i fremre vaginavegg.
Mange kvinner rapporterer at de kan få orgasme når dette punktet stimuleres.
Nesten like mange kvinner rapporterer at de ikke har funnet sitt G-punkt.
Blant leger og gynekologer finnes en del skepsis om G-punktet i det hele tatt eksisterer.
Punktet er oppkalt etter den tyske gynekologen Ernst Gräfenberg.
Begrepet G-punkt kom inn i populærkulturen tidlig på 1980-tallet, men ble straks kritisert av gynekologer.
Forskningen som den russiske gynekologen har gjort kan vanskelig fortelles som en vakker historie om jakten på en sagnomsust nytelseskilde. Dette kan vel kalles sexforskning på sitt mest sengefjerne.
Adam Ostrzenski ved Institute of Gynecology i St.Petersburg har rett og slett, lag for lag, dissekert skjedens fremre vegg hos en avdød 83 år gammel kvinne.
Der har han funnet det han mener er G-punktet. I en studie i tidsskriftet The Journal of Sexual Medicine beskriver han som en tydelig avgrenset, druestor sekkformasjon på skjedens fremre vegg, omtrent 1,65 centimeter i avstand fra øvre del av urinåpningen.
G-punktet avmystifiseres ytterligere med de nøyaktige dimensjonene det har fått i dette tilfellet; 8,1 millimeter i lengde, 3,6 millimeter i bredde og 0,4 millimeter i høyde, ifølge en pressemelding fra tidsskriftsforlaget.
Bedre forståelse?
Forlengelsen av G-punktet under overflaten var en elastisk struktur som, ifølge Ostrzenski, lå like under et lag med sterkt bindevev, og så ut til å ha potensial til å få en slags ereksjon, skriver Discovery News.
Ostrzenski mener kirurger tidligere ikke har lett dypt nok ned i vevet, til å finne det.
- Studien bekrefter den anatomiske eksistensen til G-punktet, som kanskje kan føre til den bedre forståelse av, og forbedring av kvinnelig seksuell funksjon, sier han i pressemeldingen fra forlaget.
Funnene er møtt med skepsis fra en del fagfolk, som for eksempel sexforsker Debby Herbenick fra Indiana University, Bloomington i USA.
- Vi lærer studentene å snakke om ting som taler for det, eller som gir hint om det.
- Så kommer plutselig denne studien som bokstavelig talt hevder å ha funnet denne anatomiske enheten i en enkelt 83 år gammel kvinnes tilfelle, og vi vet ikke engang om dette området noen sinne opplevdes følsomt for henne, sier Herbenick til Discovery News.
Opphetet debatt
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
En del kvinner mener å ha funnet et G-punkt. Samtidig har mange, antakeligvis litt færre enn halvparten, har aldri kjent snurten av det.
Og det var nettopp kvinners egne opplevelser, i motsetning til den rent anatomiske sannheten, som var franske sexologers fanesak i en opphetet runde av den forskningsbaserte G-punkt-debatten for to år siden.
forskning.no refererte da et intervju som Washington Post gjorde med gynekologen Odile Buisson:
- Hvis en kvinne sier noe føles godt akkurat der, bør forskerne gi henne mer oppmerksomhet, ikke mindre, sa Buisson da.
Utgangspunktet for debatten var en britisk studie, der forskere hadde spurt kvinnelige tvillingpar om hva slags hell de hadde hatt i G-punktjakten.
Hvis punktet fantes, regnet forskerne med at tvillinger stort sett ville ha det samme jaktutbyttet. Det hadde de ikke, og forskerne konkluderte derfor med at det ikke finnes noe fysiologisk grunnlag for å hevde dets eksistens.
I 2008 derimot, hevdet forskere ved University of L'Aquila i Italia å ha funnet G-punktet, den gangen med ultralyd, men de mente samtidig å se at godet var ujevnt fordelt på kvinner.
I denne studien samlet forskerne 20 kvinner, hvorav ni hadde opplevd vaginalorgasme, til en ultralydseanse.
På ultralydbildene mente de å kunne se at vevet i skjeden mellom vagina og urinrøret var tykkere hos kvinnene som fortalte at de kunne få vaginalorgasme.
Denne studien var omstridt.
Hvorfor så viktig å bekrefte g-punktet?
Dette fokuset på å finne et konkret punkt i skjedeveggen, som ble utgangspunktet for G-punktdebatten som raste i 2010, ergret ikke bare franske forskere, men også den norske legen og sexologen Espen Esther Pirelli Benestad.
Han sammenlignet det med å skulle lete etter den menneskelige samvittighet, overfor forskning.no.
- Selv om en rekke mennesker ved gjentatte anledninger har hatt sterke følelser knyttet til sin samvittighet, er det ennå ingen som med sikkerhet har kunnet påvise samvittighetens anatomiske plassering.
- Kanskje samvittigheten rett og slett ikke eksisterer som annet enn en subjektiv illusjon. Alle historiene om samvittighetens virkninger i oss, blir med det for myter å regne.
Annonse
- Om det nå skulle være slik med G-punktet også – at det bare er en subjektiv, nytelsesframbringende illusjon et par, tre centimeter inne i skjedens fremre vegg, gjør vel ikke det fornøyelsen verken større eller mindre for dem som vet å gjøre det beste ut av illusjonen, sa Pirelli Benestad til forskning.no i 2010.
Kanskje vil den nye, mulige stadfestelsen av en nytelseskilde på skjedens fremre vegg blåse liv i G-punktdebatten nok en gang.
Men uansett hva forskerne måtte mene og diskutere om G-punktet, vil verdens kvinner fremdeles fortsette å ha fullstendig individuelle opplevelser, eller fraværende opplevelser, av det.
